Økologisk dumping

Tyske Ulrich Beck hevdet for 30 år siden at miljøødeleggelsene er demokratiske idet de rammer oss alle likt. I en ny bok blir denne påstanden kraftig kritisert.

Hansen er professor i samfunnsfag ved UiS og fast anmelder i Ny Tid.

Den tyske sosiologen Ulrich Beck hevdet i sin mest berømt bok Risikogesellschaft (1986), utgitt på engelsk som Risk Society i 1992, at mens materielle goder fordeles som følge av makt og økonomi, er forurensningen demokratisk; den rammer alle likt. Dette er utgangspunktet for fire kritiske kapitler skrevet av franske akademikere om hvordan miljøødeleggelser rammer folk ulikt. Med en fortid ved Senter for utvikling og miljø ved UiO på 90-tallet, hvor vi diskuterte økologi, økonomi og filosofi med størrelser som Arne Næss, Harold Wilhite og Nina Witoszek, føles dette 30 år gamle utgangspunktet for en bok om miljøets konsekvenser for ulike land, noe banalt. Men det er mulig debatten bare har kommet lenger i Norge enn i Frankrike.

Intet nytt. Uansett, den pensjonerte filosofiprofessoren fra Sorbonne Catherine Larrère har nylig publisert en liten (104 siders) bok, Les inégalités environnementales, «Miljøet som ulikhetsfaktor», på det prestisjefylte forlaget Presse Universitaires de France (PUF). Larrère, som selv bidratt med ett av fire kapitler, har deltatt i den internasjonale miljødebatten i en mannsalder, og er tydelig frustrert over at miljø ikke inngår som en selvsagt variabel i økonomiske og sosiale samfunnsanalyser. Økonomene ignorerer miljøet i sine samfunnsanalyser, hevder hun, mens økosofene ignorerer at konsekvensene er helt ulike for rike og fattige av et forringet miljø og ulike typer forurensning.
. . .

Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal

Ingen artikler å vise