Det offentlige velger bort klimaløsninger

Myndighetene kan velge klimavennlige løsninger når de kjøper varer og tjenester for 480 milliarder kroner årlig – men de gjør det ikke.

This file photo taken on December 29, 2014 shows steam rises from a coke producing plant in Bottrop, western Germany. The air has never been as polluted by carbon dioxide (CO2), the main greenhouse gas, as in 2015, with an average concentration of 400 ppm (parts per million) in the atmosphere, a symbolic threshold record, according to a report by the World Meteorological Organization (WMO) issued on October 24, 2016. The report was released before the negotiations on climate change, to be held in Marrakech (Morocco) from November 7 to 18, 2016. / AFP PHOTO / PATRIK STOLLARZ
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

«Effekten ville være helt gigantisk,» sier Truls Gulowsen, leder av Greenpeace i Norge, til Ny Tid. Ifølge SSB lå samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor på om lag 480 milliarder kroner i 2015. Innkjøpene utgjorde over 15 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Dersom alle offentlige innkjøp prioriterte klimavennlige løsninger, ville man kunne oppnå store fremskritt i kampen for å kutte klimagassutslipp i løpet av kort tid. Gulowsen påpeker at en slik stimulering av markedet for løsninger fra det offentlige vil kunne føre til at grønne løsninger blir konkurransedyktige også på pris om ikke lenge.

«Hvis vi får til dette over hele landet, på alt fra papir til maskiner, vil det flytte hele det miljømessige fotavtrykket i riktig retning,» sier han.

Gulowsen regner med at en slik innsats vil gi ringvirkninger. Hvis næringslivet satser på miljøvennlige løsninger for å tilfredsstille offentlige anbud, vil disse løsningene også få større utbredelse utenfor offentlig sektor.

Kun én la vekt på miljø. Det har lenge vært et krav i anbudsregelverket at offentlige innkjøpere skal planlegge anskaffelser slik at de tar hensyn til miljø. Likevel har de store grepene som monner, latt vente på seg.

«Dette med grønn stat har vært diskutert så lenge jeg har drevet med miljøvern – men når vi ser på effekten av dagens regelverk, leverer det ikke,» sier Green-peace-lederen. I fjor bestemte Stortinget seg for å ta grep. I forbindelse med behandlingen av den nye loven for anskaffelser, ble det vedtatt at miljø skal vektes med 30- prosent i tildelingen av nye kontrakter. Den nye loven er tydeligere på at det offentlige skal fremme miljøhensyn og klimavennlige løsninger i sine anskaffelser, og de siste månedene har en forskriftsbestemmelse om 30 prosent-regelen vært på høring.

Dersom forskriften blir vedtatt, vil offentlige innkjøpere måtte gjøre store endringer i sin anskaffelsespraksis. En rapport utgitt av Difi sist høst viser at 75 prosent av de gjennomgåtte anskaffelsene ikke hadde miljøkrav som tildelingskriterium i det hele tatt. Kun én av de undersøkte utlysningene hadde vektet miljø med 30 prosent eller mer. Andre grep som kan gi klimavennlige løsninger en fordel i konkurransen, som beregning av livssykluskostnader der drift og avhending teller på lik linje med innkjøpskostnaden, er også lite brukt. Noen flere stilte miljøkrav i form av absolutte vilkår eller kvalifikasjonskrav, men langt fra alle. Slike krav kan gjelde kildesortering av emballasje, forbud mot helseskadelige kjemikalier og krav til energieffektivitet. Krav til CO2-utslipp er det svært få som stiller.

Trygge gamle vaner. Ny Tid spør Marit Vea, rådgiver i ZERO, hva hun tror er årsaken til at det offentlige prioriterer klimaløsninger såpass lavt. «Det finnes noen barrierer,» sier hun. «Frykten for å gjøre feil går igjen, og da er det veldig fristende å handle på den måten man har gjort før. Man ender opp med å bruke de samme dokumentene igjen og igjen. Det er veldig trygt og godt slik.» En rapport utgitt av Menon i fjor viser at krevende kunder er den viktigste driveren av innovasjon. Samtidig er graden av kundedrevet innovasjon spesielt liten på klimaområdet, og innovasjon er i tillegg svært lavt prioritert i offentlige anskaffelser.

