Økonomi i et sunt økosystem

En økonomi der produksjon, forbruk og resirkulering henger sammen i en balansert «næringskjede», er løsningen på den økologiske krisen, ifølge økonom Ove Jakobsen.

Avatar
Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.
Email: svein.hammer@gmail.com
Publisert: 13.07.2017
           Transformative Ecological Economics
Forfatter: Ove Jakobsen
Routledge, UK

Det finnes dem som ennå kverulerer, men de fleste erkjenner nå at vår levemåte har brakt oss til kanten av et stup, der trusselen om globale kriser er reell og alvorlig. For første gang i jordklodens historie har én art klart å rokke ved livsvilkårene til egen eksistens. I årene fremover vil en altoverskyggende diskusjon handle om hvordan vi løser de problemene vi selv har skapt. Er det tilstrekkelig å gjøre endringer innenfor det moderne samfunnets rammer, eller må vi tenke radikalt annerledes?

Jeg er blant dem som er åpen for at en grønn transformasjon av samfunnslivet kan være nødvendig. Likevel har jeg betraktet den økologiske økonomien med en viss skepsis. Det er forskjell på å stille seg i en kritisk posisjon og det å fremme idealistiske visjoner om en dypøkologisk vending, radikalt annerledes enn den virkeligheten vi lever i. Denne innstillingen lå til grunn da jeg leste økonomiprofessor Ove Jakobsens Transformative Ecological Economics – likevel ble boken et interessant og lærerikt møte med radikale, tidvis utopiske, men likevel realistiske tanker.

Det skilles mellom grønn og økologisk økonomi: Den første er en forlengelse av det bestående; den siste ser en systemkrise som krever fundamentale endringer av hvordan vi lever.

Reduksjonisme. La oss starte med bokens andre del, der vi presenteres for 32 ulike tenkere og deres respektive prosjekter. Fremstillingen spenner fra filosofiske og vitenskapelige inspirasjonskilder, via betydningen av tverrfaglighet og det å se økonomien som en moralsk vitenskap, til institusjonelle ordninger og konkrete løsningsgrep. Når en bok sveiper over et så bredt landskap, er det klart at hver enkelt presentasjon bare gir en ørliten smakebit. Jakobsen holder seg unna kommentatorrollen, og presenterer heller hvert perspektiv på dets egne premisser, noe som oppleves som en befriende invitasjon til å tenke selv. Jeg leste boken på samme vis som man beveger seg på en filmfestival: fra det ene punktet til det neste, stadig gitt nye vinklinger på et helhetlig rammeverk, en mosaikk av inntrykk og ideer som nettopp ved å være sammensatt og gjerne motsetningsfull, bidrar til dypere forståelse.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.