Etiopia

Økologisk rasering


ETIOPIA: Kunne moderniteten ha drysset noen små velsignelser over folkegrupper i nobelprisvinner Abiy Ahmeds hjemland?

Omo Change
Forfatter: Fausto Padovini
FotoEvidence Press, USA

Den skogkledde Omo-dalen, flankert av halvørken, snor seg gjennom det sørlige Etiopia på vei mot elvens utløp i Lake Turkana, den største innsjøen i området. I Omo-dalen lever en håndfull små folkegrupper – karo, mursi, hamer, daasanach – og de livnærer seg av husdyrhold, jordbruk og fiske. De ville ikke ha vært der uten elven, som etterlater seg et næringsrikt slam når det er regntid i høylandet og den flommer over.

De som skaffer seg et utkomme ved Omo-elven, hovedpersonene i Fausto Padovinis bok Omo Change, har i utgangspunktet ingenting med Etiopia å gjøre, og Etiopia er lite interessert i dem. De ble innlemmet i staten under keiser Menelik II på slutten av 1800-tallet, da statens areal vokste enormt grunnet erobringen av Ogaden og Oromia. Over natten ble millioner av somaliere og oromoer etiopiske undersåtter. Det klassiske Etiopia, kjent fra sagnet om kong Salomos miner og dronningen av Saba, lå i nord. Her ble den koptiske kirken opprettet alt på 300-tallet, og her ble det amhariske alfabetet utviklet. Også oldtidsbyen Aksum lå her. Først var det tigrinjaene som førte an, og senere overtok amharaene. Keiser Haile Selassie, dyrket av rastafarianere som en afrikansk Messias, var den siste representanten for et dynasti som gikk tilbake til europeisk middelalder.

Menneskene i Padovinis bok har lite å tjene på den såkalte utviklingen.

Ingen hadde spurt hamer-folket om de kunne tenke seg å bli etiopiere, men lenge spilte det liten rolle hvilken stat de tilfeldigvis måtte befinne seg i. De små, statsløse folkene langs elven er i slekt ikke bare med hverandre, men også med folkegrupper på den kenyanske siden av grensen og har lite utestående med staten.

Etiopia

Staten er imidlertid en grådig herre. Etiopia har lenge planlagt å sikte mot økonomisk vekst. Planene legges i Addis Abeba, mens de iverksettes i andre deler av landet. Det er ingen tilfeldighet at Etiopia har en sentral plass i James Scotts Seeing Like a State, en bok om hvordan sentralplanlegging gir en serie utilsiktede konsekvenser som først og fremst går ut over dem de legges planer på vegne av. I Etiopia ble millioner av mennesker i sin tid flyttet fra tørre områder til det frodige høylandet. I et land som hadde sin siste …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)