Økologisk dumping

Tyske Ulrich Beck hevdet for 30 år siden at miljøødeleggelsene er demokratiske idet de rammer oss alle likt. I en ny bok blir denne påstanden kraftig kritisert.

Hansen er fast anmelder i Ny Tid.

Les inégalités environnementales

Cathrine Larrère m.fl.

Presses Universitaires de France (PUF)

Frankrike

Den tyske sosiologen Ulrich Beck hevdet i sin mest berømt bok Risikogesellschaft (1986), utgitt på engelsk som Risk Society i 1992, at mens materielle goder fordeles som følge av makt og økonomi, er forurensningen demokratisk; den rammer alle likt. Dette er utgangspunktet for fire kritiske kapitler skrevet av franske akademikere om hvordan miljøødeleggelser rammer folk ulikt. Med en fortid ved Senter for utvikling og miljø ved UiO på 90-tallet, hvor vi diskuterte økologi, økonomi og filosofi med størrelser som Arne Næss, Harold Wilhite og Nina Witoszek, føles dette 30 år gamle utgangspunktet for en bok om miljøets konsekvenser for ulike land, noe banalt. Men det er mulig debatten bare har kommet lenger i Norge enn i Frankrike.

Intet nytt. Uansett, den pensjonerte filosofiprofessoren fra Sorbonne Catherine Larrère har nylig publisert en liten (104 siders) bok, Les inégalités environnementales, «Miljøet som ulikhetsfaktor», på det prestisjefylte forlaget Presse Universitaires de France (PUF). Larrère, som selv bidratt med ett av fire kapitler, har deltatt i den internasjonale miljødebatten i en mannsalder, og er tydelig frustrert over at miljø ikke inngår som en selvsagt variabel i økonomiske og sosiale samfunnsanalyser. Økonomene ignorerer miljøet i sine samfunnsanalyser, hevder hun, mens økosofene ignorerer at konsekvensene er helt ulike for rike og fattige av et forringet miljø og ulike typer forurensning. Likevel vil hun absolutt ikke at miljø og forurensning inngår i analysene, slik Lawrence Summer, den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken gjorde det i 1991. Da argumenterte Summer for lønnsomheten i å flytte forurensende industri til fattige land, fordi fattiges liv har lavere økonomisk verdi enn rikes.
I en neoliberalistisk verden hvor New Public Management råder, er det bedre å forurense i fattige enn i rike land, fordi de sistnevnte kan betale for å slippe. Larrère bruker uttrykket «økologisk dumping» om slike prosesser. Selv om den rikeste milliarden mennesker i verden i dag står for mer enn halvparten av verdens forurensning, er det de fattige som både er mest eksponert for og mest sårbare i det forringede miljøet. Så langt, intet nytt.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here