OL ble aldri noe grønt løft for Rio 

Til tross for lite som skjedde i Rio, hentet Munduruku-folket i Amazonas hjem en viktig seier.

REUTERS/Ricardo Moraes
Runa Hestmann
Fast korrespondent for Ny Tid. Bosatt i Rio Janeriro, Brasil. Epost runareporter@gmail.com

Den 4. august avslo det brasilianske miljødirektoratet Ibama søknaden som ville ha åpnet for byggingen av et nytt, gigantisk vannkraftverk på Tapajós-elven i delstaten Pará. Dagen etter var hele verdens øyne rettet mot Brasil og åpningsseremonien under sommer-OL i Rio de Janeiro. Regnskogbevaring og miljø sto sentralt i den fargerike seremonien, men det kan likevel ikke sies at årets olympiske sommerleker ga noen grønn gevinst til Brasil.

I Amazonas, tusenvis av kilometer lenger nord, var det det korrupsjonsbefengte og statskontrollerte selskapet Eletrobras som ville demme opp Tapajós-elven og bygge et anlegg med en kapasitet på 8000 MW strøm. Til sammenlikning produserer Norges største vannkraftverk Tonstad kraftverk i Sirdal i Vest-Agder 960 MW, mens verdens tredje største vannkraftverk, Belo Monte som også ligger i delstaten Pará, har en kapasitet på 11 233 MW strøm.

Tvangsflytting. Områdene rundt Tapajós-elven ble en gang kalt Mundurukania, og dette var Munduruku-folkets territorium. Men helt siden den første kontakten med portugiserne i det 18. århundre, har Munduruku-indianerne måttet kjempe hardt for å få den brasilianske staten til å anerkjenne urfolkets rettigheter til området, som har vært hjem for deres forfedre gjennom århundrer. Hvis demningen hadde fått grønt lys, ville urfolk ha blitt tvangsflyttet, og dette ble også lagt til grunn i avslaget. I dag teller Munduruku-folket rundt 12 000 personer.

«Vi er utrolig glade for disse nyhetene. Dette er veldig viktig for oss. Nå må vi fortsette å kjempe mot andre demningsprosjekter i elven vår,» sier Arnaldo Kabá Munduruku, høvding og talsperson for Munduruku-folket. Den 19. august var han i London for å mobilisere internasjonale støttespillere, som artisten Annie Lennox og designeren Vivienne Westwood. Munduruku-indianerne ber om hjelp til å opprettholde presset på brasilianske myndigheter, som har over 40 andre vannkraftverk på tegnebrettet. Tapajos-demningen var for eksempel blant de prosjektene som president Michel Temer ønsket å prioritere, og Ibamas vedtak er derfor et nederlag for Temer.

Men i avslaget fra Ibama heter det blant annet at søknaden avslås fordi byggingen av demningen ville føre til at 400 kvadratkilometer regnskog ville måtte legges under vann, og et område på 2200 kvadratkilometer ville bli hugget og ryddet for skog, et samlet område på størrelse med Vestfold. Ibama mente søknaden var for mangelfull, og ser ikke at kraftverket har løsninger på de miljøproblemene prosjektet ville komme til å forårsake. Det ville forurense grunnvannet og skade det rike bio’logiske mangfoldet i området, særlig utrydningstruede arter som skilpadder, krokodiller og pattedyr i elven, heter det i vedtaket.

«Brasilianske myndigheter har ikke gjort noe som helst for å holde de løftene som ble gitt i forbindelse med OL.»

Trolig har også den økonomiske krisen som rammer Brasil, påvirket utfallet. Energibehovet er ikke lenger like skrikende, og fornybar energi har blitt billigere. Greenpeace, som har engasjert seg i kampen mot utbyggingen, mener Brasil vil kunne dekke landets energibehov på bedre og mer stabile måter enn å ødelegge Tapajós-floden.

«Vi har beregnet at solenergi, vindenergi og biomasse i ulike kombinasjoner vil kunne levere den samme energimengden som São Luiz do Tapajós-prosjektet,» sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen i en pressemelding.

Akilleshælen. I OL-byen Rio ble det ble tidlig klart at miljøløftene som ble gitt i forkant av lekene, aldri ville bli innfridd. I den lokale miljøbevegelsen er det bred enighet om at arrangøren lot en gyllen sjanse gå fra seg til å hente hjem en lang rekke seire på miljøsiden.

Da OL-søknaden ble lagt inn, lovet Rio de Janeiro for eksempel å rense 80 prosent av kloakken som renner ut i den tungt forurensede Guanabara-bukta. Men i 2015 kastet guvernør Luiz Fernando Pezäo inn håndkleet og skyldte på pengemangel. To måneder før OL erklærte delstaten seg konkurs.

Biolog Mario Moscatelli, som har fulgt forholdene i Guanabara-bukta i årevis, skylder på inkompetente politikere og dårlige prioriteringer.

«Brasilianske myndigheter har ikke gjort noe som helst for å holde de løftene som ble gitt i forbindelse med OL. De visste hvor ille forholdene var, og har likevel bare iverksatt tiltak som på ingen måte står i samsvar med omfanget av problemet. Bukta er en eneste stor latrine, og det skammer vi oss over. Men det er ikke riktig at det er ressursmangel som er årsaken. Myndighetene har brukt 1,8 milliarder dollar de siste 20 årene, men midlene har rett og slett blitt brukt på en elendig måte,» sier Moscatelli til Ny Tid.

Under OL drev tolv båter innsamling av flytende søppel i bukta. På konkurransedagene for seilerne hentet disse båtene opp søppel fra klokken seks om morgenen til elleve på formiddagen. Økologiske barrierer er også satt opp på flere av elvene som munner ut i bukta, for å hindre at søpla får flyte fritt. Kloakkrenseanlegg har blitt bygd, men aldri satt i drift, og søppelhåndteringen i kommunene rundt bukta er fortsatt svært mangelfull.

«Siden august 2015 har båtene hentet opp cirka 40 tonn flytende søppel i måneden,» sier direktør i selskapet ProOceano, Leonardo Marques da Cruz, som driver søppelbåtene.

Under OL inviterte Norges generalkonsul i Rio Sissel Hodne Steen til mottakelse for den norske OL-troppen, der seilerne og kronprins Haakon var blant gjestene. Ingen av seilerne hadde noe vondt å si om vannkvaliteten denne gangen, og Steen roste Brasil for å bruke åpningsseremonien til å sette fokus på klimaendringene. Regnskogbevaring og klima står sentralt i det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Brasil, og det er viktig for Norge at Brasil viser at de tar klimasaken på alvor.

«Rio bruker lekene til å dele et budskap om vår felles fremtid. Brasil, med de største skogene og det største biologiske mangfoldet i verden, er det rette stedet å spre dette budskapet fra,» mener hun.

Dessverre er de ferskeste avskogingstallene fra Amazonas likevel dyster lesning. De viser ifølge Imazon-instituttet en økning på 34 prosent sammenliknet med tilsvarende tall fra 2015.

Vedtaket om å skrinlegge planene om et nytt vannkraftverk på Tapajós-elven er derfor den største seieren Amazonas har notert seg på lenge.

---
DEL