Ofres på bilens alter

– Hvis ikke hele gata vår får flytte samlet til et nytt sted i nærheten, blir det krig, sier bedriftsleder Erling Goksør.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi har utarbeidet et alternativt forslag som viser at det går an å bygge ut E 18 nesten uten at noen hus må rives, sier fra venstre Truls Holth, Erling Goksør og Jon Ole Norum.

Frustrasjonen og usikkerheten er stor rundt stuebordet til Jan Ole Norum i Vesleveien på Blommenholm.

Selvstendig næringsdrivende Norum har fått besøk av bedriftsleder Erling Goksør fra Riiser Larsens vei på nedre Stabekk, business manager Nils Collet Vogt og kona Grethe fra Jenshaugveien på Høvik og regnskapssjef Truls Holth fra Ramstadsletta.

På bordet ligger en bunke dokumenter og kart fra Statens Vegvesen. Døren ut til balkongen med utsikt ut over Oslo-fjorden lukkes for å hindre trafikkstøyen fra motorveien rett nedenfor huset i å overdøve samtalen.

Ny Tid har benket seg for å høre hvordan noen av Bærum-beboerne opplever det som sansynligvis er en godt bevart hemmelighet for folk flest i Norge: Tvangsflyttingen av opp imot 360 husstander – eller anslagsvis 1000 mennesker – for å gi plass til en ti felts motorvei mellom Oslo og Asker.

– Vi hørte ikke et pip fra Vegvesenet eller kommunen før de med en liten notis i Asker og Bærum Budstikke innkalte til orienteringsmøte i Sandvika rett før jul. Fremdeles er det mange som ikke vet at deres hjem er planlagt revet, sier en opprørt Erling Goksør.

– I sjokk

– Første gangen jeg fikk høre om det, var da jeg for ikke lenge siden sto på bussholdeplassen hjemme. En nabodame kom bort til meg å sa; nå går huset vårt. Samme dag begynte jeg å lete på Internett etter informasjon fra Vegvesenet. Jeg jobbet og jobbet i sjokk, og skjønte ikke alt jeg leste. Men én ting forsto jeg, og det var at noe alvorlig var på gang, forteller Grethe Vogt.

Hun og mannen solgte i 1994 sitt 300 kvadratmeter store hus på Bekkelaget og bygde et mindre hus i Jenshaugveien.

– Vi ønsket å forberede alderdommen vår med besøk av barnebarn og trengte ikke et så stort sted lenger. Men akkurat når vi nå har begynt å slå røtter og blitt kjent med naboer, så får vi vite at huset vårt blir tatt av nye E 18. De første ukene etter at jeg fikk nyheten satt jeg bare med hendene i fanget og stirret, fortsetter hun.

Ingen informasjon

Truls Holth har på sin side kjent til Vegvesenets planer om å ta hans hjem i mange år, og har gjor det han kan for å informere naboer. En tragisk hendelse i hans liv har gjort ham ekstra på vakt.

– Den 3. mai for 19 år siden mistet jeg min datter i en trafikkulykke. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle jobbe for et godt oppvekstmiljø for barn, minnes han.

Holth og de andre forteller den samme historien om mangel på informasjon fra Vegvesenet og kommunen. Det er de selv som har måttet mase på myndighetene og lete fram dokumenter og kart som viser de planlagte veitraséene.

– For min del fikk jeg tilfeldigvis nyss om planene allerede i 1993. Uten varsel kom Vegvesenet og tok rundt 200 kvadratmeter av tomta vår for å bygge ut et tredje kjørefelt på motorveien. Da jeg klagde over at de bare ville gi meg usle 6000 kroner i erstatning, kom en delegasjon på fire personer fra Vegvesenet på befaring i hagen. Det var da de sa at det var større planer for utvidelse av E 18, og at vi kanskje skulle flyttes til Fornebu, foteller Erling Goksør, som til dags dato ikke har sett noe til de 6000 tusen kronene.

