Økt oppmerksomhet om rasisme

I skyggen av debatten om hvordan verdenssamfunnet skal beskrive Israels overgrep mot palestinere, har vi kommet et skritt nærmere hvordan vi skal bekjempe rasismen som alle land sliter med.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er første gang hele den mangeslungende verden har kommet sammen for å diskutere rekkevidden av de kreftene som truer dette mangfoldet.

Denne konferansen kan derfor være starten på en mer åpen dialog om hvordan mange grupper blir utsatt for diskriminering og hvordan vi kan redusere rasismen i ulike samfunn.

Til tross for de mange kompromisser, finnes det enkelte viktige elementer i tekstene fra FN-konferansen. Dette gjelder første og fremst i forhold til flyktninger og minoriteters rettigheter.

Undervisning

Hvert enkelt land blir oppfordret til å sette i gang tiltak for å bekjempe rasisme i politiet og rasismesaker skal etterforskes på en forsvarlig måte. Det blir også vist til at politikere ikke bør bruke retorikk som kan bygge opp om fordommer mot enkelte grupper.

Videre oppfordrer FN til at menneskerettigheter bør inngå som en del av undervisningen i den obligatoriske skolen.

Mange grupper har sluppet til og fortalt om hvordan rasismen fungerer i ulike samfunn. Selv om ikke alt dette ble tatt med i tekstene fra konferansen, var dette med å skape en debatt om rasismens mange avskygninger.

Nettopp fokus og oppmerksomhet har vært viktig for mange gruppers kamp for rettferdighet. Både for samene i Norden og de svarte i Afrika har internasjonal oppmerksomhet ført til politisk press, som deres respektive regjeringer har vært tvunget til å ta hensyn til.

De mange lavkastene i India fikk tydelig markert sin sak i Durban. Alle henvisninger til kaste forsvant riktignok ut av dokumentene i siste runde, men i dag er det mange flere som kjenner til deres sak.

Konferansen har også lagt kjønnsperspektivet inn i debatten omkring rasisme. Sammenhengen mellom kjønn, rasisme og fattigdom ble tydelig fremstilt for oss som var tilstede i Durban.

Det ble også sammenhengen mellom helse, stigma, rasisme og diskriminering. Dette er spesielt aktuelt i forhold til de stadig økende antall tilfellene av hiv/aids, hvor mange svarte afrikanere er utestengt fra samfunnets helsesystem og dermed også muligheter til behandling for aids og andre sykdommer.

Handlingsplan

I handlingsplanen fra FN-konferansen ble de enkelte landene også oppfordret til å ratifisere en rekke FN-konvensjoner som vedrører rasisme, innvandrere og urfolk. Her blir det blant annet oppfordret til å ratifisere konvensjonen for beskyttelse av rettighetene til alle migrantarbeidere og deres familier. Dette er også en direkte oppfordring til Norge, som har verget seg for å ratifisere denne konvensjonen.

Men det var debatten om Midtøsten som tok den største delen av oppmerksomheten i media og mye av energien fra de ulike lands delegater. Dette fokuset skyldes USA og Israels lenge bebudede boikott, hvis dette skulle ble et tema på konferansen.

I den endelige teksten fra FN-konferansen mot rasisme finnes det ingen direkte kritikk av Israel og deres politikk overfor palestinere. Det blir imidlertid erkjent palestinernes rett til selvbestemmelse og uttrykt bekymring over deres vanskelige tilstand under fremmes okkupasjon.

På FN-konferansen ble det også presentert et eget NGO-dokument fra de frivillige organisasjonene som var tilstede i Durban. Også dette dokumentet førte til heftig debatt om hvordan vi kan beskrive Israels overgrep mot palestinerne.

Å beskrive Israel som en politisk apartheid-stat og å hevde at palestinerne er utsatt for folkemord falt mange tungt på brystet. Generalsekretær for konferansen, Mary Robinson, kalte denne språkbruken i NGO-dokumentet for ìupassendeî.

