Utstilling:
Preus Museum, Horten:
Man and Earth. Light and Shadows / Det Blinde Øye
23. september til 24. mars 2019
Kanadiske Burtynsky er en etterspurt fotograf. I september hadde hans tredje dokumentarfilm Anthropocene: The Human Epoch premiere ved Toronto internasjonale filmfestival. En utstilling med fotografier fra hans nær førti år lange karriere turnerer også ulike gallerivegger i Europa – det har de gjort i flere år, men i år vises for første gang Burtynskys fotografier i Norge. Preus Museum i Horten åpnet 23. september to separatutstillinger som skildrer konsekvensene ved overforbruk og miljøforurensing. 28 av Burtynskys bilder er plukket ut til denne utstillingen mens den norske fotografen Rune Eraker stiller ut 35 fotografier fra utstillingen Det Blinde Øye, som første gang ble vist på Oslo Rådhusgalleri i 2013. Der Burtynsky fotograferer store industrielle landskaper går Eraker tettere inn på enkeltmenneskene som rammes. Begge ønsker de å skape endring gjennom fotografiet.
«Fotografi er kanskje en av de mest tilgjengelige og umiddelbare kommunikasjons-former vi har i dag.»
– Edward Burtynsky
Både Eraker og Burtynsky har hatt hele verden som arbeidsplass i over tretti år, men hverandres arbeider kjenner de ikke fra tidligere. Begge måtte søke opp den andre, forteller de til Ny Tid. Nå stiller de ut sammen med samme tematikk, men i hvert sitt lokale i Horten.
Fotografiets-kraft-til-a-endre
Kan-fotografi-lede-til-endring?-spor-vi-Burtynsky-i-var-epostutveksling-med-den-kanadiske-fotografen.
«Ja,-selvsagt,»-svarer-han.
«Fotografi-er-kanskje-en-av-de-mest-tilgjengelige-og-umiddelbare-kommunikasjonsformene-vi-har-i-dag.-Informasjon-og-spredning-av-bilder-skjer-raskere-og-til-flere-mennesker-enn-noensinne-via-internett.»
Burtynsky-onsker-a-bidra-til-endring-og-til-a-oke-bevisstheten-hos-publikum.-Han-mener-det-er-den-typen-makt-kunstnere-kan-ha.-Men-noen-aktivist-er-han-ikke.
«Jeg-ser-meg-selv-som-en-talsperson-for-baerekraftig-utvikling,»-sier-han.
Naturen-har-alltid-hatt-en-sentral-plass-i-den-na-63-ar-gamle-fotografens-liv.-At-det-var-hans-kall-a-tale-pa-vegne-av-miljoet,-skjonte-han-en-dag-han-hadde-kjort-seg-vill-i-Pennsylvania-i-USA.
«Jeg-snudde-meg-rundt-360-grader,-og-det-var-ingenting-som-var-uberort-natur-sa-langt-jeg-kunne-se.-Dette-satte-meg-ut.-Er-dette-jorden?»-forteller-han-i-et-intervju-med-forfatter-Michael-Torosian,-og-som-er-gjengitt-i-boken-Manufactured-Landscapes-(2003).
I-flere-intervjuer-har-fotografen-snakket-varmt-om-barns-betydning-og-deres-rolle-som-motivasjonsfaktor-for-a-fortsette-arbeidet-sitt.
«Hvordan-har-barna-dine-vaert-viktige?»-spor-vi-ham.-
«Jeg-er-bekymret-for-fremtidige-generasjoner,»-forklarer-fotografen.
«Jeg-ser-nodvendigheten-av-en-baerekraftig-industriell-praksis
–-for-a-sikre-at-vi-har-en-fremtidig-planet-det-er-mulig-a-leve-pa.»
Den-norske-fotografen-Rune-Eraker-har-ogsa-lenge-vaert-en-ivrig-miljoforkjemper.-Pa-80-tallet-var-han-miljoaktivist,-men-det-var-forst-i-2009-at-han-for-alvor-begynte-a-fotografere-klimautfordringene-i-verden.-Spesielt-da-dem-som-forst-og-sterkest-blir-berort-av-torke,-ekstremvaer-og-flom.-Han-vedkjenner-overfor-Ny-Tid-at-han-fremdeles-er-en-aktivist:
«Aktivist-er-jeg-i-den-betydningen-at-jeg-ikke-tar-bilder-hvis-det-ikke-er-viktig-i-en-politisk-sammenheng.»
«Den-nye-utstillingen-pa-Nobels-fredssenter-og-Det-blinde-oye-handler-om-noe-som-jeg-synes-er-viktig-og-som-ma-frem.-Men-jeg-driver-ingen-aktivisme-rundt-det,»-fortsetter-han.
