I boken Blow-out beskriver TV-programleder og politisk kommentator Rachel Maddow et innfløkt nett vi vil omkomme i – om vi ikke bryter ut av det. Det handler om big oil og gass, et monster hvis eneste mål er penger. Dessverre er det slik at verken økonomiske eller samfunnsmessige interesser fremmes der pengene tjenes ved hjelp av grådighet, løgnaktighet og kriminalitet.

Går over lik

Maddow er en kjent stemme i USA, gjennom den amerikanske nyhetskanalen MSNBCs The Rachel Maddow Show (alt er show i Amerika). I bokform gir hun oss et innblikk i hvordan den mest profitable industrien i verden, olje- og gass-industrien, går over lik for å nå sine mål. Alle «petrostaters» leder, Vladimir Putin, som har landets (sin egen) ære og (penge)makt først og sist på programmet, er trolig den som synliggjør det best. Putins politiske oppskrift er som kjent eliminering av politiske opposisjonelle (Boris Nemtsov, Aleksandr Litvinenko), ødeleggelse av konkurrenter (eksempelvis Russlands tidligere rikeste mann, oligark og Yukos-sjef Mikhail Khodorkovskij, som nå lever i eksil), stratosfærisk oljepengebruk for å vise verden hvem som er størst av alle, nemlig Vladimir, kongen av Sotsji-OL – alt dette toppet ved annektering av Krim og misbruk av sivilkledde soldater i Ukraina. Dette gjorde det nødvendig for Putin å alliere seg med likesinnede på forretningsfronten, da han var blitt en paria hos Vestens demokratier.

Trump, Tillerson og Putin

Blowouts største fortrinn ligger i mengden av klargjørende fakta. Noen eksempler fra boken: samarbeidet mellom det russiske olje- og gass-selskapet Rosneft og gigantfirmaet ExxonMobil, ledet av den amerikanske oljemagnaten RexTillerson; en mann så styrtrik at DonaldTrump utnevnte ham til utenriksminister. Ved Tillersons hjelp skulle Russland øke sin olje- og gassvirksomhet blant annet i arktiske strøk, en høyst kontroversiell affære. Putin trengte vestlig teknologi og kunnskap, utstyr samt heder og ære, noe Tillerson gjerne bisto med under mottoet «en forretningsavtale er hellig og urørlig». Tillerson hisset seg forståelig nok opp da hans og Putins hellige mål ble forpurret ved Vestens økonomiske sanksjoner.

Olje- og gassindustrien har ekspertise når det gjelder å finne (og drive rovdrift på) naturressurser. Skademinimering, derimot, vet den lite om, noe DeepwaterHorizon-utblåsningen i Mexicogolfen 2010 er et eksempel på: der ble 11 mennesker ble drept og om lag 800 millioner liter olje rant ut i havet. Reparasjoner mislyktes i månedsvis. Til slutt la man ut gigantiske papirtepper over griseriet. Kjøkkenpapir mot oljeutblåsning, så å si. Shit happens.

Den horisontale drillingen under bakken, med den etterfølgende pumpingen av giftig
gørr tilbake (dewatering) under høyt press medførikke bare forurensning,  men også
jordskjelv.

Samme filosofi gjorde seg gjeldende i forbindelse med fracking i USA – en teknikk der underjordisk fjell blir sprengt for å frigjøre olje og gass. I tider med politisk uro og et økende energibehov var energi-uavhengighet det gjeldende mantraet. Da fikk det meste passere, selv etter at jord var forgiftet, husdyr døde i fleng og folk ble alvorlig syke. Et større problem var det at fracking-teknologien førte til seismografiskeforstyrrelser. Dette ble vippepunktet for en stat som Oklahoma.
Hånden på hjertet – hva vet du om Oklahoma, bortsett fra at det er en støvete stat i Midtvesten, i høyden kjent for musikalen med samme navn og bombemannen Timothy McVeigh? Nemlig, og det var også problemet for innbyggerne selv. De ønsket seg status og suksess. Så kom fracking til byen, og voilà – status og suksess. Helt til en uforståelig økning av jordskjelv hjemsøkte Oklahoma.

Etter lang tid med motstand i industrien var det klart: Den horisontale drillingen under bakken, med den etterfølgende pumpingen av giftig gørr tilbake (dewatering) under høyt press medførte ikke bare forurensning, men også jordskjelv. I løpet av februar måned i 2016 kom det mer enn hundre jordskjelv på over 3,0 på Richters skala. Maddow skriver: «Den som fremdeles påsto at den økte seismografiske aktiviteten var et naturlig fenomen, ble avskrevet som enten en tosk eller en betalt løgner.»

Folket slo tilbake

Eksempelet Oklahoma viser også til løsninger. Kommunekassene var tomme mens industriens toppsjikt svømte i penger. Selv etter at skolebarn ble sprengt i filler under jordskjelv, fant man ikke penger til å bygge tilfluktsrom; skolene måtte redusere undervisningen til fire dager i uken.

Til slutt slo demokratiet tilbake. Folket ropte: Moratorium (for oljeboring) nå! Oljepengene – og oljebillionærene, som hadde lykkes i å trumfe gjennom en skattesats nær null – måtte omsider ut med penger, ikke mye, men nok til å snu utviklingen. Og nødtvungent la de ned oljebrønner der faren for jordskjelv var stor. Seiersparolen lød: «I politikk vinner alltid penger over anstendighet, men valgkretsen vinner over det hele.»

Oljeproduksjon i Norge

Hvor kan vi plassere et land som Norge i den store olje- og gass-sammenhengen? Norge roses stadig i utenlandske medier for en respektabel olje- og gassforvaltning. Olje- og gassproduksjonen, derimot …

Da amerikanske ExxonMobil i samarbeid med russiske Rosneft brukte siste sjanse (før sanksjoner trådte i kraft) til å drille et hull i Arktis på et felt som var estimert å inneholde en milliard fat fossiltbrennstoff, ble det omtalt som det største enkeltfunn på år og dag noe sted i verden. Den norske West Alpha-plattformen ble benyttet; den kan operere på 600 meters dyp, og de norske eierne skrøt av hvor fort det gikk.

For å si det med Rachel Maddow: «Aktiv og offensiv kontroll er eneste måte å slåss mot et naturfiendtlig system som er basert på korrupsjon og plyndringer. Mektige fiender skaper store, vanskelige kamper, men i denne kampen burde risikoen være motivasjon stor nok. Enten vinner demokratiet dette, eller det forsvinner.»