Ofre for Farc-geriljaen gravlegges.

Ofrenes rolle i fredsprosessen 


Det er ikke tvil om at ofrene vil være de sterkeste stemmene for fred og forsoning i Colombia. Etter nei-resultatet i folkeavstemingen er fredsavtalens fremtid uviss.

Email: janborgen@icloud.com
Publisert: 2016-10-13

Den 26. august undertegnet Colombias regjering og FARC-geriljaen en historisk fredsavtale i Colombia. De var blitt enige om veikartet for fred. 52 år med krig og konflikt samt fire år med forhandlinger var tilsynelatende over. Men i folkeavstemningen den 2. oktober stemte et flertall nei til avtalen, med knappest mulig margin. Skjønt «folkeavstemning» og «flertall» – hele 63 prosent av de stemmeberettigede holdt seg hjemme, så noen sterk oppslutning om nei-siden er det uansett ikke tale om.

Alvaro Uribe er den store vinneren etter nei-resultatet. Den tidligere presidenten (2002–2010) ønsker seg tilbake til presidentpalasset for en tredje periode. Han ledet en populistisk nei-kampanje som spilte på høyresidens hat til FARC og på manges frykt for fremtiden. Han spredte den feilaktige forestillingen at fredsavtalen er en åpen invitasjon til FARC om å ta makten i landet. Konkret nørte han opp under misnøyen med at FARC automatisk får noen seter i parlamentet, og at FARC-ledere som tilstår sine forbrytelser, slipper med samfunnsstraff i stedet for fengsel.

Underkommunisert. Dette ble utslagsgivende for avstemningen, og var årsaken til at Uribe og nei-siden vant frem. Men uavhengig av det sørgelige resultatet fra den 2. oktober, er det viktig å merke seg et poeng som fortsatt gjelder: den betydelige rollen ofrene for krigen spilte under forhandlingene om fredsavtalen.

Ofrene har vært de sterkeste stemmene for fred og forsoning, og mot hat og bitterhet i Colombia, mener mange. Likevel har deres betydning for fredsprosessen i stor grad vært underkommunisert i internasjonale medier.

Mediene har vektlagt regjeringens og FARCs direkte kontroll med forhandlingene: Kun deres fredsvilje skulle drive prosessen, ikke andre aktørers interesser. Følgelig spilte andre aktører en begrenset rolle, mente mediene, med unntak for Norge og Cuba som var viktige for å legge til rette for prosessen.

Abonnement kr 195/kvartal

I denne beskrivelsen «forsvant» krigsofrenes og deres pårørendes helt unike innsats i prosessen. Deres konstruktive innspill til forhandlingene ble nemlig en betingelse for den endelige avtaleteksten. Ofrene, familiene og det sivile samfunn spilte inn mer enn 63 000 forslag vedrørende alle saksområder det ble forhandlet om, hvorav 27 000 forslag direkte knyttet til ofrenes rettigheter. 60 ofre deltok ved forhandlingsbordet, som representanter for de 7,9 millioner ofrene for FARCs og regjeringshærens …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?