Maldivene-kan-snart-bli-oversvomt
Fotografiene-Eraker-stiller-ut,-har-like-stor-aktualitet-i-dag-som-da-de-ble-vist-forste-gang-i-2013,-ifolge-ham-selv:
«Utstillingen-forsoker-a-fa-frem-dem-som-forst-blir-skadelidende-under-klimaendringer.-Det-er-like-aktuelt-i-dag,-med-all-flom-og-torke.-Poenget-er-at-[klimaendringer]-ikke-er-teori;-det-er-allerede-i-gang,-og-forskere-sier-det-forsterkes.-Her-er-det-konkrete-mennesker-som-lider-og-som-kommer-til-a-lide-mer-og-mer-–-om-det-er-Maldivene-som-kan-bli-oversvomt,-eller-Tsjad-som-blir-enda-varmere-og-for-tort-til-a-kunne-leve-der.»
«Jeg-tar-ikke-bilder-hvis-det-ikke-er-viktig-i-en-politisk-sammenheng.»
–-Rune-Eraker
I-omtalen-av-Man-and-Earth.-Light-and-Shadows–og-Det-blinde-oye-skriver-Preus-museum-at-dagens-museer-oppfordres-til-a-vaere-synlige-aktorer-i-samfunnsdebatten,-og-at-disse-to-utstillingene-er-satt-opp-pa-bakgrunn-av-dette:
«Begge-utstillingene-vitner-om-at-klimaendringene-ikke-rammer-rettferdig-og-tydeliggjor-at-vi-alle-har-et-felles-globalt-ansvar-for-a-skjerme-sarbar-natur-og-utsatte-grupper.» Kan fotografi lede til endring? spør vi Burtynsky i vår epostutveksling med den kanadiske fotografen. «Ja, selvsagt,» svarer han. «Fotografi er kanskje en av de mest tilgjengelige og umiddelbare kommunikasjonsformene vi har i dag. Informasjon og spredning av bilder skjer raskere og til flere mennesker enn noensinne via internett.» Burtynsky ønsker å bidra til endring og til å øke bevisstheten hos publikum. Han mener det er den typen makt kunstnere kan ha. Men noen aktivist er han ikke. «Jeg ser meg selv som en talsperson for bærekraftig utvikling,» sier han. Naturen har alltid hatt en sentral plass i den nå 63 år gamle fotografens liv. At det var hans kall å tale på vegne av miljøet, skjønte han en dag han hadde kjørt seg vill i Pennsylvania i USA. «Jeg snudde meg rundt 360 grader, og det var ingenting som var uberørt natur så langt jeg kunne se. Dette satte meg ut. Er dette jorden?» forteller han i et intervju med forfatter Michael Torosian, og som er gjengitt i boken Manufactured Landscapes (2003). I flere intervjuer har fotografen snakket varmt om barns betydning og deres rolle som motivasjonsfaktor for å fortsette arbeidet sitt. «Hvordan har barna dine vært viktige?» spør vi ham. «Jeg er bekymret for fremtidige generasjoner,» forklarer fotografen. «Jeg ser nødvendigheten av en bærekraftig industriell praksis Den norske fotografen Rune Eraker har også lenge vært en ivrig miljøforkjemper. På 80-tallet var han miljøaktivist, men det var først i 2009 at han for alvor begynte å fotografere klimautfordringene i verden. Spesielt da dem som først og sterkest blir berørt av tørke, ekstremvær og flom. Han vedkjenner overfor Ny Tid at han fremdeles er en aktivist: «Aktivist er jeg i den betydningen at jeg ikke tar bilder hvis det ikke er viktig i en politisk sammenheng.» «Den nye utstillingen på Nobels fredssenter og Det blinde øye handler om noe som jeg synes er viktig og som må frem. Men jeg driver ingen aktivisme rundt det,» fortsetter han. Fotografiene Eraker stiller ut, har like stor aktualitet i dag som da de ble vist første gang i 2013, ifølge ham selv: «Utstillingen forsøker å få frem dem som først blir skadelidende under klimaendringer. Det er like aktuelt i dag, med all flom og tørke. Poenget er at [klimaendringer] ikke er teori; det er allerede i gang, og forskere sier det forsterkes. Her er det konkrete mennesker som lider og som kommer til å lide mer og mer – om det er Maldivene som kan bli oversvømt, eller Tsjad som blir enda varmere og for tørt til å kunne leve der.» «Jeg tar ikke bilder hvis det ikke er viktig i en politisk sammenheng.» I omtalen av Man and Earth. Light and Shadows og Det blinde øye skriver Preus museum at dagens museer oppfordres til å være synlige aktører i samfunnsdebatten, og at disse to utstillingene er satt opp på bakgrunn av dette: «Begge utstillingene vitner om at klimaendringene ikke rammer rettferdig og tydeliggjør at vi alle har et felles globalt ansvar for å skjerme sårbar natur og utsatte grupper.» Rune Eraker er for tiden også aktuell med en stor utstilling
pa-Nobels-Fredssenter-i-Oslo.
Fotografiets kraft til å endre
– for å sikre at vi har en fremtidig planet det er mulig å leve på.»Maldivene kan snart bli oversvømt
– Rune Eraker
på Nobels Fredssenter i Oslo.