– Rimelig maktesløs

Jan Ole Norum, som flyttet til Vesleveien i 1988, er leder for E 18 komitéen av Bærum Velforbund. Komitéen jobber på spreng med å komme med alternativer til Vegvesenets planer.

– Når man ser på alle papirene fra Vegvesenet, føler man seg rimelig maktesløs. Det de har brukt år og dag på å forberede, fikk vi tre måneder høringsfrist på, sier han oppgitt.

Norum har også tidligere opplevd Vegvesenets ekspropriasjonsiver.

– For drøyt ti år siden hadde de planer om å bygge ut Blommenholm-krysset og ta et belte på 13 meter av hagen vår. Da jeg snakket med dem om erstatning, sa de at den delen av tomta mi allerede var så ødelagt av støy og forurensing fra motorveien, at den ikke var noe verdt, ler han, og legger fornøyd til at de den gang klarte å stoppe utbyggingen.

– Det er det samme som å skyte en mann først, og deretter – når han ligger der hardt kvestet – si at han ikke trenger erstatning, fordi han snart kommer til å dø, skyter Goksør inn.

Katta ut av sekken

Til tross for Vegvesenets orienteringsmøtet i Sandvika før jul, er det stadig mange som bor langs motorveien som ikke aner at deres hjem trues av riving.

– Den 8. mars holdt vi et åpent møte på Blommenholm skole hvor vi informerte om E 18-planene. Det kom som et sjokk for mange da de forsto at de må flytte, mange gråt åpenlyst, forteller Norum.

– Nå som de har sluppet katta ut av sekken, plikter de å gi oss et nytt sted å bo eller full erstatning så fort som mulig. Hvis ikke blir vi ofre for markedskreftene, for boligprisene påvirkes av Vegvesenets planer, sier Nils Collet Vogt, som frykter at det kan bli umulig å få seg et alternativt sted å bo i nærheten.

Han og de andre rundt bordet er bekymret for Vegvesenets evne til å betale dem rettferdig for tap av eiendom.

– Ifølge Vegvesenet kommer de til å gå ut ifra en tommelfinger-regel om å gi en million i erstatning for leilighet, to millioner for rekkehus og tre millioner for enebolig, forklarer Truls Holth.

– Uakseptabelt og horribelt

Med de rådende boligprisene i Bærum, kan i så fall mange av dem som blir tvangsflyttet se langt etter å få skaffet seg noe tilsvarende som de har i nærheten, mener han.

– De plikter å betale oss nå, slik at ikke markedet løper fra oss, gjentar Vogt, men blir mildt irettesatt av kona.

– Dere menn er mer rasjonelle enn oss kvinner og tenker på erstatningssummer og boligpriser. Det er det følelsesmessige ved å bli tvunget til å flytte, det å vende seg til noe nytt…, begynner Grethe Vogt, før det er Erling Goksørs tur til å protestere:

– Det er ingen i gata vår som snakker om penger. Vi vil flytte samlet til et annet sted i nærmiljøet. Fortell oss hvor vi bor om fem år, slik at vi kan sove om natta, forlanger han, og fortsetter:

– Det irriterer meg grenseløst at Vegvesenet ikke informerer oss som blir skadelidende. Jeg har spurt gang på gang hvorfor de ikke gjør det, og får som svar at de ikke vil skremme folk. Skremme med hva? Skjønner de ikke at det er usikkerheten som skremmer mest? Det er uakseptabelt og horribelt at hverken Vegvesenet eller kommunen tar tak i den menneskelige siden av dette, sier bedriftslederen.

– Egg og tomater

Da Goksør for 5-6 år siden snakket med en nabo om de gryende planene om utvidelse av E 18, fikk han selv oppleve et barns reaksjon på flyttespøkelset.

– Datteren min som da var ti år gammel var med meg og lekte med datteren til naboen da vi sto og pratet. Plutselig forsto min datter at vi snakket om at vi måtte flytte. Da begynte hun å gråte fordi hun trodde at hun ville miste venninen sin, forteller han.

