Om Donald, Vladimir og …

Timothy Snyder er overbevisende i sin forklaring på hvordan vår verdensforståelse har blitt erstattet med en «nasjonal forståelse».

CHEVALLEY Vincent – «Le monde»
Henning Næss

I 1989 er jeg på vei gjennom Europa på min første Interrail. Verden virker åpen og full av muligheter. Men på den internasjonale arenaen ser verden slett ikke lys ut: Det er helt på slutten av den kalde krigen. Og den 4. juni samme år, mens jeg sitter på en bar i «syden», massakrerer kinesiske myndigheter demonstranter på Den himmelske freds plass. I begynnelsen av mai klipper imidlertid noen ungarere seg gjennom grensegjerdet til Østerrike, og det første hullet i jernteppet er skapt. Drøyt to år senere har muren falt, og året 1989 blir stående som selve merkeåret for utviklingen av demokratiet i verden.

Så skriver vi 2018: Vi er tilbake i den kalde krigens atmosfære, og Europa er igjen preget av fascistiske strømninger og totalitarisme. Jeg sitter i leiligheten min med Timothy Snyders nye bok, som bærer den betegnende tittelen The Road to Unfreedom. Hvordan havnet vi her, med Donald Trump som president i USA? «På grunn av Putins Russland, og landets naturlige rett til å påvirke verden med alle midler», er Timothy Snyders svar. Men hvordan begynte det, egentlig?

Russisk kapital

På begynnelsen av 1990-tallet er Donald Trump i store økonomiske vanskeligheter. Russiske gangstere får tilgang til Trump Tower, og benytter kjøp og salg av leiligheter som middel til å hvitvaske penger. Russlands mest beryktede leiemorder bor også i en leilighet i bygningen. Raskt er en tredjedel av bygningen overtatt av russiske oligarker og gangstere.

På slutten av 1990 tallet er Trump nærmest bankerott: Han skylder over fire milliarder kroner til over sytti forskjellige banker. Etter bankkrisen vil ingen banker låne ham penger – og han er ute av stand til å betale tilbake det han skylder. Den russiske oligarken Dmitry Rybolovlev kjøper et hus for 55 millioner mer enn det Trump betalte for det. Russeren har tilsynelatende ingen interesse for huset utover å eie det; han bor ikke i det selv. Men Rybolovlev dukker ofte opp under Trumps valgkampanje.

Trump tjener raske penger på å la leilighets­komplekser bli brukt til hvitvasking.

Trump innser at han kan tjene raske – og mye – penger på å la leilighetskomplekser bli brukt til hvitvasking av penger, og lar russerne bygge enda flere bygninger i «den kommende presidentens navn». Millioner av dollar i støtte renner inn til Trumps valgkampanjekasse; å ha Trumps navn på bygninger gir enorme gevinster. I 2016 finansierer det tidligere Sovjetunionen det gigantiske boligkomplekset Trump Soho, og gir Trump 18 prosent av gevinsten, som takk for å få bruke navnet hans. Den russiske eliten erklærer Donald Trump som «deres» president. Karakteren «Donald Trump – vellykket forretningsmann» er skapt, og han er på vei til å bli verdens mektigste mann – etter Vladimir Putin. Felix Sater, som jobber som seniorrådgiver for The Trump Organization, bor to etasjer under Trumps leilighet. Sater danner Bayrock-gruppen, som selger leiligheter til folk fra den post-sovjetiske æra. Trump er på dette tidspunktet fullstendig avhengig av russisk kapital for å kunne drive sin presidentkampanje.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

1 kommentar

  1. «Og han har solide kilder for påstandene sine. Boken inneholder nesten hundre sider bare med kildehenvisninger» Ja med over 100 sider kildehenvisninger så MÅ jo alle påstander i boka være korrekte. Skulle nesten tro det var Hillary Clinton som skrev anmeldelsen under pseudonym.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.