Økonomiske motiver kan ødelegge for kunstig intelligens


KI: Hva skjer hvis vi skaper noe som er mer intelligent enn oss selv, en maskin som kanskje gjør noe helt annet enn vi ønsker?

Litteraturkritiker i NY TID.
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 2020-01-01
        Human Compatible Artificial Intelligence and the Problem of Control
Forfatter: Stuart Russell
Allen Lane, Storbritannia

Kan en maskin forstå alle menneskelige preferanser? Finnes det altruistiske maskiner? Vil superintelligent kunstig intelligens (KI) noensinne komme? Vil det bli mulig å laste ned menneskets bevissthet til et dataprogram? Dette er spørsmål Stuart Russell tar opp i denne boken. Russell er blant annet professor i informatikk og æresdoktor ved Wadham College i Oxford. Han har mottatt en rekke priser og ærestitler for sin forskning på forholdet mellom datamaskiner og mennesker, og han har skrevet en rekke bøker om farene og fordelene ved kunstig intelligens.

Boken tar opp viktige og sentrale problemstillinger, som borgerlønn og hvordan teknologi skal tas i bruk innenfor utdanningssystemet. Russell diskuterer også problemene med bruk av humanoider – roboter som ligner på mennesker.

Ulik forståelse av kontekst kan skape forstyrrelser i kommunikasjonen  mellom mennesker
og maskin.

Alan Turing advarte mot å gjøre roboter mest mulig lik mennesker. Han mente at det kunne komme til å skape følelsesmessige bindinger fra mennesket til maskin, noe som kan gjøre at maskinene får overtaket. Russell er enig, men nevner også at ingen lytter til Turing på dette området.

Robotens rettigheter

Bør roboter få status som elektroniske individer med egne rettigheter? Hvordan unngår vi at mennesker får en lavere status enn roboter? Hvem bør straffes hvis roboten gjør noe kriminelt – programmereren eller roboten? Og hvordan straffer man i tilfellet en robot? Det er meningsløst å fengsle roboter, for de har jo ikke følelser.

Russell nekter å svare på spørsmålet om når superintelligent KI vil komme. Han peker på alle de gale, skråsikre forutsigelsene kunnskapsrike mennesker har servert opp gjennom historie og mener at selve spørsmålet forutsetter et «begrepsmessig gjennombrudd» som det ikke er mulig å si noe sikkert om.

Abonnement halvår kr 450

Russell bringer til torgs mange treffende og underholdende eksempler på hvor feil det er mulig å ta: For eksempel kom atomforskeren Rutherford i 1929 med en skråsikker uttalelse om at en nukleær kjedereaksjon aldri ville komme til å finne sted, og bare noen få år senere hadde atomforskeren Szilárd satt i gang konseptet med den første nukleære …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


       

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)