Økonomiske motiver kan ødelegge for kunstig intelligens

Kan en maskin forstå alle menneskelige preferanser? Finnes det altruistiske maskiner? Vil superintelligent kunstig intelligens (KI) noensinne komme? Vil det bli mulig å laste ned menneskets bevissthet til et dataprogram? Dette er spørsmål Stuart Russell tar opp i denne boken. Russell er blant annet professor i informatikk og æresdoktor ved Wadham College i Oxford. Han har mottatt en rekke priser og ærestitler for sin forskning på forholdet mellom datamaskiner og mennesker, og han har skrevet en rekke bøker om farene og fordelene ved kunstig intelligens.

Boken tar opp viktige og sentrale problemstillinger, som borgerlønn og hvordan teknologi skal tas i bruk innenfor utdanningssystemet. Russell diskuterer også problemene med bruk av humanoider – roboter som ligner på mennesker.

Ulik forståelse av kontekst kan skape forstyrrelser i kommunikasjonen  mellom mennesker
og maskin.

Alan Turing advarte mot å gjøre roboter mest mulig lik mennesker. Han mente at det kunne komme til å skape følelsesmessige bindinger fra mennesket til maskin, noe som kan gjøre at maskinene får overtaket. Russell er enig, men nevner også at ingen lytter til Turing på dette området.

Robotens rettigheter

Bør roboter få status som elektroniske individer med egne rettigheter? Hvordan unngår vi at mennesker får en lavere status enn roboter? Hvem bør straffes hvis roboten gjør noe kriminelt – programmereren eller roboten? Og hvordan straffer man i tilfellet en robot? Det er meningsløst å fengsle roboter, for de har jo ikke følelser.

Russell nekter å svare på spørsmålet om når superintelligent KI vil komme.
. . .

Kjære leser. Du kan lese artikler fritt via en leserkonto basert på din epost. (Om du er abonnent allerede, logg deg inn.)

Abonnement kr 195 kvartal