Om ulikheten mellom menneskene og maskinene

Werner Herzog utforsker og utfordrer internett – som den drømmende dokumentaristen han fortsetter å være.  

Endre
Underviser filmvitenskap på NTNU Epost endreeid@gmail.com

Lo and Behold, Reveries of the Interconnected World (2016)
Regi: Werner Herzog

 

I Jean-Jacques Rousseus Om ulikheten mellom menneskene (1755), en forestilt utviklingshistorie om mennesket, hevder han at det ikke er tankeevnen som skiller mennesket fra dyrene, men vår særegenhet som fritt vesen. Denne fornemmelsen skulle bli viktig for romantikerne på 1800-tallet, som reagerte på opplysningstidens gudedyrking av menneskets fornuft.

Hadde ikke de store seirene i opplysningstiden – opplysningen om falskheten i religiøse dogmer og det frigjørende ved tankens kraft – gått på bekostning av oppmerksomheten for det intuitive, følsomme og drømmende som også preger menneskets verden? Dette mente mange av kunstnerne i det som har blitt kalt den romantiske revolusjonen (som startet rundt 1790), og som initierte et nytt fokus på en kreativ irrasjonalitet – som kjærlighet, lidenskap, galskap og drømmer – som kunne sprenge forstandens horisonter og avløse oss fra en «sunn fornuft» som begrenset vår frihet.

Den tyske filmskaperen Werner Herzog har siden 1960-tallet laget visjonære filmer som har videreført en slik romantisk sensibilitet. Der tyske etterkrigsregissører som Rainer Werner Fassbinder, Hans-Jürgen Syderberg og Alexander Kluge hadde en utstudert intellektuell og eksplisitt politisk tilnærming til filmskaping, har Herzog i større grad omfavnet et mer intuitivt, fysisk og poetisk filmspråk som utforsker menneskets irrasjonelle visjoner og drømmende lengsler i et barskt og ofte likegyldig klima.

Ekstatisk sannhet. For Herzog har det vært viktig å søke «friske bilder» (som han beskriver det i Herzog on Herzog, Paul Cronen, 2002) i en verden stappfull av klisjeer. Han har interessert seg for mennesker som er utforskende, seende og tenkende gjennom sin naive, av og til døvstumme trasking, gjennom sitt lidenskapelige og drømmende åk: På sine reiser rundt om i verden – mest kjent er nok innspillingen av Fitzcarraldo i den peruanske jungelen – har filmskaperen søkt det han omtaler som en «ekstatisk sannhet». Sannheten ligger ikke i dokumentaristens observasjon eller i den skrivebordintellektuelles analyse – den må manes frem av en vandrende mystiker og konstrueres av en samvittighetsfull poet.

I sin siste film, Lo and Behold – Reveries of the Interconnected World (2016), som er en dokumentar om internett, møter og problematiserer denne herzogske følsomheten et informasjonsklima der kunstige intelligenser i økende grad organiserer verden. Filmen er delt opp i ti kapitler, og lar et mangfold av internettets forskere, brukere og ofre komme til orde. Den er både skeptisk, humoristisk og entusiastisk i sin undersøkelse av internett som fenomen, og ikke minst insisterende tragisk i sitt portrett av et delvis blasert og hardhjertet informasjonssamfunn.

Noen vil helt klart le, men Herzog makter å formidle en aktverdig og resolutt empati i møtet med det ekstreme.

«Naturens skrik.» I en av Herzogs mange uforglemmelige 70-tallsfilmer, The Enigma of Kaspar Hauser (1974), ser vi et samfunn og dets syn på naturen gjennom det ukultiverte blikket til et menneske som har sittet innesperret i en grotte hele sitt liv. Vitenskapens beregninger, kalkulasjoner og forståelsesrammer så vel som kulturens kutymer er ham totalt fremmed. Han ser verden med et blikk hvori et rullende eple kan hoppe over en grein på stien; for Kaspar Hauser er antropomorfisering (menneskeliggjøring av naturen) en naturlig væremåte, ikke en kulturell konstruksjon eller feilberegning.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here