Øker omstridte investeringer

Norge gambler på at Putin, Hu, Chavez og Bush er gode investeringsobjekter. Ny Tid presenterer her hvordan Oljefondet investererer stadig mer norske penger i kontroversielle stater.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[gambler] Spiller Kristin Halvorsen russisk rulett når hun låner ut penger til Putin? Sponser Norge Kinas knebling av opposisjonelle, USAs krig i Irak og Israels mur mot Palestina? Burde oljefondet døpes om til Pandoras pengebinge? Spørsmålene er mange etter at Ny Tid har gjennomgått årsrapporten for oljefondet, som ble lagt fram 4. mars. Gjennomgangen viser at investeringene i mange kontroversielle regimer øker kraftig.

Det finnes flere mulige strategier overfor kontroversielle regimer. Et alternativ er å aktivt støtte opposisjonen og boikotte regjeringen. Et annet alternativ er å ikke foreta seg noe. Et tredje er å aktivt støtte undertrykkende regimer ved å låne ut penger som går rett til statsledernes frie disposisjon. Har Norge valgt det tredje alternativet? Ja, sier Emilie Ekeberg, nyvalgt leder i Attac:

– Når den norske oljeformuen investeres i disse landene, gir vi i praksis ut lån som gjør det mulig for Israel å bygge sin apartheidmur, og som kan finansiere våpen og soldater til USAs folkerettsstridige krigføring i Irak, sier hun.

Økte utgifter

Å investere i et lands statsobligasjoner betyr i praksis å låne penger til landet. Fra 2006 til 2007 har Norge mer enn femdoblet investeringene i statsobligasjoner i Filippinene. 29. februar skrev Ny Tid at fagbevegelsen på Filippinene kommer med massiv kritikk av president Gloria Arroyo for fagforeningsknusing.

Investeringene i Kinesiske statsobligasjoner er nesten doblet, og 7. mars rapporterte Reuters at oljefondet nå skal investere ytterligere en milliard i Kina.

– Jeg er svært forundret over det økte investeringstempoet. Det er massive brudd på menneskerettighetene i Kina. Var finansministerens ord om at «vi velger å være en samfunnsansvarlig investor» på konferansen «Investing for the Future» bare spill for galleriet? Kan dette være noe det norske folk ønsker sine fremtidige pensjoner knyttet opp til, spør Wenche Thingnes i Den norske Tibetkomite.

«Kneblingen av mediene kan nå fortstette» skrev Ny Tid-spaltist Natalia Novozholova 7. mars etter presidentvalget i Russland. Norge øker investeringene i russiske statsobligasjoner med halvannen milliard. Nykommere på lista er de Forente arabiske emirater og Egypt, mens Israel, Qatar og Venezuela raser nedover lista fra i fjor.

Aller mest øker investeringene i statsobligasjoner i USA: fra 13 til mer enn 150 milliarder. Spørsmålet om hva USA trenger ekstra penger til om dagen, stilles ikke. Nylig kom for øvrig boka «The Three Trillion Dollar War» der Joseph Stiglitz og Linda J. Bilmes skriver at krigen mot Irak koster 60 milliarder kroner i måneden.

Ingen etiske retningslinjer

Så hvorfor låner Kristin Halvorsen penger til alle disse regimene? Oljefondets mer enn 2000 milliarder kroner er investert i både bedrifter og i stater. Mens investeringene i bedrifter er underlagt et sinnrikt system av etiske retningslinjer, er investeringene i statsobligasjoner kun begrenset av følgende regel: Ikke lån penger til militærjuntaen i Burma. Fram til 2009 skal de etiske retningslinjene evalueres.

– I første omgang må vi få på plass et regelverk som hindrer at den norske oljeformuen investeres i land som ifølge FN bryter folkeretten. Og vi må finne gode alternativer til dagens forvaltning, for eksempel ved å opprette nye fond for utvikling i sør basert på selvbestemmelse, og miljøvennlig teknologi og infrastruktur, sier @m:Emilie Ekeberg i Attac.

Gjermund Hagesæter, skatte- og avgiftspolitisk talsmann i FrP, reagerer på at oljefondet har investert i banker i Lichenstein.

– Kristin Halvorsen har varslet krig mot disse bankene. Hvis Norge virkelig skal slåss mot skatteparadiser burde vi jo holde oss for gode til å investere i dem, mener han.

Finansminister Kristin Halvorsen har, til tross for gjentatte henvendelser, ikke svart på våre spørsmål.

---
DEL