Oljefondet øker i Israel

Rett før Israel startet krigen på Gazastripen, økte oljefondet investeringene i Israel med 63 millioner kroner. Venezuelas Hugo Chavez er likevel vinneren: Norge har lånt ham mer enn dobbelt så mye penger som året før.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

11. mars la Norges Bank fram årsrapporten for Statens Pensjonsfond – Utland, populært kalt oljefondet. En gjennomgang Ny Tid har gjort av obligasjonsbeholdningen, viser at fondet har kjøpt seg kraftig opp i statsobligasjoner i en rekke kontroversielle regimer.

Å investere i ett lands statsobligasjoner, er det samme som å låne penger til landet. Fra 2007 til 2008 økte Norges lån til Israel med hele 63 millioner kroner, og det er nå på totalt på 268 millioner kroner. Det siste året har Israel brukt mye penger på å kjøpe våpen og finansiere krigen på Gazastripen.

– Det er uforståelig at okkupasjonsmakten Israel nyter godt av offentlige norske investeringer fra Pensjonsfondet, ikke minst etter de omfattende drapene på sivile og ødeleggelsene av det sivile palestinske samfunnet i Gaza, sier lege Mads Gilbert til Ny Tid.

Han mener at Norge snarest bør trekke ut alle investeringer.

– Norge bør ikke bidra til verken å finansiere Israels krigføring eller aktiviteter som berører okkupasjonen av Palestina, sier Gilbert.

Investeringsobjektet Chavez

Mens investeringene i Putins Russland og Hu Jintaus Kina går kraftig tilbake fra 2007 til 2008, øker lånene til andre kontroversielle statsledere. En av vinnerne er Hugo Chavez’ Venezuela, som forvalterne i Norges Bank tydelig vis mener er et solid investeringsobjekt.

Oljefondet har økt investeringene i Venezuela med hele 87 millioner kroner, mer enn en fordobling til totalt 130 millioner. Også Gloria Arroyos Filippinene mener Norges Bank er en sikker hest å spille på, og øker lånet med 7 millioner kroner til 257 millioner. Investeringene i Qatar øker 3 millioner kroner til totalt 86 millioner.

Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge mener det er et paradoks at finnes klare etiske retningslinjer som skal gjelde for hvilke type selskaper det er uakseptabelt for den norske stat å tjene penger på, mens den samme staten uten problemer kjøper statsobligasjoner av regimer som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd.

– Dette er en uakseptabel dobbeltmoral ikke minst sett i lys av at det er den enkelte stat som har det overordnete juridiske ansvaret for å ivareta menneskerettighetene. Det kan ikke være slik at Pensjonsfondet Utland stiller strengere menneskerettighetskrav til selskapers atferd enn det gjøres til stater, sier Ekeløve-Slydal.

Statssekretær Roger Schjerva i finansdepartementet avviser kritikken.

– Investeringer i selskaper reguleres av de etiske retningslinjene, mens forholdet til andre stater, der bruker vi tradisjonelle utenrikspolitiske virkemidler. Det eneste unntaket er Burma, der Stortinget og verdenssamfunnet er enig om at vi skal holde oss unna.

– Investeringene i Israel har økt kraftig. Har Norge bidratt til å finansiere Israels krig på Gaza-stripen?

– Nei, pengene lånes ikke ut med merkelapp om hva de skal brukes til. Da kan du like godt si at vi bidrar til å minske underskuddet på Israels statsbudsjett, eller at vi bidrar til å finansiere det israelske skolevesenet.

– Betyr det at du mener investeringene i Israel er uproblematiske?

– Vi problematiserer ikke statsobligasjonene på den måten. Sånn er det i internasjonal økonomi, utlåner kan ikke ha kontroll på hva lånetaker bruker pengene til, sier Schjerva.

Oljefondet har også investert store penger i selskaper registrert i skatteparadiser som Cayman Islands. Schjerva mener dette ikke påvirker Norges troverdighet i kampen mot skatteparadiser.

– Vi vet at en del av selskapene vi er investert i, opererer i skatteparadiser. Dette vil vi komme tilbake til i storingsmeldinga om fondet som kommer om 14 dager, sier han.

Oljefondet har også investert 8,7 millioner i seks selskaper som Regnskogsfondet definerer som regnskogsverstinger. Norwatch har talt opp at investeringene i tobakk, som det siste året har økt 25 prosent til 14,2 millioner, mens investeringene i klimaverstinger som Exxon har økt fra 11,3 til 14,1 millioner kroner.

– Hva gjør dette med Norges troverdighet i kampen mot klimaendringene, Schjerva?

– Det kan jo være forskjellige definisjoner av klimaversting, men vi har valgt å ikke selge oss ut av selskapene du sikter til, men å forsøke å endre selskapene gjennom aktiv eierskapsutøvelse. Vi har oppnådd vesentlige, konkrete resultater gjennom den aktive eierskapsutøvelsen, og har fått selskaper til å ta større hensyn til miljø og åpenhet, mener statssekretæren.

Verken Schjerva eller Norges Bank vil kommentere årsakene til den store reduksjonen i investeringer i russiske statsobligasjoner eller andre enkeltinvesteringer. ■

Låntakerne:

Kontroversielle regimer som Oljefondet lånes ut til:

Land, beløp investert i statsobligasjoner ved utgangen av 2008, endring fra utgangen av 2007:

Israel: 268 millioner kr, opp 63 millioner kr

Filippinene: 257 millioner kr, opp 7 millioner kr

Venezuela: 130 millioner kr, opp 87 millioner kr

Qatar: 86 millioner kr, opp 3 millioner kr

Indonesia: 24 millioner kr, ned 3 millioner kr

Colombia: 35 millioner kr, ned 44 millioner kr

Kina: 295 millioner kr, ned 224 millioner kr

Russland: 807 millioner kr, ned 3.668 millioner kr

---
DEL