Om Donald, Vladimir og …

Timothy Snyder er overbevisende i sin forklaring på hvordan vår verdensforståelse har blitt erstattet med en «nasjonal forståelse».
CHEVALLEY Vincent – «Le monde»
Henning Næss
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 01.10.2018
The Road to Unfreedom
Forfatter: Timothy Snyder
Tim Duggan Books/Crown Publishing Group, USA

I 1989 er jeg på vei gjennom Europa på min første Interrail. Verden virker åpen og full av muligheter. Men på den internasjonale arenaen ser verden slett ikke lys ut: Det er helt på slutten av den kalde krigen. Og den 4. juni samme år, mens jeg sitter på en bar i «syden», massakrerer kinesiske myndigheter demonstranter på Den himmelske freds plass. I begynnelsen av mai klipper imidlertid noen ungarere seg gjennom grensegjerdet til Østerrike, og det første hullet i jernteppet er skapt. Drøyt to år senere har muren falt, og året 1989 blir stående som selve merkeåret for utviklingen av demokratiet i verden.

Så skriver vi 2018: Vi er tilbake i den kalde krigens atmosfære, og Europa er igjen preget av fascistiske strømninger og totalitarisme. Jeg sitter i leiligheten min med Timothy Snyders nye bok, som bærer den betegnende tittelen The Road to Unfreedom. Hvordan havnet vi her, med Donald Trump som president i USA? «På grunn av Putins Russland, og landets naturlige rett til å påvirke verden med alle midler», er Timothy Snyders svar. Men hvordan begynte det, egentlig?

Russisk kapital

På begynnelsen av 1990-tallet er Donald Trump i store økonomiske vanskeligheter. Russiske gangstere får tilgang til Trump Tower, og benytter kjøp og salg av leiligheter som middel til å hvitvaske penger. Russlands mest beryktede leiemorder bor også i en leilighet i bygningen. Raskt er en tredjedel av bygningen overtatt av russiske oligarker og gangstere.

På slutten av 1990 tallet er Trump nærmest bankerott: Han skylder over fire milliarder kroner til over sytti forskjellige banker. Etter bankkrisen vil ingen banker låne ham penger – og han er ute av stand til å betale tilbake det han skylder. Den russiske oligarken Dmitry Rybolovlev kjøper et hus for 55 millioner mer enn det Trump betalte for det. Russeren har tilsynelatende ingen interesse for huset utover å eie det; han bor ikke i det selv. Men Rybolovlev dukker ofte opp under Trumps valgkampanje.

Trump tjener raske penger på å la leilighets­komplekser bli brukt til hvitvasking.

Trump innser at han kan tjene raske – og mye – penger på å la leilighetskomplekser bli brukt til hvitvasking av penger, og lar russerne bygge enda flere bygninger i «den kommende presidentens navn». Millioner av dollar i støtte renner inn til Trumps valgkampanjekasse; å ha Trumps navn på bygninger gir enorme gevinster. I 2016 finansierer det tidligere Sovjetunionen det gigantiske boligkomplekset Trump Soho, og gir Trump 18 prosent av gevinsten, som takk for å få bruke navnet hans. Den russiske eliten erklærer Donald Trump som «deres» president. Karakteren «Donald Trump – vellykket forretningsmann» er skapt, og han er på vei til å bli verdens mektigste mann – etter Vladimir Putin. Felix Sater, som jobber som seniorrådgiver for The Trump Organization, bor to etasjer under Trumps leilighet. Sater danner Bayrock-gruppen, som selger leiligheter til folk fra den post-sovjetiske æra. Trump er på dette tidspunktet fullstendig avhengig av russisk kapital for å kunne drive sin presidentkampanje.

Den 7. oktober 2016 er Trump igjen i store problemer: En tape, der presidenten skryter av hvordan han – som er en mektig mann – kan «ta for seg» seksuelt av kvinner, slår ned som en bombe i offentligheten. Tretti minutter etter at tapen blir offentliggjort har e-postene til John Podesta, den øverste støttespilleren til Hillary Clintons presidentkampanje, blitt hacket. E-postene blir fordreid til det ugjenkjennelige ved hjelp av fake news; det blir hevdet at e-postene inneholder sensitive nyheter, som at Clinton pedofil. Saken blir kalt «Pizza-gate». Oppmerksomheten rundt disse e-postene blir så massiv at den tar fullstendig vekten vekk fra Donald Trumps plumpe uttalelser.

Samtidsdiagnose

«Aldri i den amerikanske historien har en presidentkampanje vært så nært knyttet til et fremmed lands innflytelse», skriver Snyder. Og han har solide kilder for påstandene sine. Boken inneholder nesten hundre sider bare med kildehenvisninger. Blant de sterkeste påstandene i boken er at Vladimir Putin er hjernen bak den russiske hackingen. Men han skriver også at cyberangrepene var forberedt i årevis, og at de amerikanske myndighetene har sovet i timen.

Men hvorfor gjorde russiske hackere dette? Og hvorfor ble hackingen støttet av Vladimir Putin? Fordi Putin liker Trump? Neppe. «Han gjorde det for å ødelegge USA», skriver Timothy Snyder. En amerikansk president som er så totalt i hendene på en russisk president at han har bidratt til cyberangrep mot sitt eget land for å vinne presidentvervet er enten en nikkedukke eller en ren kriminell.

Men hvordan klarte russerne å vinne det amerikanske valget? Timothy Snyder skriver: «The Russians effort succeeded because Donald Trump is much more like the Russian leader then the Americans like to think.» (…) «Unlike Russians, Americans tend to get their news from the internet.» Forfatteren beskriver internettet som en plattform for oppmerksomhets-økonomi: Her sendes og skapes markedstilpassede nyheter – skreddersydde for den enkelte Facebook-brukerens konto. To ulike Facebook-brukere kan motta to helt forskjellige vinklinger på den samme nyheten, avhengig av hva de ønsker å lese. Facebook-nyheter gir ikke et dekkende helhetsbilde, men tilbyr en ekstrem smal og markedstilpasset nyhetsplattform. Newsfeed og Trending Topics, to nettbaserte nyhetstjenester, tilbyr for eksempel en uendelig mengde av fiksjonsbaserte nyheter til sine brukere, betalt av reklamebyråer. Så lenge folk leser internett som en avis, kan amerikanske internettbrukere bli til angrepsmål for Det russiske hemmelige politiet, hevder Timothy Snyder. På den måten kan nyhetsbyråer som produserer falske nyheter (noe russerne har lang erfaring med), samarbeide med amerikanske konspiratoriske krefter uten å bli stanset.

Bli med å gå den tunge veien. Bli med å gå veien til ufriheten. Bli kjent med Timothy Snyders dystre og presise samtidsdiagnose.

Kommentarer