Økonomi i et sunt økosystem

En økonomi der produksjon, forbruk og resirkulering henger sammen i en balansert «næringskjede», er løsningen på den økologiske krisen, ifølge økonom Ove Jakobsen.

Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.

Transformative Ecological Economics

Ove Jakobsen

Routledge

UK

Det finnes dem som ennå kverulerer, men de fleste erkjenner nå at vår levemåte har brakt oss til kanten av et stup, der trusselen om globale kriser er reell og alvorlig. For første gang i jordklodens historie har én art klart å rokke ved livsvilkårene til egen eksistens. I årene fremover vil en altoverskyggende diskusjon handle om hvordan vi løser de problemene vi selv har skapt. Er det tilstrekkelig å gjøre endringer innenfor det moderne samfunnets rammer, eller må vi tenke radikalt annerledes?

Jeg er blant dem som er åpen for at en grønn transformasjon av samfunnslivet kan være nødvendig. Likevel har jeg betraktet den økologiske økonomien med en viss skepsis. Det er forskjell på å stille seg i en kritisk posisjon og det å fremme idealistiske visjoner om en dypøkologisk vending, radikalt annerledes enn den virkeligheten vi lever i. Denne innstillingen lå til grunn da jeg leste økonomiprofessor Ove Jakobsens Transformative Ecological Economics – likevel ble boken et interessant og lærerikt møte med radikale, tidvis utopiske, men likevel realistiske tanker.

Det skilles mellom grønn og økologisk økonomi: Den første er en forlengelse av det bestående; den siste ser en systemkrise som krever fundamentale endringer av hvordan vi lever.

Reduksjonisme. La oss starte med bokens andre del, der vi presenteres for 32 ulike tenkere og deres respektive prosjekter. Fremstillingen spenner fra filosofiske og vitenskapelige inspirasjonskilder, via betydningen av tverrfaglighet og det å se økonomien som en moralsk vitenskap, til institusjonelle ordninger og konkrete løsningsgrep. Når en bok sveiper over et så bredt landskap, er det klart at hver enkelt presentasjon bare gir en ørliten smakebit. Jakobsen holder seg unna kommentatorrollen, og presenterer heller hvert perspektiv på dets egne premisser, noe som oppleves som en befriende invitasjon til å tenke selv. Jeg leste boken på samme vis som man beveger seg på en filmfestival: fra det ene punktet til det neste, stadig gitt nye vinklinger på et helhetlig rammeverk, en mosaikk av inntrykk og ideer som nettopp ved å være sammensatt og gjerne motsetningsfull, bidrar til dypere forståelse.

En viktig bit i Jakobsens mosaikk er bevisstgjøringen av hvordan det moderne samfunnet gjennomsyres av et mekanisk, instrumentelt og reduksjonistisk tenkesett – der fokuset rettes mot enkeltdelene og hva vi kan gjøre med dem. Det tas til orde for en organisk betraktningsmåte, der naturen, samfunnet og økonomien henger sammen i en dynamisk helhet. En slik mentalitetsendring hadde innvirket på vår politiske tenkning og på hvordan vi organiserer samfunnet. Den hadde for eksempel gjort oss mer bevisste på verdien av en sirkulær økonomi, der produksjon, distribusjon, forbruk og resirkulering henger sammen i mye tettere kretsløp enn i dag. I dette blir også poenget med lokale valutaer mer forståelig. Det handler ikke om å forlate globale eller nasjonale løsninger, men om å bidra til ordninger som stimulerer lokale, kortreiste økonomiske kretsløp.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL
Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.