Om fascisme og funksjonalisme

Av Dag Østerberg, Juli 1972

Er fascismen i vår tid reaksjonær eller hypermoderne?

dagosterberg

Fascismens mest iøynefallende betydning var dens voldelige antikommunisme og hat til liberal rasjonalisme: Mytisk og truende manet den til samling på tvers av klasseskillene – og ble et meget slagkraftig «tredje alternativ».

Men etter som tiden går, trer en annen betydning av fascismen i forgrunnen – nemlig som et hardhendt forsøk på å gjøre kapitalismen funksjonell. Inndelt i bransjer, styrt av en sterk statsmakt hvor fagkunnskapen hadde en viktig plass, skulle økonomi og politikk smeltes sammen til et produktivt funksjonærsamfunn, «den korporative stat».

Denne tolkningen får en sterk bekreftelse gjennom minneboken til Albert Speer, Hitlers arkitekt og senere hans krigsminister. For her møter vi en helt annen Hitler enn den sedvanlige brøleapen som fikk folkemasser til å syde ved å spille, som man sier, på deres irrasjonelle følelser. I stedet tegnes et bilde av amatør-arkitekten med storslagne byggeplaner for Berlin og andre tyske byer, av en mann som gjennom den tekniske forskning vil gjøre Tyskland til det fremste land i verden. Ja, det antydes at Hitler selv brydde seg lite om «Blut und Boden»-ideologien fordi han hadde annet å tenke på.

Det er jo også verdt å fremheve hvordan nasjonal-sosialismens drømmer om å skape «der grosse Wirtschaftsraum», et stort økonomisk rom, foregriper det Fellesmarked som ble opprettet ved Roma-traktaten, som påvist i tidsskriftet «Kontrast» for en tid tilbake.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here