Oljefelttog mot Svalbard

Åpning for oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen er bare ett steg på veien nordover. Oljeselskapenes mål er Svalbard.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi vil på sikt måtte flytte oljevirksomheten stadig nordover. Vi må starte opp arbeidet med å undersøke mulighetene for å gjøre funn av olje og gass også i Barentshavet Nord rundt Svalbard og i områdene rundt Jan Mayen, sier Per Terje Vold, administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

Allerede før kampen om havområdene utenfor Vesterålen og Lofoten er avgjort, har Vold og co. begynt å legge nye planer for nordområdene. I rapporten «Olje og gassvirksomhet i nord », som ble levert til olje og energiminister Terje Riis-Johansen i begynnelsen av mars, er et helt kapittel viet de uåpnede områdene i Barentshavet Nord.

Bak rapporten står strategigruppen Konkraft som består av representanter for OLF, Norges Rederiforbund, Norsk Industri og LO. I rapporten heter det blant annet at «til tross for å være relativt lite utforsket finnes det således tilstrekkelig informasjon og data til å betrakte Barentshavet som en meget lovende olje- og gassprovins».

I en tidligere rapport (nr. 2) skriver Konkraft: «Områder som Nordland VI og VII, Troms II, Barentshavet Nord og det omstridte området mot Russland regnes som de mest lovende med tanke på store forekomster av olje og gass».

Sikter mot 2014

Oljeproduksjonen på norsk sokkel faller, og oljeselskapene, deriblant StatoilHydro, trenger nye store funn. Samtidig er polarisen i ferd med å smelte, noe som gjør nye områder tilgjengelige. Løsningen, slik oljeselskapene ser det, er å dra stadig lenger nord.

– I det lange perspektivet trenger verden mer energi, sier Vold. Han viser til anslag som sier at 25 prosent av de gjenværende olje- og gassreservene i verden finnes i nord, i arktisk område.

En mer systematisk kartlegging av områdene i Barentshavet Nord rundt Svalbard og rundt Jan Mayen kan tidligst begynne i 2014, ifølge Vold. Da skal forvaltningsplanen for nordområdene igjen oppdateres for aktiviteter i perioden 2014-2018.

– Det er viktig å kartlegge områdene her på samme måte som andre steder på norsk sokkel, for å kunne ta gode beslutninger når den tid kommer. Det er langt fram, men det er bedre å starte tidlig enn sent, for innhentingen av kunnskap kommer til å ta tid, sier Vold, men legger til at OLFs hovedfokus nå er Lofoten/Vesterålen.

Også Erik Haugane, sjef for Det norske oljeselskap, vil ha oljeleting i Barentshavet nord. «Hvorfor har vi ikke startet utforskning i Svalbard-boksen? Den eneste grunnen er at byråkratene i Oslo er redd for Svalbard-traktaten. Hva er risikoen – for det blir vel ikke krig av det?» sa Haugane i august i fjor ifølge Stavanger Aftenblad.

Sårbare Svalbard

Bjørn Fossli Johansen, avdelingsleder ved Polarinstituttet og leder for Faglig forum for Barentshavet, mener selskapene er overivrige.

– Når det gjelder det nordlige Barentshavet, er Norsk Polarinstitutts syn veldig klart: Tiden er ikke inne for å åpne. Dette området vil være for verdifullt og sårbart de nærmeste tiårene framover, sier Johansen.

Han forteller at det er flere grunner til at dette havområdet er spesielt sårbart: Havet er dekket av is deler av året, og iskanten er viktig for primærproduksjonen i havet, noe som gjør at området er særlig rikt på fisk, hval, sel, sjøfugl og isbjørn.

– Oljesøl vil påvirke hele økosystemet. Dyrene som oppholder seg i dette området er veldig sårbare. For en sjøfugl er en oljeflekk på størrelse med en femkroning nok til at den fryser i hjel. Vi antar at oljesøl også kan ha store konsekvenser for isbjørn, sier Johansen.

Han peker dessuten på det er umulig å samle opp oljesøl dersom det kommer inn i drivisen.

Hemmelig

På fastlands-Svalbard har det blitt lett etter olje lenge. Selskaper boret i alt 17 brønner på Svalbard i perioden fram til 1994, men de siste årene har interessen blant oljeselskapene vært liten, til tross for høye oljepriser.

Oljedirektoratet jakter imidlertid på olje og gass i Svalbard-området, både på land og i havet. Ifølge geolog Bjørn Anders Luneschien har direktoratets folk gjort seismiske undersøkelser, og det de kaller grunne vitenskapelige boringer.

Luneschien bekrefter at det finnes store strukturer som kan inneholde olje og gass. Grunnboringene har også vist spor etter olje, opplyser han.

Feltarbeidet, som Luneschien kaller det, fortsetter til sommeren. Grunnen til at det er interessant å undersøke forholdene på land på Svalbard, er at strukturene der kan være et speilbilde av havbunnen utenfor.

Men Oljedirektoratet holder tall og fakta fra undersøkelsene tett til brystet. Når forvaltningsplanen for nordområdene igjen skal oppdateres i 2014, vil myndighetene få alle fakta om potensialet som er avdekket til da, på bordet.

Strategigruppen Konkraft oppfordrer, i rapport nummer 2, myndighetene til først å åpne Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet. Deretter, på noe sikt, framstår omstridte områder som Barentshavet Nord og Jan Mayen som viktige, skriver de.

– Det viktige framover blir å få til et samarbeid med myndighetene. Vi må skaffe oss kunnskap og presis informasjon, sier Per Terje Vold i Oljeindustriens Landsforening.

Parallell framrykking

Det er ikke bare Norge som hever blikket mot sine arktiske farvann. Også USA med Alaska, Canada og Russland retter sine øyne nordover. Grønland og Island tilrettelegger nå for letevirksomhet i havet nordøst på sine sokler.

Russiske forskere har allerede gjort flere funn på sin side i Barentshavet. Gassfeltet Shtokman, 600 km ut i havet nordøst for Murmansk, er det desidert største.

Men Nordområdene har lenge vært gjenstand for uenigheter mellom Norge og andre land, og er det delvis fremdeles.

– Norge må ha aktivitet i de nordligste områdene for å ivareta landets interesser, enten det gjelder olje og gass, fisk, mineraler eller miljøhensyn, sier Vold.

Han mener norske myndigheter har samme intensjoner. I en artikkel på Oljedirektoratets hjemmesider sier utenriksminister Jonas Gahr Støre at nordområdene vil få stadig større betydning, ikke minst for olje- og gassindustrien.

– Når andre stater tilrettelegger for leting etter olje og gass, gjør feltutbygginger og tilrettelegger infrastruktur, må også vi ha parallelle aktiviteter til dette på vår sokkel, sier Vold.

Men miljøbevegelsen er sterkt kritisk til å åpne for oljeleting. WWF mener Norge mister troverdighet dersom man legger planer for oljeaktivitet i det som er ett av de mest sårbare områder på kloden. Organisasjonen krever et langvarig moratorium for oljeleting på og utenfor Svalbard når stortingsmeldingen om Svalbard skal legges fram i april.

---
DEL