For de små offentlige inn-kjøperne i kommuner og fylker er det heller ikke gitt at man vet hvordan man skal spesifisere miljøkravene. Manglende kompetanse kan forsterke frykten for å gjøre feil som fører til at man blir klaget inn for Klagenemda for offentlige anskaffelser (Kofa). Seksjonsleder Marit Holter-Sørensen i Difi forklarer: «Det er flere måter å stille miljøkrav på. Vi registrerer at flere stiller vage krav som det er vanskelig å evaluere.» Direktør i Kofa Anneline Vingsgård bekrefter til Ny Tid at dette kan bli et problem for offent-
lige innkjøpere i en klageprosess. «Miljø kan jo være mange ting. Hvis tildelingskriteriene har vært for uklare, kommer man i evalueringen gjerne frem til at anbudsrunden skulle vært avlyst.»

Environmental activists dressed up as CO2 molecules stage a protest in Berlin on December 12, 2009 to coincide with the United Nations Climate Change Conference in Copenhagen. The COP15 climate summit continues with rich countries being asked to raise their pledges on tackling climate change under a draft text of a possible final deal at the Copenhagen summit. AFP PHOTO / DAVID GANNON

Avhengig av enkeltpersoner. Hvorvidt en offentlig innkjøper prioriterer miljø, kommer ofte an på personlig engasjement hos enkeltpersoner og på holdningen til ledelsen.

«Det er fordi ulempen ved ikke å ta miljøhensyn er veldig liten, og risikoen for at man blir straffet ved at noen klager når man tar miljøhensyn, er veldig stor. Det kan være leverandører som har tapt anbudskonkurransen eller interne som misliker at man bruker mer penger på miljø. Hvis de rimeligste ikke vinner, risikerer man bråk,» sier Gulowsen.

Det trenger likevel ikke være sånn at pris og miljø er konkurrerende hensyn. Åshild Berg, seniorrådgiver for innkjøp i Avinor, jobber spesifikt med å få inn miljøhensyn i Avinors anskaffelser. «Det regjerer en allmenn oppfattning av at miljøvennlige alternativer er dyrere,» sier hun til Ny Tid. «Dette er ikke riktig. Det finnes mange eksempler på at man ved å løse behov med mer miljøvennlige alternativer, kan redusere kostnader både i anskaffelses- og livssyklusperspektiv.»

Ny Tid spør Berg hvilken effekt hun tror kravet om 30 prosent miljøvekting i tildelingen vil ha å si. «Det er ikke alltid hensiktsmessig å vekte miljøkriteriene,» sier hun. Berg mener absolutte krav er den beste måten å ivareta miljøhensyn på, og at det bør være frihet for den enkelte virksomhet til selv å definere hvordan de kan få til det beste resultatet for miljøet. Hun får støtte fra Holter-Sørensen: «Vekting er bare én av flere metoder, og ikke alltid den som er best egnet for å få frem gode miljøløsninger. Hvis du for eksempel skal kjøpe en bil og du ønsker at den skal slippe ut så lite CO2 som mulig, vil det være mer miljøeffektivt å stille krav om maksimalt utslipp av CO2 eller be om tilbud på elbiler, enn å bruke CO2 som tildelingskriterium. Da vil tilbud med biler med utslipp som overstiger maksimumskravet på CO2, bli avvist fra konkurransen.

Hvorvidt en offentlig innkjøper prioriterer miljø, kommer ofte an på personlig engasjement hos enkeltpersoner og på holdningen til ledelsen.

Regjeringen må følge opp. Ifølge Berg kan det nye forslaget om 30 prosent miljøvekting i tildelingen i verste fall virke mot sin hensikt. Forslaget er formulert slik at vektingen av miljø skal skje der det er relevant. «Med en slik praksis vil man potensielt kunne se at anskaffelsesmyndigheten – ved anskaffelser der miljø kunne vært aktuelt å vurdere – vil utelate miljø som tildelingskriterium i sin helhet, av hensyn til andre forhold som har større betydning,» forklarer Berg. ZERO er i hovedsak fornøyd med det nye regelverket og forslaget til forskrift, men peker på nødvendigheten av at bestemmelsene blir fulgt opp. «Vi tror det er viktig at det er et ordentlig trykk fra myndighetenes side. Det har jo ikke vært noen tradisjon for å sanksjonere noe særlig overfor dem som ikke stiller miljøkrav. Helt fra regjeringsnivå og nedover i departementene bør det kommuniseres veldig tydelig at dette skal følges opp.»

Les også Vegvesenet både best og verst i klassen.

---
DEL