Om proletariatets diktatur


Dette innlegget har til hensikt å vise hvorfor det var en politisk feil av SUF å programfeste proletariatets diktatur.

Forfatter, professor. (1938–2017) Siden 1960-årene vært en av Norges fremste sosialteoretikere og intellektuelle, som bl.a. har gitt viktige bidrag til den såkalte positivismedebatten og vist en kritisk profil i sine skrifter.
Email: dagosterberg@gmail.com
Publisert: 2018-11-01

Orientering 16. november 1968

Jeg vil med det samme gjøre det klart at jeg her tar for gitt at sosialismen ikke lar seg gjennomføre gjennom parlamentsflertall. Den begrunnelsen som Svein Johansen ga for denne påstanden i nr. 38, kan regnes som tilstrekkelig, på ordskiftets nåværende trinn.

1

La utgangspunktet være Lenin og hans bok fra 1917 om «Staten og revolusjonen». Overflatisk sett er det om å gjøre for Lenin å overbevise tilhengerne av «fredelig overgang til sosialismen» om at en slik overgang er umulig, og at proletariatets diktatur vil være et nødvendig mellomstadium. Men dypere sett gjelder det å «agitere», det vil si bestyrke eller få frem kamplysten hos sosialismens tilhengere. Det er dette som forklarer den hissige tonen i boka: Den skal bidra til å fremkalle eller styrke de subjektive betingelsene for gjennomføringen av en voldspreget revolusjon med påfølgende proletar-diktatur.

En av disse subjektive betingelsene er et sterkt og varig hat til den herskende klassen og dens ledende sjikt. For proletariatets diktatur vil i hovedsaken si en instituert terror mot virkelige og mulige motstandere av den gjennomførte revolusjonen. Tilstedeværelsen av et sterkt og varig hat er uten tvil en betingelse for å kunne makte å gjennomføre en terrorvirksomhet.

Nå viser jo hatet i likhet med enhver annen følelse hen til en objektiv situasjon som den er et svar på. Et ekte hat er et svar på en hatefull situasjon. Å hate er til syvende og sist å ønske at den eller de som blir hatet skal dø eller utslettes, og hatet, dvs. erfarer at noe eller fordi en selv erfarer seg som hatet, dvs. erfarer at noen eller noen tilstreber ens egen utslettelse.

Abonnement kr 195/kvartal

Lenin var i en objektivt hatefull situasjon. Fra tsarens politi skjøt hans bror, var han i en situasjon hvor han og hans venners politiske virksomhet var bokstavelig talt livsfarlig. Som politisk fange lærte Lenin på kroppen å kjenne den politiske ufriheten i Russland, lærte å hate. Tsar-styret sådde vind og høstet revolusjonsstormen. (Omtrent det samme kunne sies om Batista-styret og Fidel Castro.) Lenin visste om seg selv at han kunne makte å gjennomføre en revolusjon og en terror mot de kontrarevolusjonære, og kunne for sin egen del trygt programfeste proletariatets diktatur.

2

Derimot er det over evne av SUF å programfeste proletariatets diktatur. Den objektive politiske situasjonen i …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?