Økonomisk kollaps – Norges redning?

Norge er som en pasient som venter på oppgjøret med sin egen fordervede livsstil.

FOTO: ERLEND AAS NTB SCANPIX

I hele den industrialiserte verden ser vi nå resultatet av langvarig billig kreditt utstedt gjennom sentralbanker og det private bankvesenet, med våre politikeres velsignelse. Dette har ført til økonomiske bobler – boligbobler og børsbobler – samt til uholdbare gjeldsnivåer som til slutt og ubønnhørlig vil føre til økonomisk kollaps.
Historien har vist at dette har en tendens til å etterfølges av ukontrollerbar inflasjon: For eksempel i Weimar-republikken tidlig på 1920-tallet, da tyskerne brukte sine Deutsche Mark til å fyre i peisen, eller i Zimbabwe i nyere tid, der man ga ett hundre trillioner Zimbabwe-dollar for ett eneste måltid mat. Siden gjeldsnivåene er et globalt problem – og dessuten mye verre i dag enn ved tidligere økonomiske kollapser– vil kollapsen denne gangen bli langt verre og påvirke langt flere mennesker enn noen gang tidligere.


Stor fallhøyde.
Det er dessuten grunn til å tro at kollapsen kan bli ekstra ille i Norge. Den såkalte velferdsstaten er tuftet på en idé om at stadig mer skatter, avgifter og reguleringer, samt en omfordeling av den skapende og produktive kapitalen gjennom et enormt byråkrati, fører til «det gode samfunn». Men det er lite som er så skadelig for et samfunns velferd og skaper så mye fattigdom som konfiskering av den arbeidende kapital gjennom skatter og avgifter, administrert av et stadig voksende statsapparat. Uten tilstrekkelig fokus på entreprenørskap og den produktive, skapende kapitalen, har Norge misbrukt en gyllen mulighet – de siste 50 årenes oljealder – til å utvikle en velferdsstat uten bæreevne og konkurransekraft. Fallhøyden kan dermed være større i Norge enn i andre vestlige land. En befolkning neddopet på velferdsordninger er ikke i stand til å ta problemene på alvor, og lever således i troen på at våre politikere og staten vil ordne opp. Norge er som en pasient som venter på oppgjøret med sin egen fordervede livsstil. Den kommende økonomiske kollapsen vil medføre en helt annen og negativ forståelse av det våre politikere liker å kalle «den norske modellen».

Fallhøyden er større i Norge enn i noe annet vestlig land.

 Foto: Erlend Aas / NTB scanpiX
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Verdens første sentralbank. Skal man forstå bakgrunnen for den pågående kollapsen, hjelper det med et tilbakeblikk på hvordan tidligere føydalsamfunn og nyere tids demokratier har finansiert sosiale velstandsreformer – og ikke minst kriger – ved hjelp av pengetrykking. I 1693 var Kong William av England i desperat nød etter midler for å finansiere et halvt århundres krig mot Frankrike samt en rekke borgerkriger utløst på grunn av motstanden mot kongelige skatter. Løsningen ble opprettelsen av verdens første sentralbank, Bank of England. Akkurat som dagens sentralbanker ble Bank of England gitt monopol til å trykke penger for å finansiere krigen, samt premiere sentralbanken med det dobbelte beløp, som banken da kunne låne ut og tjene renter på. Aksjonærene i banken var kongen selv, samt adelen og medlemmer av parlamentet. Konger, politikere og bankfolk har aldri sagt nei til lettjente penger. Dagens Fiat-system (se faktaboks), hvor bankene skaper uendelig med kreditt (gjeld) ved å låne ut ditt og mitt innskudd om igjen og om igjen med enkle tastetrykk på en PC – uten å la oss delta i fortjenesten på bruken av våre penger – representerer en form for utbytting eller ågerrenteregime. Når penger, eller rettere sagt kreditt, skapes nesten ubegrenset, blir den virkelige renten eller avkastningen uendelig (se artikkel i Ny Tid desember 2015, «Bankene og statens pyramidespill»)
Siden opprettelsen av Bank of England har noen hundretalls Fiat-pengesystemer vært opprettet for å finansiere kriger og sosiale reformer. Alle disse pyramidespillene har uten unntak først ført til vekst, velstand og økonomiske bobler, før de deretter uten unntak har endt med økonomisk kollaps. Og det er uten unntak middelklassen og de fattigste som har endt opp med regningen, gjennom enda høyere skatter og avgifter samt at penger de har stående i banken forsvinner. Med på lasset kommer enda flere reguleringer og ufrihet.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL