Av Dag Østerberg, Juli 1972

Om fascisme og funksjonalisme


Er fascismen i vår tid reaksjonær eller hypermoderne?

Forfatter, professor. (1938–2017) Siden 1960-årene vært en av Norges fremste sosialteoretikere og intellektuelle, som bl.a. har gitt viktige bidrag til den såkalte positivismedebatten og vist en kritisk profil i sine skrifter.
Email: dagosterberg@gmail.com
Publisert: 2017-03-16

Fascismens mest iøynefallende betydning var dens voldelige antikommunisme og hat til liberal rasjonalisme: Mytisk og truende manet den til samling på tvers av klasseskillene – og ble et meget slagkraftig «tredje alternativ».

Men etter som tiden går, trer en annen betydning av fascismen i forgrunnen – nemlig som et hardhendt forsøk på å gjøre kapitalismen funksjonell. Inndelt i bransjer, styrt av en sterk statsmakt hvor fagkunnskapen hadde en viktig plass, skulle økonomi og politikk smeltes sammen til et produktivt funksjonærsamfunn, «den korporative stat».

Denne tolkningen får en sterk bekreftelse gjennom minneboken til Albert Speer, Hitlers arkitekt og senere hans krigsminister. For her møter vi en helt annen Hitler enn den sedvanlige brøleapen som fikk folkemasser til å syde ved å spille, som man sier, på deres irrasjonelle følelser. I stedet tegnes et bilde av amatør-arkitekten med storslagne byggeplaner for Berlin og andre tyske byer, av en mann som gjennom den tekniske forskning vil gjøre Tyskland til det fremste land i verden. Ja, det antydes at Hitler selv brydde seg lite om «Blut und Boden»-ideologien fordi han hadde annet å tenke på.

Det er jo også verdt å fremheve hvordan nasjonal-sosialismens drømmer om å skape «der grosse Wirtschaftsraum», et stort økonomisk rom, foregriper det Fellesmarked som ble opprettet ved Roma-traktaten, som påvist i tidsskriftet «Kontrast» for en tid tilbake.

I denne belysning virker det vi kaller fascisme og nazisme ikke som svart reaksjon, som et forsøk på å knuse det nye i blindt raseri. Fascismen kan tvert imot virke moderne, ja, hyper-moderne, beslektet med samfunnsordningen i f.eks. Japan eller USA.

Abonnement kr 195/kvartal

Var det noen som snakket om svette og tårer, om undertrykkelse og vold? 

For kort å minne om Herbert Marcuses fremstilling av USA, en av de ypperste samfunnsteorier fra de siste år: I USA, som er et «avansert industrisamfunn», fremtrer interessemotsetninger bare som gnisninger innen ordninger som i hovedsak fungerer godt. Eller så fremtrer interessemotsetninger som noe som får samfunnsordningene til å fungere enda bedre – Marcuses berømte og beryktede tanke om at det avanserte industrisamfunn later til å være i stand til å ta opp i seg, «integrere», all misnøye og protest. (Protestsanger, f.eks., selger meget bra.) Spenningen mellom det gamle og det nye, mellom interessegrupper, mellom …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?