Oleg Sjein – enmannsopposisjonen i Dumaen

Oleg Sjein trosser makta i det russiske samfunnet for å gi folk skikkelig lønn, strøm og husleie de har råd til.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hvordan kan en bli valgt inn i Dumaen, det russiske parlamentet, på tvers av alle maktgruppene i det russiske samfunnet? Når en ikke har støtte fra maktapparatet rundt Putin og heller ikke fra noen av de oligarkene som har kontroll over storbanker, industribransjer og media?

Svaret er naturlig nok at det ikke er lett. Ved de to siste valga, det i 1999 og det i desember 2003, har bare én person klart å kjempe seg inn i Dumaen på tvers av alle etablerte maktgrupper. Personen heter Oleg Sjein og har stilt til valg i enmannskretsen Astrakhan der hvor Volga renner ut i Det kaspiske hav.

Oleg Sjein var 27 år da han ble valgt inn i Dumaen i 1999, men han hadde allerede brei erfaring som fagforeningsaktivist, streikeleder, ledende medlem av det landsomfattende fagforbundet Zashita og leder for Arbeidspartiet (Partija Truda), et miniparti for uavhengige fagforeninger.

Motforslag på motforslag

Aktivitetene til Oleg Sjein spenner like vidt. Putins forslag til ny lov for arbeidslivet, lagt fram i 1999, ble i Dumaen møtt av et helhetlig motforslag fra Sjein. Det samme skjedde da det ble fremma en lov om det lokale sjølstyret. Da et lovforslag om forretningshemmeligheter var til debatt, hadde Sjein endringsforslag som skulle sikre ansatte og fagforeningene nødvendig informasjon om egen arbeidsplass.

… og noen blir vedtatt

I Dumaen har Sjein ikke gått inn i den enkleste av alle roller, rollen som enslig og evig opposisjonell. Han har bygd allianser som har ført fram til vervet som nestleder for Dumaens arbeidslivskomité, og han har fått gjennomslag for viktige endringsforslag.

Blant annet fikk han flertallet med seg på å stoppe regjeringens forslag om å fjerne støtte til arbeidsveteraner (folk med særlig lang yrkeskarriere).

Og da den nye boligloven skulle vedtas, fikk Sjein igjennom viktige endringer. Skylder du husleie for et halvt år, skal du ikke kastes ut. Noe annet ville være usosialt i et land der mange venter på lønna si minst like lenge, og der lønna ofte ligger under det som er det offisielle minimumsnivået for livsopphold – mente Sjein. Og fikk flertallet i Dumaen med seg.

Streikestøtte

Samtidig var Sjein høyt og lavt i forbindelse med arbeidskonflikter rundt om i landet. Han deltok på streikemøter, fikk konflikter brakt inn for rettsapparatet, forsvarte arbeidere og fagforeninger i rettssalene. Og han slipper til i riksdekkende TV-debatter – i kraft av vervet som nestleder i Dumaens komité for arbeidslivet.

I juni 2003 gikk arbeiderne i det lokale gasselskapet i Astrakhan til streik fordi de ikke hadde fått lønn på to måneder. Streikelederne henvendte seg til Sjein som dro ned og fikk et lokalt TV-selskap til å lage en reportasje om streiken. To dager etter var lønna utbetalt – og Zashita fikk en ny fagforening med over hundre medlemmer.

12 timers skift

Da bussjåførene i Astrakhan gikk til streik mot skift på 11-12 timer, ble streiken først dømt ulovlig. Zashita sto bak streiken som raskt fikk politiske overtoner. Borgermesteren engasjerte seg til fordel for ledelsen i busselskapet og prøvde å kjøpe opp den andre fagforeningen i selskapet, en forening som tilhører den store, offisielle fagbevegelsen FNPR. 370.000 rubler ble overført fra en kommunal konto til denne fagforeningen. Sjein fikk saken inn for fylkesdomstolen som ga Zashita medhold. Ingen skift skal nå overstige 9 timer, noe som førte til at lønningene økte med opptil 30 prosent.

