Oljens Piketty

Trodde du Gud, Allah, Jesus og Muhammed har vært hovedårsaken til verdens kriger og konflikter? Da bør du tro om igjen.

Paal Frisvold

Matthieu Auzanneau. Den store historien om petroleum: Svart gull. La Décoverte, 2015

«Vi har gjennom mer enn et halvt århundre hatt Frankrike å takke for noe av det største vi har levet på,» sa Bjørnstjerne Bjørnson i sin tale under hedringen av ballongfarene som i 1870 hadde flyktet fra Bismarcks parisblokade og landet på Lifjell i Telemark. Lite visste Bjørnson da om Frankrike slik det skulle utvikle seg – og om franske Thomas Piketty som nylig satte hele det anglosaksiske økonomiske establishmentet i sjakk ved å vise hvordan økonomisk velstand er fordelt på godt og vondt.

Øyeåpner. Det er ikke snakk om hvorvidt Piketty får Nobelprisen i økonomi, men når han får den, ble det slått fast på Civitas tettpakkede frokostmøte en pen augustmorgen i fjor. Nå bør Civita snarest reservere Universitetets Aula for å komme den kaffefinansierte Piketty-fanklubben i forkjøpet: Gjør plass til Matthieu Auzanneau – mannen som vil endre vårt syn på oljen like mye som Piketty endret vårt syn på økonomien. Eller snarere: åpnet våre øyne. Den store forskjellen mellom de to er at boken Den store historien om petroleum: Svart gull antakelig ikke vil mobilisere blekksprut verken fra Financial Times’ Marcus Wolf eller fra Civitas Kristin Clemet og Kjetil Alstadheim. Aller først vil det nok bli stille – veldig stille – lenge. For skal man få med seg alle historiske, politiske og økonomiske detaljer spredt over de 629 sidene, supplert med 1800 kildehenvisninger, kreves det tid, fokus og ro. I Svart gull blir connecting the dots – å finne det store bildet – et understatement. Først viser forfatteren gjennom et hundretalls sider hvordan olje i forskjellige former har vært benyttet i nær sagt alle kriger de siste 1500 år: fra Zhu-dynastiet som i 578 jaget tyrkerne med ild fra byen Jinquan, til arabernes tokt i Konstantinopel i 674, og videre til Amalric den 1., kongen av Jerusalem, som satte fyr på Kairo i 1168. Eksemplene fortsetter opp igjennom historien – alt på grunn av det svarte gullet.

Alt han påstår er grundig dokumentert. Dette er real stuff. Det er bare å begynne å trene seg på å uttale Matthieus navn, raskt og uanstrengt: «matjø åzannå».

Veldokumentert. Biter ikke leseren på, er det fordi han eller hun ikke har lest bloggen Oil Man i Le Monde siden 2010, og avskriver Matthieu Auzanneau som en eller annen Pål Steigan i franske ulveklær. Og ja, tanken på typisk syttitalls-AKP-oppgulp av konspiratorisk historieskriving hvor kapitalen er roten til alt ondt, smatt frem under lesningen. Men så, litt etter litt – etter å ha sjekket fotnoter, litteraturlister, historiebøker og sist, men ikke minst forfatterens kredibilitet: Alt han påstår er grundig dokumentert. Dette er real stuff. Det er bare å begynne å trene seg på å uttale Matthieus navn, raskt og uanstrengt: «matjø åzannå». Nå må Kristin Clemet venne seg til å uttale den stemte z-en i etternavnet – akkurat som hun måtte huske å legge trykket på siste vokal i «Piketty» for å unngå å rødme på Dagsnytt 18.

Oljefeber. I Svart gull retter Auzanneau blikket helt tilbake til millioner av år før Kristi fødsel, da oljen ble til av organisk avfall som samlet seg på havbunnen. Samtlige historiske hendelser av betydning er omtalt. Gud, Muhammed og Jesus blir for de rene barnehagetanter å regne i forhold til oljen og de enorme kreftene higenen etter denne energikilden har mobilisert. Det er særlig det 19. og 20. århundre Auzanneau tar oss med gjennom, med fascinerende beskrivelser av den oljemanipulerte amerikanske politikken, hvor Lincoln, Wilson, begge Rooseveltene og Bush Sr. og Jr., foruten Churchill, Hitler, Stalin, Mao og de Gaulle blir tittet i kortene. Til og med mordet på Kennedy sporer Auzanneau tilbake til oljeinteresser. Rockefellers banker, karteller og kontroll av Wall Street er en kriminalroman i seg selv. Og her kan vi lese pålitelige og troverdige beskrivelser av amerikansk utenrikspolitikk ut fra åtte år med samtaler med eks-Exxon-eksperter i Det hvite hus. Det hele er så detaljert og komplisert fremstilt at leseren stadig må legge boken til side, fordøye informasjonen en stund, for så å lese sidene om igjen, sakte.

Bakmennene. Auzanneau leder oss inn i historiske kroker vi aldri før har besøkt – eksempelvis til James Garfield, den 20. amerikanske presidenten, som allerede i 1865 sa at «oljen er den kommersielle verdens konge» Med en god porsjon norsk etterpåklokskap vil Kjetil Alstadheim dissekere Auzanneau i filler her – de historiske verdensledernes kamp for sine lands økonomiske og politiske interesser har vi jo allerede lest om til vi er blitt blå i ansiktet. Det Auzanneau derimot virkelig hypnotiserer leseren med, er hans faktafylte spenningsfortellinger om alle dem som har stått bak statsledernes intense jakt etter det svarte gullet, orkestrert og regissert av oljemagnater og industrielle manipulatorer som brødrene Rockefeller, Rothschild og Nobel. Den ene verre enn den andre. Samuel Kier, grunnleggeren av amerikansk oljeraffineringsindustri, benyttet seg for eksempel av kinesisk saltutvinningsteknologi for å utvinne kull i Pittsburgh, der Koch-brødrene senere tjente sine enorme formuer – som de blant annet sponset vår egen fredspriskonsert med frem til for bare noen få år siden. Hvor var Klassekampens Bjørgulv Braanen da vi satt med tårevåte øyne i Spektrum og så Al Gore og FNs klimapanel bli hyllet av konsertartister sponset av verdens største kullselskap? Ikke rart vi måtte ta Oljefondet ut av kullindustrien. Noen kunne jo oppdage hvem som hadde finansiert vårt årlige, verdensomspennende selfie-moment.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.