Kommentar: Obamas rettigheter

Nobelprisvinner Barack Obama klarte ikke uttale ordet «menneskerettigheter» i Beijing. Men jeg er ikke skuffet. Jeg forventet dette.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Send inn dine reaksjoner til: debatt@nytid.no Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Nawal El-Saadawi (Egypt), Irshad Manji (Canada), Elena Milashina (Russland), Katiuska Natera (Venezuela), Orzala Nemat (Afghanistan), Marta Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe) og Tsering Woeser (Tibet).

BEIJING, KINA. For mange mennesker over hele verden var USA-president Barack Obamas ankomst til Beijing det viktigste som skjedde 17. november i år. On November 17, for many people all over the world, the most important news was US President Obama’s arrival in Beijing.The international focus rested upon his sunny smile, upon him and the deadpan Chinese head of state, Hu Jintao, speaking to the globe’s most important media; it also rested upon him finally mentioning that «all men and women possess certain fundamental rights, […] which are universal rights and all people, ethnic and religious minority groups should be able to obtain these fundamental rights.» Yes, he even mentioned the Dalai Lama, who, as Zhu Weiqun, an official from the United Front Department of the Party Central Committee, recently said, «always makes China unhappy». The day before, when he spoke to a carefully selected and trained group of Chinese male and female youths, he also mentioned freedom of speech saying that «freedom of speech, freedom of belief, freedom of information and freedom of political participation are everybody’s rights.»

Det internasjonale fokuset hvilte på hans strålende smil og på pokerfjeset til det kinesiske statsoverhodet, president Hu Jintao, mens de talte til klodens viktigste medier. Verden lyttet fremdeles til Obama da han til sist uttalte:

«Alle menn og kvinner har visse grunnleggende rettigheter… som er universelle rettigheter. Og alle mennesker, etniske og religiøse minoritetsgrupper skal ha mulighet til å få disse grunnleggende rettigheter innfridd».

Ja, Obama nevnte til og med tibetanernes åndelige leder Dalai Lama, som ifølge Zhu Weiqun, en embetsmann i Den Forente Fronts avdeling i Kinas kommunistparti (CPC), «alltid gjør Kina ulykkelig».

Dagen i forveien, da Obama talte til en nøye utvalgt og spesialutdannet gruppe kinesiske ungdommer av begge kjønn, nevnte han også ytringsfriheten:

«Ytringsfrihet, trosfrihet, informasjonsfrihet og frihet til politisk deltakelse er rettigheter som tilhører alle».

På eksakt samme tidspunkt, på denne ekstremt kalde vinterdagen, befant noen andre mennesker seg i en tilstand av sjokk over det som da nettopp hadde skjedd med to unge tibetanske forfattere, Kunchok Tsephel (39) og Kunga Tsangyang. De to forfatterne tilhører en minoritetsgruppe hvis stemme ikke blir hørt, og det ble dagen før Obamas ankomst kjent at de var idømt lange fengselsstraffer for deres ytringer.

Tibet er strengt kontrollert, og på grunn av forfatternes ytringer og holdninger har de fått en streng dom. Dermed mistet de alle sine «grunnleggende rettigheter», disse «som alle menn og kvinner eier».

There are a few foreign journalists who have asked me questions like «what did you make of Obama’s visit to China?Noen få utenlandske journalister har stilt meg spørsmål som: «Hva synes du om Obamas besøk i Kina? Har han innfridd dine forventninger?» Did he fulfill your expectations?» In my answer I always had to admit that I had already prepared myself. From Hilary Clinton’s China visit last year when she avoided any questions concerning human rights up to Obama’s arrival in China now, although they claim that the subject of human rights has been of some concern, President Obama in his natural and unaffected demeanour, like a star coming on stage, still seemed to place too little emphasis on them. Thus, although I wouldn’t say that I am greatly disappointed about this, I am able even to view all this with a certain degree of indifference because I have expected the situation to be like this.

I svarene mine har jeg alltid måttet innrømme at jeg var forberedt på det som, etter mitt syn, allerede har skjedd. Da USA utenriksminister Hillary Clinton i fjor besøkte Kina, unngikk hun konsekvent spørsmål vedrørende menneskerettigheter. På tross av at både Clinton og Obama hevder at temaet menneskerettigheter har vært årsak til «noe bekymring», synes jeg president Obama, med sin naturlige, upåvirkede oppførsel – som en stjerne som kommer på scenen – la for lite vekt på menneskerettighetene.

Ikke skuffet

Jeg vil likevel ikke si at jeg er meget skuffet over dette. Jeg er i stand til å se alt dette med en viss grad av likegyldighet, fordi jeg forventet en slik situasjon. Yet, I did feel moved when, facing the head of state of the world’s greatest totalitarian system, President Obama still said that «all men and women possess certain fundamental rights».

På tross av dette ble jeg likevel beveget da den amerikanske presidenten, ansikt til ansikt med Hu Jintao, statsoverhodet i verdens største totalitære system, uttalte at «alle menn og kvinner har visse grunnleggende rettigheter». But I did not understand why he was not able to clearly state what those «certain fundamental rights» really are.

Det jeg imidlertid ikke kan begripe er hvorfor han ikke var i stand til å tydeliggjøre hva disse «visse grunnleggende rettigheter» egentlig går ut på. Er begrepet «menneskerettigheter» så vanskelig å uttale? Kanskje president Obama er mer poetisk anlagt, kanskje han behøver å ta i bruk et forskjønnet og indirekte språk for å kunne referere til menneskerettighetene.Is the term «human rights» that difficult to pronounce?Perhaps President Obama is more poetically inclined and needs to make use of embellished and indirect language to refer to human rights, so if he bluntly spoke out the two words, it would probably sound a bit crude.

Kanskje han føler at hvis han uten omsvøp uttalte de to ordene, ville han høres plump ut?

Kunchok Tsephel and Kunga Tsayang are two well-known authors who publish in Tibetan.Kunchok Tsephel og Kunga Tsayang er to kjente forfattere som gir ut bøkene sine på tibetansk. Under fjorårets «Tibet-hendelse» (de tibetanske protestene i Lhasa fra 10. mars 2008, oversetter anm.) var de selv vitne til hvordan deres landsmenn i hjembyen målbevisst gikk ut i gatene og uttrykte sin motstand mot regimet. During last year’s «Tibet incident», they themselves witnessed how their fellow countrymen of their hometown determinedly took to the streets and voiced their opposition.The two writers revealed their aspirations and discussed facts on the internet, which then unexpectedly became the reason for them becoming criminals accused of jeopardising «state security» and revealing «state secrets».

De to forfatterne avslørte sine ambisjoner og diskuterte temaet på internett. Dette skulle bli årsaken til at de helt uventet ble anklaget for å være kriminelle, for å sette «statens sikkerhet» på spill, og for å avsløre «statshemmeligheter». Man kan med andre ord si at myndighetenes maktbruk for å undertrykke opprørsk oppførsel, hos de opposisjonelle massene, tilhører den kategorien av «statshemmeligheter» som ofte blir praktisert, men som aldri blir snakket om. In other words, one could say that the country’s action of using its power to suppress the violent behaviour of the opposing masses belongs to the category of secret which is often practiced but never spoken of.In other words, one could say that the country’s action of using its power to suppress the violent behaviour of the opposing masses belongs to the category of secret which is often practiced but never spoken oIn other words, one could say that the country’s action of using its power to suppress the violent behaviour of the opposing masses belongs to the category of secret which is often practiced but never sp

Den som våger å avsløre hemmeligheten, vil bli sett på som en fiende av staten og bli konfrontert med en hard og nådeløs straff.

Økende undertrykkelse

Kunchok Tsephel was arrested on February 26 this year and was recently sentenced to 15 years of imprisonment by the local government; Kunga Tsayang was arrested on March 17 this year and was recently sentenced to 5 years of imprisonment by the local government.Kunchok Tsephel ble arrestert den 26. februar i år. Han ble av de lokale myndigheter 12. november dømt til 15 års fengsel for å ha drevet et kulturelt internettbibliotek. Kunga Tsayang ble arrestert 17. mars i år og ble, av de lokale myndighetene, samme dag dømt til 5 års fengsel for blogging. Moreover, before the judgment was passed, none of their family members knew anything about their whereabouts. In fact, these kinds of situations are very common in Tibet, many families don’t know if their relatives have been arrested or had much worse accidents, and they don’t even know where to go and look for them. The law has turned into mere scraps of paper and the outcomes of these black-box operations can hardly be called impartial.

Innen dommen ble vedtatt, visste ingen av familiemedlemmene til de siktede noe om hvor de befant seg. En slik situasjon er faktisk svært vanlige i Tibet. Mange familier vet ikke om slektningene deres er blitt arrestert, eller om de har opplevd mye verre ulykker, og de vet ikke engang hvor de skal gå og se etter dem.

Loven har i praksis blitt til verdiløse papirlapper, og utfallet av disse «svart boks»-operasjonene kan neppe kalles upartisk (et «svart boks»-system er der man har en veldefinert forståelse av det som går inn og ut av systemet, men ingen anelse om hva som foregår inni boksen (oversetter anm.). What really worries people is that judging from the known cases, in the near future there will probably be more and more Tibetans who might be faced with, or have already been faced with, heavy prison sentences because of the lack of impartiality and the black-box operations of the judiciary. This also means that there are and will be more and more Tibetans who have already lost what President Obama called «certain fundamental rights, which all men and women possess.»

Det som virkelig bekymrer folk, er at ut fra de kjente tilfellene å dømme, vil det trolig i nær framtid bli flere og flere tibetanere som står overfor, eller som allerede er blitt møtt med, lange fengselsstraffer. Dette blir antagelig tilfelle på grunn av manglende upartiskhet og på grunn av det lukkede rettsvesenet. Det betyr også at det vil bli flere og flere tibetanere som allerede har mistet det president Obama kaller «visse grunnleggende rettigheter, som alle menn og kvinner eier».

There exists an increasing amount of suppression; this is the reality in Tibet.Det skjer nå en økende undertrykkelse i Kina. Dette er dagens virkelighet i Tibet.

For å være ærlig: Det er allerede svært vanskelig for oss å tro at disse verdenslederne, som ikke er i stand til å uttale ordet «menneskerettigheter», vil stå opp for et stabilt humanitært ståsted. ■ But to be honest, it is already very difficult for us to believe that those important world leaders, who are unable to speak out the two words «human rights», will maintain a firm humanitarian stand.F

Oversatt av Therese Stordahl

Tsering Woeser er født i Lhasa i Tibet, hvor hun nå nektes innreise. I 2003 skrev hun essaysamlingen Tibetnotater, som ble forbudt i Kina. Hun regnes som en av tibetanernes ledende stemmer og har sittet i husarrest i Beijing. Woeser skriver eksklusivt for Ny Tid.

Uten grenser-spalten drives til ære for den regimekritiske, russiske journalisten Anna Politkovskaja (1958-2006). Hun skrev for Ny Tid, som eneste avis utenfor Russland, fra 10. februar 2006 til hun ble drept utenfor sitt hjem i Moskva 7. oktober 2006.

Fra 30.10.09 har nettavisa ABCnyheter begynt å publisere Ny Tids «Uten grenser»-spaltister, les mer her.

---
DEL