Det offentlige velger bort klimaløsninger

Myndighetene kan velge klimavennlige løsninger når de kjøper varer og tjenester for 480 milliarder kroner årlig – men de gjør det ikke.

This file photo taken on December 29, 2014 shows steam rises from a coke producing plant in Bottrop, western Germany. The air has never been as polluted by carbon dioxide (CO2), the main greenhouse gas, as in 2015, with an average concentration of 400 ppm (parts per million) in the atmosphere, a symbolic threshold record, according to a report by the World Meteorological Organization (WMO) issued on October 24, 2016. The report was released before the negotiations on climate change, to be held in Marrakech (Morocco) from November 7 to 18, 2016. / AFP PHOTO / PATRIK STOLLARZ
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

«Effekten ville være helt gigantisk,» sier Truls Gulowsen, leder av Greenpeace i Norge, til Ny Tid. Ifølge SSB lå samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor på om lag 480 milliarder kroner i 2015. Innkjøpene utgjorde over 15 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Dersom alle offentlige innkjøp prioriterte klimavennlige løsninger, ville man kunne oppnå store fremskritt i kampen for å kutte klimagassutslipp i løpet av kort tid. Gulowsen påpeker at en slik stimulering av markedet for løsninger fra det offentlige vil kunne føre til at grønne løsninger blir konkurransedyktige også på pris om ikke lenge.

«Hvis vi får til dette over hele landet, på alt fra papir til maskiner, vil det flytte hele det miljømessige fotavtrykket i riktig retning,» sier han.

Gulowsen regner med at en slik innsats vil gi ringvirkninger. Hvis næringslivet satser på miljøvennlige løsninger for å tilfredsstille offentlige anbud, vil disse løsningene også få større utbredelse utenfor offentlig sektor.

Kun én la vekt på miljø. Det har lenge vært et krav i anbudsregelverket at offentlige innkjøpere skal planlegge anskaffelser slik at de tar hensyn til miljø. Likevel har de store grepene som monner, latt vente på seg.

«Dette med grønn stat har vært diskutert så lenge jeg har drevet med miljøvern – men når vi ser på effekten av dagens regelverk, leverer det ikke,» sier Green-peace-lederen. I fjor bestemte Stortinget seg for å ta grep. I forbindelse med behandlingen av den nye loven for anskaffelser, ble det vedtatt at miljø skal vektes med 30- prosent i tildelingen av nye kontrakter. Den nye loven er tydeligere på at det offentlige skal fremme miljøhensyn og klimavennlige løsninger i sine anskaffelser, og de siste månedene har en forskriftsbestemmelse om 30 prosent-regelen vært på høring.

Dersom forskriften blir vedtatt, vil offentlige innkjøpere måtte gjøre store endringer i sin anskaffelsespraksis. En rapport utgitt av Difi sist høst viser at 75 prosent av de gjennomgåtte anskaffelsene ikke hadde miljøkrav som tildelingskriterium i det hele tatt. Kun én av de undersøkte utlysningene hadde vektet miljø med 30 prosent eller mer. Andre grep som kan gi klimavennlige løsninger en fordel i konkurransen, som beregning av livssykluskostnader der drift og avhending teller på lik linje med innkjøpskostnaden, er også lite brukt. Noen flere stilte miljøkrav i form av absolutte vilkår eller kvalifikasjonskrav, men langt fra alle. Slike krav kan gjelde kildesortering av emballasje, forbud mot helseskadelige kjemikalier og krav til energieffektivitet. Krav til CO2-utslipp er det svært få som stiller.

Trygge gamle vaner. Ny Tid spør Marit Vea, rådgiver i ZERO, hva hun tror er årsaken til at det offentlige prioriterer klimaløsninger såpass lavt. «Det finnes noen barrierer,» sier hun. «Frykten for å gjøre feil går igjen, og da er det veldig fristende å handle på den måten man har gjort før. Man ender opp med å bruke de samme dokumentene igjen og igjen. Det er veldig trygt og godt slik.» En rapport utgitt av Menon i fjor viser at krevende kunder er den viktigste driveren av innovasjon. Samtidig er graden av kundedrevet innovasjon spesielt liten på klimaområdet, og innovasjon er i tillegg svært lavt prioritert i offentlige anskaffelser.

For de små offentlige inn-kjøperne i kommuner og fylker er det heller ikke gitt at man vet hvordan man skal spesifisere miljøkravene. Manglende kompetanse kan forsterke frykten for å gjøre feil som fører til at man blir klaget inn for Klagenemda for offentlige anskaffelser (Kofa). Seksjonsleder Marit Holter-Sørensen i Difi forklarer: «Det er flere måter å stille miljøkrav på. Vi registrerer at flere stiller vage krav som det er vanskelig å evaluere.» Direktør i Kofa Anneline Vingsgård bekrefter til Ny Tid at dette kan bli et problem for offent-

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.