Jakobsen er professor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Mange har reist til Bodø og kommet entusiastiske derfra etter å ha fått innsikt i grunnleggende økologisk filosofi og økonomi. Men får Jakobsen gjenhør blant andre økonomer – og i næringslivet? Kanskje, kanskje ikke.

En alternativ tenker

Økonomiens eneste gyldige mål er å betjene livsprosessene i alle slags sosiale og økologiske systemer, skriver Jakobsen. Det er en påstand stadig flere blant oss nå nikker anerkjennende til. Det skulle bare mangle, etter klimapanelets mange rapporter samt ulike studier om tap av naturmangfold. Det kan være grunn til å hevde at det går utforbakke, og at det økonomiske systemet er sterkt medskyldig i det.

Trøsten er da at økonomiske systemer er laget av oss og kan endres av oss. Men hvordan? Jo, sier Jakobsen, vi må se samfunnet fra utsiden for å kunne si noe om hvor vi vil i en annen verden. Og det er gjennom utopier vi kan klare det.

Et oppslagsverk

Boken Økologisk økonomi er et resultat av mange års studier av andres ideer samt inspirasjon hentet fra kontakt med praktikere. Dette er like mye et oppslagsverk som en bok som skal lese fra a til å.

Økonomiens eneste gyldige mål er å betjene livsprosessene i alle slags sosiale og økologiske systemer.

40 ulike tenkere, i et tidsspenn på 100 år, presenteres med en kort biografi og hovedtanker. Det er alt fra Arne Næss, Albert Schweitzer og Polly Higgins til Kenneth Boulding og Herman Daly. Fellers for dem alle er at de tenker store, alternative tanker som er ment å bringe verden framover, i et system som fremmer både økologiske, økonomiske, sosiale og kulturelle verdier i en sunn balanse.

Jakobsen vil ikke skremme med dystopier. Han vil heller legge grunnlaget for utopier som er så forlokkende at vi ønsker oss en slik framtid. Inspirasjon finner han hos en av middelalderens store tenkere, briten Thomas Moore. Moore ville bygge gater og byrom med gode møteplasser, slik at borgerne kunne treffes til samtale og diskusjon. Videre hevdet han at det var viktig at ulike religioner måtte være representert i hver by, at seks timers arbeidsdag var noe å strebe etter, og at samfunnets overordnede mål var å leve i pakt med naturen. Dette ligner på det som kalles transition-bevegelsen, med sitt «slow living» – lokal produksjon og gjerne også en egen lokal valuta. Noen av disse tankene finner vi igjen i vår eneste storby, Oslo, der Miljøpartiet de Grønne, både sentralt og gjennom ulike bydelslag, forsøker å få til noe av det samme, med utgangspunkt i tanken om at lokalbefolkningen selv må ta ansvar for å sette i gang prosesser for at livskvalitetssamfunnet skal kunne utvikles.

Jakobsen er fritenker og finner mange positive trekk hos både liberalistene (frihetsdimensjonen), marxistene (solidaritetsdimensjonen) og anarkistene (de selvstyrende interessefellesskapene). Hvor ender vi da opp? Jo, i bokens fjerde del, der hovedpunktene dreier seg om en økologisk økonomi inspirert av utopisk anarkisme.

Jakobsens lykkeland

Det moderne samfunnet er fanget i en umenneskelig spesialisering som har gjort ethvert individ til et lite hjul i et stort samfunnsmaskineri. Økologen og anarkisten Jakobsen vil noe annet, der samfunnet ikke bare skal være summen av enkeltindivider, men en helhet bestående av individer knyttet sammen gjennom samarbeidende nettverk. I Jakobsens analyse kan det bare skje gjennom et system som har en dyp økologisk grunnforståelse.

Lokalbefolkningen selv må ta ansvar for å sette i gang prosesser for å skape livskvalitetssamfunnet.

Da holder det ikke at vi har en «grønn økonomi», det er en symptombehandlende økonomi, underlagt vekstens krav. En økologisk økonomi, derimot, stiller kritiske spørsmål til økonomiens harde kjerne og vil ha samarbeidende nettverk og kvalitativ utvikling. Økosofien bygger på Spinozas tanker, den er økosentrisk siden hele Gaia betraktes som den overordnede livsenheten. Alle levende skapninger har samme ufravikelige verdi, slik at ingen i prinsippet kan karakteriseres som mindre verdifulle enn andre.

Anarkisme og jQuery(document).ready(function($) { $.post('https://www.nytid.no/wp-admin/admin-ajax.php', {action: 'wpt_view_count', id: '43438'}); });

Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram