Nytter det egentlig å engasjere seg i fredspolitiske spørsmål?


Dagens regjering støtter ikke lenger opplysningsarbeid for fred.

Vi har det godt i Norge, vi lever i dyp fred, og det er noe hver og en av oss skal nyte med god samvittighet. I tillegg har vi mange goder. Vi har en raus velferdsstat, ytringsfrihet og menneskerettigheter som folk i mange andre land i verden dessverre kan se langt etter. Så hva er poenget med å bruke ressurser på opplysningsarbeid for fred, eller det å engasjere seg i fredspolitiske spørsmål?

Svaret er så banalt at du kanskje allerede har gjettet det: Status quo er ikke godt nok! Det er ikke godt nok for verden som helhet, og det holder heller ikke mål her hjemme. Fred er som ekteskapet, det krever hard jobbing, og skal det opprettholdes, må det vies engasjement, kjærlighet og tid.

Fredslaget er Norges eldste fredsorganisasjon. Vi ble grunnlagt i 1855 av stortingsmannen Wollert Konow, og noen av våre første medlemmer var Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Halvdan Koht. Organisasjonen har altså bestått gjennom både krig og fred. Vi har vært ute en vinternatt før, i en tid hvor våre største kampsaker som nedrustning, antimilitarisme, internasjonal rett, motmakt gjennom ikkevold, fredsundervisning og fredskultur ikke var like selvfølgelige som i dag.

Fred er som ekteskap, det krever hard jobbing, og skal det opprettholdes må man vie engasjement, kjærlighet og tid.

Men betyr det at vi har mindre å kjempe for i dag enn vi hadde i går? Betyr det at vi skal slutte å legge press på makthavere om at de må ivareta humanretten eller fremme viktigheten av å investere i opplysningsarbeid for fred? På slike spørsmål vil d …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- Advertisement -
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte