OL ble aldri noe grønt løft for Rio 

Til tross for lite som skjedde i Rio, hentet Munduruku-folket i Amazonas hjem en viktig seier.

REUTERS/Ricardo Moraes

Den 4. august avslo det brasilianske miljødirektoratet Ibama søknaden som ville ha åpnet for byggingen av et nytt, gigantisk vannkraftverk på Tapajós-elven i delstaten Pará. Dagen etter var hele verdens øyne rettet mot Brasil og åpningsseremonien under sommer-OL i Rio de Janeiro. Regnskogbevaring og miljø sto sentralt i den fargerike seremonien, men det kan likevel ikke sies at årets olympiske sommerleker ga noen grønn gevinst til Brasil.

I Amazonas, tusenvis av kilometer lenger nord, var det det korrupsjonsbefengte og statskontrollerte selskapet Eletrobras som ville demme opp Tapajós-elven og bygge et anlegg med en kapasitet på 8000 MW strøm. Til sammenlikning produserer Norges største vannkraftverk Tonstad kraftverk i Sirdal i Vest-Agder 960 MW, mens verdens tredje største vannkraftverk, Belo Monte som også ligger i delstaten Pará, har en kapasitet på 11 233 MW strøm.

Tvangsflytting. Områdene rundt Tapajós-elven ble en gang kalt Mundurukania, og dette var Munduruku-folkets territorium. Men helt siden den første kontakten med portugiserne i det 18. århundre, har Munduruku-indianerne måttet kjempe hardt for å få den brasilianske staten til å anerkjenne urfolkets rettigheter til området, som har vært hjem for deres forfedre gjennom århundrer. Hvis demningen hadde fått grønt lys, ville urfolk ha blitt tvangsflyttet, og dette ble også lagt til grunn i avslaget. I dag teller Munduruku-folket rundt 12 000 personer.

«Vi er utrolig glade for disse nyhetene. Dette er veldig viktig for oss. Nå må vi fortsette å kjempe mot andre demningsprosjekter i elven vår,» sier Arnaldo Kabá Munduruku, høvding og talsperson for Munduruku-folket. Den 19. august var han i London for å mobilisere internasjonale støttespillere, som artisten Annie Lennox og designeren Vivienne Westwood. Munduruku-indianerne ber om hjelp til å opprettholde presset på brasilianske myndigheter, som har over 40 andre vannkraftverk på tegnebrettet. Tapajos-demningen var for eksempel blant de prosjektene som president Michel Temer ønsket å prioritere, og Ibamas vedtak er derfor et nederlag for Temer.

Men i avslaget fra Ibama heter det blant annet at søknaden avslås fordi byggingen av demningen ville føre til at 400 kvadratkilometer regnskog ville måtte legges under vann, og et område på 2200 kvadratkilometer ville bli hugget og ryddet for skog, et samlet område på størrelse med Vestfold. Ibama mente søknaden var for mangelfull, og ser ikke at kraftverket har løsninger på de miljøproblemene prosjektet ville komme til å forårsake. Det ville forurense grunnvannet og skade det rike bio’logiske mangfoldet i området, særlig utrydningstruede arter som skilpadder, krokodiller og pattedyr i elven, heter det i vedtaket.

«Brasilianske myndigheter har ikke gjort noe som helst for å holde de løftene som ble gitt i forbindelse med OL.»

Trolig har også den økonomiske krisen som rammer Brasil, påvirket utfallet. Energibehovet er ikke lenger like skrikende, og fornybar energi har blitt billigere. Greenpeace, som har engasjert seg i kampen mot utbyggingen, mener Brasil vil kunne dekke landets energibehov på bedre og mer stabile måter enn å ødelegge Tapajós-floden.

«Vi har beregnet at solenergi, vindenergi og biomasse i ulike kombinasjoner vil kunne levere den samme energimengden som São Luiz do Tapajós-prosjektet,» sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen i en pressemelding.

Akilleshælen. I OL-byen Rio ble det ble tidlig klart at miljøløftene som ble gitt i forkant av lekene, aldri ville bli innfridd. I den lokale miljøbevegelsen er det bred enighet om at arrangøren lot en gyllen sjanse gå fra seg til å hente hjem en lang rekke seire på miljøsiden.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.