– Ja, det er verst for barna. De er oppvokst her, har sine venner og røtter her. Men det er også vanskelig for de eldre, de som ikke har krefter og ork til å flytte. For oss midt imellom er det nok lettere, mener Holth.

– I gata vår og i Eilif Dues vei bor det til sammen rundt 500 mennekser. Halvparten vet ikke at de bor i en rivningssone. Og så sier Vegvesenet at de ikke har informert dem fordi de ikke tør, gjentar Goksør hoderystende.

– De er vel redde for at de blir møtt med egg og tomater, kommenterer Jon Ole Norum tørt.

100 meter brei

Til tross for dårlig tid, rakk han og de andre i E 18-kommitéen av Bærum Velforbund å levere inn et alternativt forslag til trasévalg før høringsfristen gikk ut 15 mars i år.

– Vårt forslag innebærer at nesten ingen hus går med i utbyggingen, sier han, og tar fram Vegvesenets kart i deres konsekvensurtredning.

– Vegvesenet har lansert to alternativ: Hovedprinsipp 1, som er en delvis tunnelløsning, og hovedprinsipp 2, som er en åpen løsning. Sistnevnte er helt uakseptabel for oss, slår Norum fast.

Vegvesenet går i konsekvensutredningen inn for tunelløsningen. Den vil likevel føre til at mellom 290 og 360 husstander forsvinner, brorparten av dem på grunn av trafikkmaskiner og tverrforbindelser som er planlagt blant annet på Ramstadsletta og mellom Stabekk og Forenebu.

– Noen steder blir veien nesten 100 meter brei. Ved delvis å beholde den gamle motorveien og delvis bygge nytt, skal de lage en fire felts hovedlokalvei som blant annet skal ha kollektivfelt. Den nye motorveien skal ha seks felt og er forbeholdt privatbiler. Noen steder blir de to veiene, som stort sett skal gå parallelt, nesten 100 meter brei, forklarer Norum.

Alternativt forslag

– Det vi har gjort i vårt forslag, som vi av taktiske årsaker har kalt en justering av hovedprinsipp 1 som Vegvesenet går inn for, er å legge enda mer av veien i tunnel. I tillegg har vi endret litt på traséen og senket deler av den åpne delen ned i halv-tunneller, som skjermer for støy og opplysning, og gjør veien mindre synlig, forklarer Norum, og fortsetter:

– Ikke minst er det viktig å påpeke at vårt alternativ gjør at man kan beholde dagens E 18 slik den står under byggingen av den nye veien. Dermed slipper man å bygge bare om natta og skape et helvetes bråk for oss som bor her.

– Og så har vi regnet ut på det og funnet ut at vårt forslag til og med er billigere, legger økonomisjef Holth til.

Kvelden avrundes med en diskusjon om kollektivtransport kontra bilisme, trafikksituasjonen rundt Oslo, og hvor lett det er å ty til bil i et samfunn med stadig økende behov for å spare tid.

Gjenopprett minnet

Ny Tids utsendte blir tilbudt skyss tilbake til Oslo av Erling Goksør, som likevel skal den veien. Det har blitt seint på kveld, og trafikken er ikke lenger et problem.

– Gata vi bor i heter Riiser Larsens vei, oppkalt etter Bærum-mannen og polarhelten Hjalmar Riiser Larsen – en viktig skikkelse i norsk flyhistorie. Før Fornebu ble lagt ned satte de opp en statue av ham der. Men da de flyttet flyplassen til Gardermoen, fulgte statuen med på lasset og står der oppe hvor den ikke har noe tilknytning. Nå vil de også fjerne hele gata som ble kalt opp etter ham, forteller Goksør sarkastisk.

– Vi skal derfor starte en kampanje for å gjenopprette Riiser Larsens minne: Flytt Riise-Larsens vei med oss som bor der til Fornebu og hent statuen av ham fra Gardermoen tilbake til der den hører hjemme – i gata vår.

---
DEL

Legg igjen et svar