Om Hitler og sauen Dolly

Det gjelder å rydde opp i begrepene: terapeutisk kloning er en type kloning som går ut på å bruke stamceller for å få fram celler og vev til pasienter som trenger det. Måten man gjør det på, er å ta et befruktet egg – som hentes fra fertilitetsklinikkene, fjerne alt DNA’et fra dette egget og […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det gjelder å rydde opp i begrepene: terapeutisk kloning er en type kloning som går ut på å bruke stamceller for å få fram celler og vev til pasienter som trenger det. Måten man gjør det på, er å ta et befruktet egg – som hentes fra fertilitetsklinikkene, fjerne alt DNA’et fra dette egget og sprøyte inn nytt DNA fra den aktuelle pasientens kroppsceller. Så lar man denne celleklumpen vokse noen uker, og vips så kan man produsere vev og celler; som for eksempel hudceller, hjertemuskelceller eller nerveceller. Og det geniale er, noe som er vitsen med hele kloningen, at disse cellene er kompatible med mottakercellens genetiske komposisjon.

Reproduktiv kloning følger samme framgangsmåte. Men istedet for å ødelegge celleklumpen – som for mange er å ta et liv – og bruke stamcellene som utgangspunkt for medisinsk behandling, tar man det befruktede egget med det endrede DNA’ et og putter inn i en livmor. Hvis det er slik at det befruktede egget har fått alle sine nye kromosomer fra én av foreldrene, så vil man rett og slett lage en genetisk kopi av dette mennesket. I fremtiden ligger også en mulighet – teoretisk foreløpig – til å blande kromosomer fra mor og far, og på den måten unngå å skape en genetisk duplikasjon.

Men det er ingen behandling som tilbys barnløse i dag. Derimot tilbys de en reproduktiv kloning av første type, med andre ord å skape en genetisk duplikasjon av et levende menneske. I løpet av noen uker vil de første forsøkene starte, og hundrevis av kvinner står i kø for å få implantert befruktede egg med eget DNA.

Det handler om barnløshet, og det faktum et mange sterile par har et ønske om å få «egne» barn, med den samme genetiske sammensetningen som (en av) foreldrene. Teknikken ligger der allerede, markedet – i form av etterspørsel – ligger der, og det eneste som har manglet til nå, er tilbudet.

Men nå mangler ikke det lenger, heller.

På en konferanse i Washington nylig, sto en rekke forskere fram og forkynte at de i løpet av noen uker vil starte de første forsøkene på å klone et menneske. Blir de hindret i å gjøre det i sine respektive land, så vil de simpelthen lease en båt og dra ut i internasjonalt farvann og ta imot pasientene sine der.

En av disse legene er den italienske forskeren Severino Antinori, som mener ufrivillig barnløshet er en sykdom og at alle har rett til å få barn. Antinori driver en klinikk for barnløse i Lexington i Kentucky, og hevder han har 1300 par på venteliste i USA og 200 par i Italia som alle ønsker seg et klonet barn.

Antinori har nå fått beskjed fra italienske myndigheter om at han vil bli nektet videre praksis i Italia dersom han velger å sette igang programmet. Enda strengere straffereaksjoner kan han vente seg i USA, der Representantenes Hus nylig vedtok forbud mot alle typer kloning, inkludert til medisinsk bruk. Antinori har gjort det klart at han ønsker å fullføre prosjektet uansett, og at dette vil skje «i et land ved Middelhavet.» Det har tatt forskere og politikere på sengen, og Frankrike og Tyskland har nå gått sammen om en felles appell til generalsekretæren i FN, Kofi Annan, om å forby all kloning av mennesker på verdensbasis.

Noe som kan bli en vanskelig affære, siden den type lovgivning helt klart ligger innenfor strengt nasjonale rammer.

Men saken har blitt en varm, politisk potet for en rekke parlamenter rundt om i verden, som har til vurdering lovforslag om å tillate terapeutisk kloning. Det rykende ferske, amerikanske vedtaket – fra den 31. juli i år – forbyr både terapeutisk og reproduktiv kloning, og setter også svært strenge strafferammer for overtredelse av loven; opp mot ti års fengsel og bøter som kan overstige en million dollar. Det har fått de vitenskapelige miljøene til å true med «hjerneflukt» fra USA til andre land som har en mer liberal lovgivning, og dessuten ført til mye juridisk hjernespinn om ikke dette også vil innebære at USA må sette foten ned for innførsel av nye medisiner basert på terapeutisk kloning.

Og der står saken inntil den kommer opp i Senatet.

Andre land har gjort det annerledes, med forbud mot reproduktiv kloning men åpning for terapeutisk kloning. Det er for eksempel situasjonen i Storbritannia, som tar mål av seg til å bli den ledende forskernasjonen på dette feltet. Også i Norge vil man kanskje lande på et sånt kompromiss, etter at bioteknologinemnda rådet Stortinget til å tillate kloning i medisinsk øyemed mens den uttrykkelig satte foten ned for reproduktiv kloning, slik hele EU-området gjorde allerede i 1998.

Ellers er det et virvar av nasjonale rettsregler på dette feltet, fordi terapeutisk kloning ligger i en naturlig forlengelse av annen forskning på og bruk av stamceller og fordi reproduktiv kloning blir praktisk mulig med én gang terapeutisk kloning er tillatt. For de fleste handler det om etikk og moral, og om hvilke midler som skal hellige hvilke mål, samt hvor grensen går mellom forskning på stamceller fra befruktede egg, fostre eller voksenpersoner på den ene siden, og alle typer kloning på den andre.

Og så handler det også om hva slags menneskelige misfostre forskerne skal ha lov til å produsere i et slags gedigent «prøving-og feiling-eksperiment.» For hvordan var det egentlig med denne sauen Dolly?

De klarte det, de forskerne i Skottland som i 1997 triumferende kunne meddele verden at det første vellykkede, klonede dyret var født. Men sjansen for å lykkes med kloning er foreløpig ekstremt liten. Selv i klonede dyr som tilsynelatende ser helt normale ut kan det ligge svære abnormiteter under overflaten. På det nåværende tidspunkt er det ingen som vet om kloning vil føre til normale eller abnorme individer.

Det handler om at praksis gjør perfekt, sier forskningsdirektør Alan Colman i PPL Therapeutics i Skottland til International Herald Tribune. Men før man kommer så langt, er det mange aborter og mange misfostre som kan se verdens lys…

---
DEL

Legg igjen et svar