Å være verdensborger i dag er noe helt annet enn det var for gamle dagers kosmopolitter, som følte at hele verden var deres hjem. Dagens verdensborger må utvide perspektivet: Han må føle at universet er hans hjem, i alle fall om vi følger tankene til den norske filosofen og skribenten Anders Dunker, som er bosatt i Los Angeles. Mennesket må ta rollen som jordens bevissthet, tolke planetens signaler og biosfærens tilstand. Vi må forstå miljøkrisens betydning for klodens og sivilisasjonens fremtid. Det er et enormt prosjekt som knapt er i gang. Like fullt: Dunker hiver seg utpå.
Men trenger vi flere bøker om natur, miljø og klima – er ikke markedet snart mettet? En oversettelse til engelsk av en bok som kom på norsk i 2019, overbeviser meg om at det tvert imot er behov for flere bøker som graver i temaet. I alle fall når man bruker Dunkers’ metode.
Dunkers metode
NY TIDs lesere vil kjenne Dunker igjen fra bokomtaler og essays her i avisen, men også i Le Monde Diplomatique, Vagant og Samtiden. Spartacus ga i 2019 ut Dunkers samtalebok Gjenoppdagelsen av jorden – 10 intervjuer med kjente og ukjente stemmer i filosofisk-politiske samtaler om menneskets plass i naturen.
Men norsk er et lite språk, og noen tok konsekvensen av det. Eksempelvis ga Per Espen Stoknes i 2015 ut boken What We Think About – When We Try Not to Think – About Global Warming (Chelsea Green, 2015). Det ble en stor internasjonal suksess, med TED Talks og det hele. Den ble så oversatt til norsk på Tiden Norsk Forlag i 2017.
Det radikale forlaget OR Books i New York har nå oversatt Dunkers bok til engelsk. Det en bragd i seg selv å få Bruno Latour, Dipesh Chakrabarty, Clive Hamilton, Jared Diamond og Bill McKibben for seg selv i dynamisk samtale rundt deres tenkning og utgivelser. Dunker er kunnskapsrik, og en god intervjuer. Her er det ingen kjedelige «pauser», samtalen glir sømløst og i dybden – en glimrende oppsummering over disse samfunnsaktørene.
Vi blir opptatt av jordsmonn, geofysikk, insekter og pollinering.
Slik jeg tolker Dunkers prosjekt, dreier det seg om å bidra til et perspektivskifte, der de humanistiske fagene må endre selvforståelse. Vi trenger et «posthumanistisk perspektiv», som Dunker selv sier, nå som vi har en gryende erkjennelse av at menneskenes aktivitet på jordens overflate har skapt et varig planetarisk fotavtrykk. Flere forskere og tenkere kaller dette en overgang til en ny geologisk epoke – antropocen. Vi blir ifølge Dunker tvunget til å tenke filosofisk over hva naturen er, og hva mennesket er. Dette blir en «del av en kulturell omstilling», som Dunker har sagt i et intervju i Morgenbladet.
Klimakrisen blir en læringsprosess. Der vi tidlig tenkte på kloden vår som noe uforanderlig, ser vi i dag raske geologiske og klimatiske prosesser som tilsynelatende ikke lar seg stoppe. Derfor forstår flere og flere at innsikt i økologi blir en del av en ny form for overlevelseskunst. Det betyr, ifølge Dunker, at vi blir opptatt av jordsmonn, geofysikk, insekter og pollinering.
Urban økologi og biologisk mangfold
Det er mange kjente stemmer Dunker intervjuer, men noen var for meg ukjente og blant de mest spennende også. Ursula Heise er en av dem – tyskfødt teoretiker og professor i engelsk ved UCLA (University of California, Los Angeles). Hovedfeltet hennes er miljø-humaniora – tangeringspunkter mellom naturvitenskap, politisk økologi og humanistiske fag.
Visse deler av naturen, slik som pattedyrene, er overrepresentert i vitenskapelige undersøkelser, sier Heise. Men fisk er underrepresentert. Uanselige organismer som sopp og bregner blir nesten glemt. Hvordan kan vi få frem deres historie på en måte som virker stimulerende på oss? Som kan gi håp? En avgjørende innsikt er at skjebnen til truede arter i naturen blir avgjort i kulturen, av menneskenes oppmerksomhet og verdier.
Heise er dessuten opptatt av den nye urbane økologien som tvinger seg frem, for å forstå miljøkampen som en kulturell omstilling og mentalitetsendring. Her har vi også gode norske krefter, slik som insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson, med sine gode og populære bøker.
Å forstå naturen som et sikkerhetsnett som bærer oss og opprettholder oss.
Et annet interessant intervjuobjekt er Sandra Diaz. Hun er en av verdens fremste eksperter på biologisk mangfold, og en av bidragsyterne i FNs organisasjon for biologisk mangfold (IPBES), som leverer rapporter jevnlig og parallelt med FNs klimapanel. Diaz snakker i boken om livets vev som lar oss forstå naturen som et sikkerhetsnett som bærer oss og opprettholder oss. Hvis du begynner å lage hull og trekker opp tråder, så holder likevel veven seg sammen, om vi ikke går for langt, for da kan den plutselig rakne fullstendig.
Økopnomisk vekst eller agrokultur?
Den indiske historikeren Dipesh Chakrabarty nevner hvordan millioner av mennesker ønsker seg materielle fremskritt – som i India.
Den store frigjøringsguruen Mahatma Gandhi, derimot, mente at de fleste sykdommer stammer fra grådighet. Vi overspiser, og vi overforbruker. Men Gandhi ble raskt etter uavhengigheten i 1947 satt ut av spill. Eliten ville ikke ha ham som leder, selv om han var respektert. Landet så ingen alternativer til kunstgjødsel og industrielt landbruk og resten av modernitetspakken.
Folk i India har stemt frem hva Chakrabarty kaller en halvfascistisk leder. Ikke fordi de nødvendigvis vil ha ham, men fordi statsminister Modi garanterer fortsatt økonomisk vekst. Kan vi forstå det?
Men det finnes motstemmer til dette – i boken. Den indiske aktivisten Vandana Shiva har gjennom et langt liv jobbet for konseptet «agroøkologi». Det er en samfunnsmodell basert på småbønder, mangfold og lokale markeder, som et alternativ til industrielt jordbruk, monokulturer og den globale frihandelen som innbyr til både rovdrift og urettferdighet.
Filosofen Bernard Stiegler hevder på sin side at det er åpenbart at vi ikke kan slutte å leve i industrisamfunnet, men det må gjenoppfinnes, hevder han i boken – med alternativer til fremmedgjørende overproduksjon, uhemmet konkurranse og automatisering.
Dunker vil med denne stimulerende samtaleboken kunne nå et stort publikum på engelsk. Kommer hans neste utgivelse på engelsk først?
