ANDREJ VYSJINSKIJ – HOVEDANKLAGER UNDER DE UHYGGELIGE MOSKVA-PROSESSENE.
ANDREJ VYSJINSKIJ – HOVEDANKLAGER UNDER DE UHYGGELIGE MOSKVA-PROSESSENE.

Om å oppleve jordskjelv mellom to bokpermer


ORIENTERING 9. AUGUST 1969

Email: singur@nytid.com
Publisert: 2019-08-15

Det skal jo helst være mord – mange, fantasirike og passe sadistiske og forfriskende mord, gjerne svært detaljert skildret etter tidens smak. I ferielesningen, mener jeg. Ingen nordmann med respekt for seg selv, og det vil si respekt for sitt velvære og dermed sitt behov for avspenning, unnlater å sørge for tilstrekkelig krim i kofferten eller ryggsekken, så mye mer som han i sommerukene kanskje må unnvære de ukentlige doser av detek-serier og Kruttrøyk i TV.

For min del ble det bare to bøker denne sommeren, men de utgjorde til sammen bortimot tusen sider, og det samlede antall mord var 26 millioner. Tallet er ikke nøyaktig, for det dreide seg om virkelige og ikke oppdiktede mennesker, og da går det såpass raskt og raust unna i vår århundre at det nesten aldri kan bli noen pertentlig opptelling, om en ser bort fra sjeldne bokholderbegavelser som Adolf Eichmann. Runde anslag må det bli for de myrdede av kjøtt og blod, f.eks. ca. 10 millioner i den første verdenskrigen, ca. 50 millioner i den annen osv., med feilmarginer på noen millioner oppover eller nedover. Tallene vil nok helst være i underkant. Det fins så mange stillferdige stakkarer som dør like lydløst og upåaktet som de levde, særlig når de ikke står i rullene eller på lister.

De 26 millionene jeg leste om i sommer, har det til felles at de ikke ble myrdet på noen slagmark, men tatt av dage våpenløse og sivile, med noen få unntak. For de aller fleste var dødsårsaken at makthaverne ikke likte dem, men noen hundretusener ble drept ved forskjellige slags vanvare – feiltagelser, distraksjon, tilfeldighetens luner, svikt i et organisasjonsapparat o.l.

Den ene boka forteller om 6 millioner mord, den andre om 20 millioner, og de foregikk alle i tidsrommet 1930–50. Av denne og andre grunner utgjør de til sammen et spesielt kapittel av vår tids saga.

I motsetning til den tradisjonelle kriminallitteraturen som er høyt skattet og uunnværlig i velferdskulturen, gir de nevnte bøkene ingen avspenning og vil følgelig bli skydd, om overhodet oppdaget av de mange ømfintlige som ikke tåler den slags, men holder seg til «Helgenen» og hans like. For å si det rett ut: Den som leser disse to bøkene med noenlunde …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)