Da makta falt for egne grep

Slike forhold er ikke noe særegent for Astrakhan. De preger arbeidslivet i hele Russland. Det som foreløpig er helt uvanlig, er at en grasrotaktivist som Sjein blir valgt inn i Dumaen. Foran valget i 2003 satte det lokale maktapparatet alt inn på å hindre at Oleg Sjein skulle bli gjenvalgt. Men makta falt for egne grep.

Dobling av husleia

I januar 2003 ble satsene for husleie, oppvarming og varmt vann i Astrakhan økt til det dobbelte. 18 organisasjoner (fagforeninger, forbrukerforeningen, veteranforeningen og noen mindre partier) gikk sammen om å starte SOS (Rådet for samfunnssolidaritet). SOS krevde at satsene måtte ned. Kampen varte hele året, protestbevegelsen fikk stadig større omfang, og etter hvert slutta 500 organisasjoner opp om SOS.

Kommunistpartiet (KPRF) gikk ut med skarp kritikk av SOS og ga full støtte til borgermesteren. Men protestene var såpass kraftige at fylkestinget vedtok å sette ned en kommisjon som skulle undersøke om det var saklig grunnlag for å øke satsene til det dobbelte. SOS samla på noen uker 45.000 underskrifter mot økningen av satsene. Men det gjorde ikke noe inntrykk på borgermesteren som ble sitert på at «hundene gjør, karavanen drar videre».

Sparka bevisstløs

Derimot gjorde det inntrykk på folk flest at Astrakhan-fylkets parlamentsmedlem Oleg Sjein ble slått ned og sparka bevisstløs av to menn da han var på vei hjem fra et SOS-møte. Han hadde følge med en kvinnelig fagforeningsaktivist som var trent i kampsport. Det skal ha redda livet hans. Omtrent samtidig sto bilen til SOS-aktivisten og fylkestingsmedlemmet Natalja Afanasieva i flammer.

Dette var ikke enkeltepisoder i Astrakhan. Bystyremedlem Sergei Mantsurov hadde tidligere blitt banka opp av politiet. Som takk ble han anklagd for å ha fornærma borgermesteren og fratatt vervet i bystyret. Det samme skjedde med bystyremedlemmet Gennadij Smirnov som fikk butikken sin brent ned. Verst gikk det ut over Zashita-lederen Oleg Maksakov. Han døde etter skadene han fikk etter et overfall.

Mottrekk fra SOS

SOS hadde sine mottrekk. Foran et bystyremøte spredte SOS løpesedler med telefonnumrene (både telefonnummeret hjemme og på arbeidet) til de bystyremedlemmene som var enig med borgermesteren. Resultatet var at de fleste bystyremedlemmene holdt seg hjemme. Bystyreflertallet svarte på neste møte med – uten debatt – å frata opposisjonen taleretten.

SOS førte saken inn for rettsvesenet, og vant både i den lokale domstolen og i fylkesdomstolen. De nye satsene ble erklært ulovlige. Men ledelsen for det kommunale energiverket erklærte at den ikke ville ta hensyn til dommen. Mange boligblokker mista både varmtvann og strøm, og avisene tok inn anklager mot SOS på vegne av krigsveteraner. Det var SOS som hadde ansvaret for at folk nå satt med gjeld de ikke kunne betale.

Sjein vant valget

I oktober var alt varmtvann kobla ut. Energiverket og staben til borgermesteren la all skyld på Oleg Sjein og SOS. Gratisaviser med opplag på 150.000 gikk til angrep på SOS, og det ble hengt opp plakater med teksten «Sjein, du har løyet lenge nok!»

Det hjalp ikke. I desember vant Oleg Sjein valget i Astrakhan-fylket. I byen Astrakhan fikk han mer enn 50 prosent av stemmene, i hele valgkretsen fikk han 37 prosent. Motkandidaten, som hadde full støtte fra myndigheter og media, fikk 25 prosent i fylket og bare 15 prosent i Astrakhan. I Astrakhan fikk kommunistpartiet (KPRF) bare 8 prosent.

Halv seier for SOS

SOS kunne også feire – i hvert fall en halv seier. Fra nyttår ble satsene for oppvarming og varmt vann satt ned – for første gang etter 1991. Oppvarming ble 18 prosent billigere, varmtvannet ble også billigere, men ikke så mye. Husleiene ble stående urørt, også for første gang etter 1991.

---
DEL

Legg igjen et svar