Øker økoavgiften

Tirsdag brøt bondeorganisasjonene forhandlingene med staten. Men det Frp-styrte Landbruksdepartementet har allerede økt avgiften med 39 prosent for drive økologisk. Nå varsles færre økologiske smågårder.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Økoflukt. Økologisk mat er i vinden. En ny rapport fra Statens Landbruksforvaltning melder at dagligvarebransjen i 2013 så en økning på 16 prosent i salg av økologiske varer.

Tine har nå lansert økomelk med ulik fettprosent. Storting og regjering har blitt enige om en satsning på norsk økologisk landbruk. Måler er at 15 prosent av all dyrket mat skal være økologisk. Men realiteten på bakken er en annen: I 2014 har Mattilsynet økt satsene på gebyrene sine. Blant annet har kontrollgebyret for Debio-sertifisering økt med så mye som 39 prosent i år. Debio-sertifiseringen er den viktigste sertifiseringen knyttet til økologisk landbruk.

Oikos – Økologisk Norge, en interesseorganisasjon for økologisk mat, kaller gebyrøkningen urettferdig. Til Ny Tid sier daglig leder Regine Andersen:

– Det vi står for, er en forenkling og rettferdiggjøring av dagens ordning. Først er det viktig å presisere at Mattilsynet har hevet kontrollgebyrene over hele linja, og det er kanskje en naturlig utvikling. Men det vi mener er feil, er at økologiske bønder blir pålagt et gebyr som konvensjonelle bønder ikke har. Dette skaper forskjell, og det mener vi er mot regjeringens hensikter. Og nettopp derfor må den fjernes, sier Andersen.

Svarer ikke

Ny Tid har vært i kontakt med både Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet (LMD), men har ikke lyktes å få en avklaring på saken. Kommunikasjonsrådgiver Erik Nordby Karlsen i Mattilsynet uttaler:

– Du skal snakke med Landsbruks- og matdepartementet. Fastsetting av gebyr gjøres i Stortinget, og er en politisk beslutning.

Hos Landsbruks- og matdepartementet, styrt av statsråd Sylvi Listhaug (Frp), ble saken tatt opp av Astraea Antal, rådgiver Kommunikasjonsenheten. Hun lyktes ikke få avklaring fra politisk ledelse i løpet av tre dager.

– Vi må dessverre komme tilbake i morgen på denne saken, sa Antal den ene dagen. Og de neste par dagene:

– Beklager, men vi får ikke mulighet å svare deg i dag, svarer Antal.

Andersen forteller at gebyrforskjellen fører til at flere slutter med økologisk matproduksjon:

– Vi har fått tilbakemelding om at flere bønder nå ser seg nødt til å slutte med økologisk jordbruk, fordi ekstrautgiften gjør at det blir ulønnsomt. Konsekvensen blir at vi får færre økologiske bønder i Norge, og det går jo stikk i strid med målet om 15 prosent økologisk dyrket mat.

Andersen sier at effekten av dette blir at importen av økologisk mat øker. Dette er lagt fra ideelt, ifølge Andersen.

Høyere terskel

Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, kjenner ikke til at bønder har sluttet med økologisk drift som direkte konsekvens av gebyrøkningen, men sier at det føyer seg inn i rekken av utfordringer for de som driver økologisk:

– Kostnadsnivået øker, og økning i avgiften er med på minske rett til inntekt. Dette er jo bare ett av mange elementer i landbrukspolitikken, men de har alle en fellesnevner: Her skal statens utgifter ned, og den som har behov for tjenester, som for eksempel Debio-sertifisering, må betale for det. Det er jo god Frp-politikk det. Men utfordringen er at det er bonden som må betale, og da må bonden skru opp prisene på varene sine for å sørge for at avgiftene i andre enden blir dekket. Resultatet av dette blir naturlig nok dyrere matvarer til forbrukeren, sier Godli til Ny Tid.

Videre forteller Godli at har det mye å si for de som vurdere å begynne med økologisk landbruk: – Det er klart at det er en viktig faktor for folk som vurderer å begynne med økologisk drift. Når man vurderer kostnadene mot inntjeningsmuligheter blir terskelen nok for å begynne med økologisk drift høyere.

Kutt avgift

Videre forteller Godli at produksjonsvolumet er sentralt: – I bruk som driver med mindre produksjon, vil dette utgjøre en forskjell. Resultatet er at det blir vanskeligere for økologiske bruk i oppstartsfasen, samt de som produserer spesialprodukter i mindre volum.

Regine Andersen. Foto: Oikos.Ønskelisten fra Andersen i Oikos er også klar:

– Vi ønsker oss kortreist økologisk mat, og da må man sørge for at økologisk jordbruk lønner seg i Norge. Vi mener dette kan gjøres gjennom å fjerne det økologiske kontrollgebyret og heller kutte litt i landbruksstøtten. Slik sørger man for en enkel, oversiktlig, og ikke minst rettferdig løsning. For en regjering som har skatte- og avgiftskutt som ett av hovedmålene i sin politikk, bør dette være veldig enkelt, sier Andersen.

---
DEL