Om å leve et filosofisk liv

Daniel Krutzkoff Jacobsen er aktuell med Den lille boka om livet, utgitt på Forglemmegei forlag. Ny Tid trykker her et utdrag.

Foto: Stian Strøm
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen
Krutzkoff Jacobsen er nylig ansatt som kortfilmkonsulent ved NFI.

Den lille boka om livet (Utdrag)

Daniel Krutzkoff Jacobsen

Forglemmegei forlag

Norge

Hva drømmer du om som ung? Jo, å leve et filosofisk liv.

Det er en stille kveld i Alta. En stille lørdagskveld under Finnmarkssommerens evige dag.

Vel, det er skymt siden det er i begynnelsen av august, og en magisk vinter venter. Snart kommer den første stålnatten, som Hamsun kalte den.

Livet er filosofisk fordi jeg har det bra med meg selv. Jeg er alene og spankulerer ikke med venner nedover en svakt hellende Champs-Élysées. Eller spiser nattmat i Kreuzberg med halvgale hippier. Jeg er ikke en gang på Beskades, som Nordahl Grieg besang, magisk oppe på vidda et sted bak fjelltoppene rundt Alta.

City, bygdebyens sentrum, bygget på en gammel multemyr, er det stedet hvor jeg er. Her er noen firkantede hus, en katedral og en kebab-bu. Men jeg hører på P2 på radio og har en rød vin til 109 kroner.

Eva Borgeteien ringer, livsbohemen, jeg trodde fra Cannes, men nå er hun i Oslo. En evig vandrer i natt og dag.

Jeg spør henne om hun lever et filosofisk liv.

– I den grad jeg er mye alene, svarer hun, treffende rett på spikeren.

Ja, akkurat, det er det det som oftest er, det filosofiske livet, i alenehetens tenksomhet. Og sjeldent i noe som likner på myten; intense dialoger over kafébord i etterkrigstidens parISke salonger med Sartre og dama hans.

Filosofi på dagen og jordisk kjærlighet med elskere nattestid. På billige hoteller fordi leiligheter var borgerlig.

I den grad jeg er mye alene (her, som andre steder), er det en nødvendighet. Skapt av meg, men også i en årsak jeg ikke kan gjøre noe med; av hvem jeg er for andre. Et resultat av «den andres blikk», som Beauvoir og mannfolket hennes var så opptatt av.

Av den andres mangel på interesse, og min.

Et filosofisk liv er et resultat av villet og tvungen alenegang; det visste jeg ikke da jeg var ung. At lediggang er roten til all selvstendig tenkning. Du er overlatt til deg selv og siste tenkelige mulighet, som nettopp er å reflektere over hvorfor det er slik?

City i Alta er et sted som ikke er et sted. Her er ingen ting borgerlig, men Sartre og Beauvoir bor ikke her likevel.

Jeg ser ikke fjellene fra vinduet mitt. Og når jeg spankulerer, er det ingen som gjør det samme på den asfalterte multemyra mellom Kiwi og kjøpesenteret.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.