Fordømmer

Antirasistisk Senter i Norge er blant mange andre frivillige organisasjoner som fordømmer Israels politikk overfor palestinere. Det kan ikke være tvil om at Israels politikk i dag fører til forskjellsbehandling av jøder og ikke-jøder i Israel og i de okkuperte områdene. Det er dermed vanskelig å kalle dette annet enn statlig organisert rasisme.

Drap av uskyldige barn og kvinner kan ikke annet en fordømmes. Dette kan minne om folkemord, men dette er likevel ikke det riktige ordet å bruke i denne sammenhengen. Folkemord er et ord som i vanlig praksis brukes om systematisk nedslakting av folkegrupper, slik vi har sett det i Rwanda og under Hitlers regime i Tyskland.

I Norges innlegg på konferansen viste utviklingsminister Anne Kristin Sydnes til alle land har et problem med rasisme, som de må gjøre noe med. Men Israel, som det eneste landet i verden, nekter åpentlyst å diskutere sin egen rasisme.

Gjennom seierherrene fra andre verdenskrig utdelte FN landområder til opprettelsen av Israel. Men ulike israelske regimer har på mange måter vist seg lite verdig til å styre dette landområdet, i et forsøk på å leve i fred med sine naboer. Det virker heller som om hensikten med Israels aggressive politikk er å delegitimere palestinernes sak og vise verden at det er umulig å tillate en palestinsk stat.

Når Israel møter kritikk, nekter de å ta dialogen innenfor FN-systemet. Og verdens eneste supermakt, USA, støtter opp om denne arrogante, udemokratiske og feige måten å forholde seg til verdenssamfunnet på.

Slapp forpliktelse

Ved å trekke seg fra konferansen slapp USA også å diskutere et annet kontroversielt tema. Men EU vil heller forplikte seg til noen slags erstatning for tidlige tiders slavedrift og kolonialisering.

EU gikk med på å godta at det burde gis en unnskyldning for tidligere tiders slavehandel og kolonialisering. Men prisen for denne unnskyldningen var meget høy. Betingelsen for verdenssamfunnets unnskyldning var nemlig at Afrika sier fra seg alle økonomiske krav knyttet til disse historiske ugjerningene.

EU har under hele konferansen vært uvillig til å inkludere en unnskyldning i dokumentene fra konferansen. Unionen var redd for at en slik unnskyldning kunne åpne for en rekke rettssaker med påfølgende erstatningskrav for tidligere tiders overgrep. Men i utformingen av den endelige teksten er dette unngått. Belgias utenriksminister Koen Vervaeke uttalte på vegne av EU at teksten slik at det ikke kan føre til noen juridiske konsekvenser.

Å tilbakevise erstatning for slavedrift og kolonialisering er også i tråd med den norske delegasjonens posisjoner under FN-konferansen. Norsk politikk var at det skulle unngås å trekkes direkte koblinger mellom historiske fenomener og håndtering av dagens utfordringer.

Det vil si at planer for utviklingshjelp, markedsadgang og annet som kan være til fordel for afrikanske land ikke skal knyttes til fortiden eller at noen land skal komme foran andre på grunn av tidligere tiders ugjerninger.

En unnskyldning for slavedrift og kolonialisering var også et bytte mot at det ble tilbakevist at den historiske slavedriften var en forbrytelse mot menneskeheten. Også her vant EU frem med sitt synspunkt om at kun moderne slavedrift kan kalles en forbrytelse mot menneskeheten, da den trans-atlantiske slavedriften var juridisk sett lovlig i sin tid!

Ved å trekke seg fra konferansen slapp USA også å forholde seg til rasisme i eget land. Ganske snedig når vi blant annet vet et det ikke er lenge siden FN offentliggjorde en rapport som kritiserer USA bruk av dødsstraff og hvordan denne fungerer rasistisk.

Poenget med FN-konferansen var å diskutere seg frem til enighet om hvordan det er mulig å komme frem til felles kjøreregler for hvordan det er mulig å bekjempe rasisme. Det er derfor skuffende at to land som kaller seg demokratiske, Israel og USA, ikke er villig til å ta en debatt om hvordan deres politikk har rasistiske utslag.

Øystein L. Pedersen er informasjonsleder i Antirasistisk Senter.

---
DEL

Legg igjen et svar