Bestill høstutgaven her

Om fascisme og funksjonalisme

Er fascismen i vår tid reaksjonær eller hypermoderne?

Fascismens mest iøynefallende betydning var dens voldelige antikommunisme og hat til liberal rasjonalisme: Mytisk og truende manet den til samling på tvers av klasseskillene – og ble et meget slagkraftig «tredje alternativ».

Men etter som tiden går, trer en annen betydning av fascismen i forgrunnen – nemlig som et hardhendt forsøk på å gjøre kapitalismen funksjonell. Inndelt i bransjer, styrt av en sterk statsmakt hvor fagkunnskapen hadde en viktig plass, skulle økonomi og politikk smeltes sammen til et produktivt funksjonærsamfunn, «den korporative stat».

Denne tolkningen får en sterk bekreftelse gjennom minneboken til Albert Speer, Hitlers arkitekt og senere hans krigsminister. For her møter vi en helt annen Hitler enn den sedvanlige brøleapen som fikk folkemasser til å syde ved å spille, som man sier, på deres irrasjonelle følelser. I stedet tegnes et bilde av amatør-arkitekten med storslagne byggeplaner for Berlin og andre tyske byer, av en mann som gjennom den tekniske forskning vil gjøre Tyskland til det fremste land i verden. Ja, det antydes at Hitler selv brydde seg lite om «Blut und Boden»-ideologien fordi han hadde annet å tenke på.

Det er jo også verdt å fremheve hvordan nasjonal-sosialismens drømmer om å skape «der grosse Wirtschaftsraum», et stort økonomisk rom, foregriper det Fellesmarked som ble opprettet ved Roma-traktaten, som påvist i tidsskriftet «Kontrast» for en tid tilbake.

I denne belysning virker det vi kaller fascisme og nazisme ikke som svart reaksjon, som et forsøk på å knuse det nye i blindt raseri. Fascismen kan tvert imot virke moderne, ja, hyper-moderne, beslektet med samfunnsordningen . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Dag Østerberg
Forfatter, professor. (1938–2017) Siden 1960-årene vært en av Norges fremste sosialteoretikere og intellektuelle, som bl.a. har gitt viktige bidrag til den såkalte positivismedebatten og vist en kritisk profil i sine skrifter.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte