Våren 2017: Økonomikrise på trappene

Mye tyder på at verden står overfor en økonomisk kollaps som kan inntreffe i løpet av første halvår 2017. 

FOTO: U.S. National Archives and Records Administration, off. eiendom, commons.wikimedia.org.
Hans Eirik Olav
Epost heolav@gmail.com Tidligere frilanser for Ny Tid, med bakgrunn fra finansbransjen.

Clif High er en eksentrisk amerikaner som har brukt de siste 25 årene på utvikling og bruk av metadata. High samler inn og analyserer store datamengder med kommunikasjon på internett, altså hva titalls millioner mennesker snakker om, for å kunne «se inn i fremtiden». I månedene før det amerikanske presidentvalget fortalte analysene at Trump i realiteten aldri lå bak Clinton, og at han ville vinne valget.

Highs analyser viser også at verden står overfor en økonomisk kollaps, og at den kan inntreffe i løpet av første halvår 2017. High og hans analyser er omdiskutert. Vi trenger imidlertid ikke High for å påvise at en økonomisk kollaps er nært forestående.

Sannheten er at verdens bank- og finansinstitusjoner allerede er håpløst insolvente. Antall misligholdte lån i italienske banker er på mellom 15 og 20 prosent, hvilket betyr at bankene ikke kan reddes i en tilspisset situasjon. Europas bankvesen holdes i live ved hjelp av kunstig åndedrett gjennom TARGET2-systemet, altså ved stadig innsprøyting av kortsiktig likviditet fra Den europeiske sentralbanken – i realiteten av Deutsche Bundesbank. Tyskerne sitter selv på en «udetonert bombe»: Deutsche Bank, Europas flaggskip, er i dag vurdert av sine aksjonærer som en konkurskandidat. I hemmelighet forsøker de profesjonelle investorene å få pengene sine ut av banken. Ryker DB og DBs gigantiske derivatportefølje på cirka 40 000 milliarder euro (tilsvarende ufattelige circa 50 prosent av verdens BNP), vil alle de andre storbankene i Europa og USA med stor sannsynlighet falle som dominobrikker. Da går DNB og det norske bankvesen med i dragsuget.

Verre enn 2008. I et intervju forleden dag med sveitsiske SonntagsBlick gikk Oswald Grubel, den tidligere sjefen i storbankene UBS og Credit Suisse, hardt ut og kritiserte sentralbankene og deres manipulasjon av markedet og banksystemet. Grubel mener bruken av oppblåste balanser, enorme derivatporteføljer og utstrakt egenhandel, samt negative renter, representerer «masseødeleggelsesvåpen», at sentralbankene har krysset «point of no return» og at en «krasjlanding er uunngåelig».

Ny Tid tok kontakt med finansekspertene Kyrre Aamdal i DNB, Harald Magnus Andreassen i Swedebank og Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Vi har ikke hørt noe fra de to førstnevnte, men Andreassen i Eika Gruppen svarte slik på vårt spørsmål om det er regelrett fare for en nedsmeltning av det europeiske banksystemet: «Ja, fordi lån som bare videreføres til nær null i rente uten avdragsplikt, blir lån der man ikke helt vet hva verdien er. Låntagerne legger seg til en måte å leve på eller drive butikk på, som fordrer at det aldri betales ned noe som helst.» 

Den amerikanske finansguruen Jim Rikards oppsummerer det slik: «Vi kommer før eller senere til å få en økonomisk katastrofe som er mye større enn den i 2008. Vi har fått to advarsler. Denne gangen er det game over

Politikere til salgs. Det er viktig å forstå at en økonomisk kollaps dreier seg om en velstands- eller formuesoverføring – noe som innebærer at noen vinner veldig mye, mens andre taper alt. Velstandsoveføringen har pågått i flere år allerede. Nullrente-regimet som våre politikere og sentralbankene har ansvaret for, har medført at de som er uansvarlige og stadig bruker mer penger med lånte midler (altså kjøper dyrere hus, flatskjermer og mobiltelefoner på kreditt), er «vinnere» – mens de som sparer og viser måtehold, er taperne. De største taperne er antakelig pensjonister og pensjonsfond som har tilnærmet lik null avkastning på sparemidlene sine. Faren for at morgendagens pensjonister ikke får pensjonen sin er stor. Det tar lang tid før sparerne forstår at de har blitt snytt av uansvarlige politikere og banksystemet, om de noen gang forstår det. Kommende generasjon er også tapere, fordi de blir sittende igjen med regningen fra tidligere generasjoners løssluppenhet med lånte penger.

Den økonomiske kollapsen Ricards snakker om, skjer mye raskere enn ovennevnte plyndring av ansvarsbevisste sparere. Som tidligere i historien vil det være de fattige og middelklassen som sitter ribbet tilbake, selv når banker og finansinstitusjoner går overende. De som står bak disse institusjonene, sørger alltid for å benytte kollapser til å berike seg selv enda mer på vår bekostning. Som en fugl Føniks, med våre politikers velsignelse og uten at folket helt forstår det, vil det ypperste av pengemakteliten stige enda rikere opp av asken, med enda større makt enn før – hvis vi finner oss i det.

Som Baron von Rothschild, som sammen med blant annet Rockefeller og Morgan opprettet den privateide amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed), sa: «Bare gi meg kontroll over et lands finans- og pengesystem, så gir jeg blaffen i hvilke politikere som styrer landet.» Sagt med andre ord: Politikerne er til salgs til høystbydende.

Hyperinflasjon. I likhet med Weimarrepublikken i Tyskland tidlig på 1920-tallet har Fed forsøkt å pumpe nytrykte penger inn i samfunnsmaskineriet. Det tok Fed nesten 100 år å trykke 800 milliarder dollar, og kun noen få år etter finanskrisen i 2008 å trykke mer enn 3000 millarder dollar. Alle disse pengene er gjeld. Den samme uansvarlig øvelsen i penge- og finanspolitikk holder nå Den europeiske sentralbanken på med. Insolvente banker og land skal reddes ved å utstede og gi dem enda mer gjeld. Rusavhengigheten skal kureres med enda sterkere rusmidler. Akkurat som i Weimarrepublikken har denne ekstreme inflasjonen i pengemengden blitt stående urørt hos Fed og de største bankene. I den grad pengene – som egentlig er kreditt, altså gjeld – ikke har blitt brukt på børs- og boligbobler, er de fremdeles ubrukte. Helt til – også dette akkurat som i tilfellet Weimarrepublikken – den nyskapte kreditten finner veien ut til folket, og vi får hyperinflasjon forårsaket av altfor mye penger som jager etter et begrenset antall med varer og tjenester. I ren desperasjon og egeninteresse kan Fed, Den europeiske sentralbanken og våre politikere finne på å drysse helikopterpenger over folket. Da stiger prisene raskt. Når det skjer, spinner det hele ut av kontroll fordi sentralbankene og politikerne ikke har stor nok verktøykasse til å redde en forgjeldet og insolvent verden.

Akkurat som i Weimarrepublikken har denne ekstreme inflasjonen i pengemengden blitt stående urørt hos FED og de største bankene.

Uansvarlige tiltak. De samme grafene som viser oss årsaken til finanskrisen i 2008, viser nå et nært forestående børsfall på 70 prosent. Stort verre kan det ikke bli. Det samme gjelder et ekstremt oppblåst boligmarked, som kan falle med 50 prosent – kanskje enda mer. I løpet av de siste månedene har obligasjonsrenten steget betydelig, likeså den såkalte LIBOR-renten som gjenspeiler den daglige likviditetstilgangen internt i banksystemet. Dette er alvorlige faresignaler, fordi det forteller at bankene er redde for en likviditetstørke. De første som ser dette og gjør noe med det, er de «smarte pengene», det vil si investorene og finansforetakene med mye penger å tape. Det var det som skjedde da Lehman Brothers gikk konkurs i 2008. Den gangen ble bank- og finansmarkedet reddet med et nødskrik. Nå er problemene mye større – og sprer frykten seg tilstrekkelig, vil likviditetsproblemet denne gangen være umulig å reparere.

Sommeren 1929 gikk en elegant engelskmann under pseudonymet professor Skinner om bord i et lite passasjerskip fra New York til London. En gruppe idrettsmenn fra Oxford og Cambridge gjenkjente mannen som Sir Montagu Norman, sentralbanksjef i Bank of England. Mot å sverge på at de ikke ville fortelle noen om reisen hans, fikk idrettsmennene vite av Sir Norman at det «i løpet av de nærmeste månedene kom til å bli en ’shake out’». Noen få uker senere satt Bank of England og Fed opp renten til 6 prosent. Rentehevelsen markerte begynnelsen på en planlagt økonomisk kollaps. I løpet av de neste månedene posisjonerte pengemakten seg slik at de så å si satt på den riktige siden av bordet da børskrakket kom.

De samme grafene som viser oss årsaken til finanskrisen i 2008, viser nå et nært forestående børsfall på 70 prosent. Stort verre kan det ikke bli.

I USA har pengetrykking, kvantitative lettelser og et nullrenteregime medført at statsgjelden har fordoblet seg siden 2007. Vi holder på med det samme i Europa. Som Ny Tid tidligere har rapportert er stadig flere økonomer og investorer overbevist om at vi står overfor en økonomisk kollaps. Investorlegenden Doug Casey oppsummerer det slik: «Uansvarlige tiltak har produsert milliarder av feilinvesteringer som ender med avvikling. Det vil føre til en økonomisk katastrofe som på mange måter er mye verre enn depresjonen i 1929–1946. Papirpenger vil tilintetgjøres, slik de har blitt opp gjennom historien.»

Krakket i 1929 var uunngåelig. Pengemakten innså til slutt at den uansvarlige penge- og finanspolitikken hadde gått for langt. Den økonomiske situasjonen i verden er mye verre i dag. Fed snakker om renteøkninger, og det er hyppige krisemøter mellom sentralbankene, insolvente storbanker, pengeeliten og politikerne. De diskuterer nøyaktig det samme som Sir Montagu Norman diskuterte med sjefen for Fed en varm julidag i 1929: Ikke om, men når kollapsen kommer. De diskuterer hvordan de kan redde sitt eget skinn ved at folket nok en gang betaler prisen for en økonomisk kollaps forårsaket av de som er satt til å forvalte folkets velferd – sentralbankene, det private bankmarkedet og politikerne. Som under depresjonen på 1930-tallet er det de fattigste og middelklassen som må bære byrden gjennom store menneskelige oppofrelser og lidelser, ja,  kanskje en ny storkrig. Pengemakten og politikerne håper nok en gang at folket forblir tilstrekkelig uopplyst til aldri å få med seg det Henry Ford en gang uttalte om dette avsindige avhengighetsforholdet mellom penger og politikk:

«Dersom folket hadde forstått hvordan banksystemet fungerer, ville det blitt revolusjon i morgen.»

Les undersakene «Økonomien bryter sammen» og «Deutsche Bank og døde bankdirektører»

---

DEL