Nytt om «det arktiske Stalingrad»

6. oktober 1944 gikk sovjetiske styrker til angrep på de tyske okkupantene på Kolahalvøya. En blodig krig fikk sin avslutning i nord. Samer og andre urfolk hadde stor betydning for krigens utfall.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Visste du at Øst-Finnmark faktisk var under sovjetisk kontroll til langt ut på høsten 1945? Stalin hadde besluttet å vente med tilbaketrekningen inntil han hadde fått garantier om at det frigjorte Øst-Finnmark ville forbli stormaktsfritt. Nylig kom en bok som gir en vanlig leser og sikkert også faghistorikere mye å reflektere over.

Forfatterne A.A. Gorter, W.T. Gorter og M. Suprun har med Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944-1945 gitt oss spennende og rystende opplysninger om krigens avslutningsfase. Etter tyskernes beslutning om tilbaketrekning den 3. oktober 1944, ventet sovjetunionen tre dager med det som skulle arte seg som «et arktisk Stalingrad» for okkupasjonsstyrkene. Vinteren stod for døra, og i Moskva visste en at tidligere okkupanter hadde fått svi ved å skulle krige i det kalde landet.

Kostbar krig

Gjennom en serie intervjuer og dykk i russiske arkiv har forfatterne skaffet fram materiale, glem ikke fotografiene, som viser ukjente sider ved historien, men også stadfester fakta som før har vært betraktet som spekulasjoner.

Den store fedrelandskrigen kostet Sovjetunionen rundt 25 millioner mennesker. Historikerne har langt fra kunne gi oss en fullgod dekning av krigen i nord. Norske og andre vestlige kilder har også vært skrevet med påholden penn. Det innbefatter også den kalde krigens tid etter 1945.

Patsamo-Kirkenes-operasjonen» var bare en av 50 slike for å frigjøre Sovjetunionen. Målet for operasjonene i nord var å utrydde to tyske elitedivisjoner, koste hva det koste ville. Det betød tap av mennesker, endeløse lidelser for både soldater og sivile og bruk av veldige ressurser. Dette dokumentet flommer av fakta og tall som historikere sikkert vil sjekke grundig, og for en lekmann er det vanskelig å oppdage feil. Småfeil som at Gorbatsjov holdt sin berømte tale i Murmansk i september 1987 (s. 9), den fant sted 1. oktober, skaper ikke mistanke om slurv utover i denne boken som er spekket med kildeopplysninger inntil det uleselige. Det skulle ha vært interessant å få vite de russiske reaksjonene på dette tospråklige arbeidet.

Urfolk

Sterkest inntrykk gjør serien av intervjuer med de som deltok i kamphandlingene. Viktig er det at ettertiden blir kjent med at samer, nenetser, komi og andre urfolksrepresentanter gjorde en stor innsats under krigen. Ski- og reinsdyrbrigadene av soldater som var vant med harde forhold, bidro sterkt til at de tyske styrkene ble knust. De var også i stand til å fange soldater med lasso, i stedet for å løsne skudd. Her er noen utdrag fra intervjuene:

«Denne marsjeringen fikk vi ikke til. Ingen forstod hva som var hensikten med den. Det var ikke noe problem å kjøre med rein, men hvorfor skulle en reingjeter marsjere?» (Samisk reingjeter, Jakov V. Okatov, side 21)

«Minen eksploderte ved siden av meg. Kameraten som lå nær meg, ble revet i filler. Jeg fikk jord over hele meg. Mine kamerater spøkte i ettertid med meg og sa: ‘Du har en så tjukk og solid hodeskalle at til og med en mine ikke kan ta knekken på den’». (Alexej J. Ledkov, nenets-soldat. side 25)

«Tyskerne hadde forsøkt å ta Murmansk før vi kom dit. De hadde til og med hatt sine familier med. Våren 1942 lå det mange kvinnelik med gulltenner igjen ved Zapadnaja Litsa.» (Nikolaj N. Koroljov, komi av etnisitet. side 61)

Avslutningsfasen av krigen blir skildret fra dag til dag. Etter hvert som den røde hær ble tappet for blod, ble også kvinner sendt til fronten i nord. Unge kvinner som både tjenestegjorde i sanitet og infanteri. Et sted heter det: «Lokalbefolkningen i Neiden fikk nærmest sjokk da de så soldater med bryster og maskinpistoler som svømte over Neidenelva med de andre.» (s.49)

Belastende

Krigen ble en voldsom belastning for befolkningen Øst-Finnmark. Sovjetiske fly og marinefartøy hadde deltatt i angrep på byene i fylket for å svi ut nazistyrkene. I 1944 rettet Nordflåtens fly hele 994 angrep på Liinahamari, Kirkenes, Vadsø og Bardø. Bare 23. august gikk 200 sovjetiske fly løs på Vardø og Vadsø, og siden dette stort sett gikk ut over de sivile «finner man (i Norge) ingen forklaring på årsaken til disse angrepene.» (s. 133)

Mye kan tyde på at norske myndigheter har forsøkt å skjule for ettertiden hvilke lidelser man fra sentralt hold var villige til å påføre sivilbefolkningen i Finnmark. Etter hvert har det kommet fram gjennom ulike bøker at befolkningen ble sett på både som mindre verdt og upålitelig, bønder, fiskere, samer og finner. I 1951 planla norske myndigheter totalevakuering av Finnmark samt militærtaktisk masseødeleggelse av fylket «i tilfelle et sovjetisk angrep i forbindelse med en storkrig.»(s. 153)

Den store verdien ved denne boken er alt det nye som ny kildeadgang avdekker. Referanser og kilder kan spore folk til videre studier. Detaljer i stoffet kan virke uvesentlig for helheten, men de kan samtidig bane veier til nye kilder. Spennende hadde det vært å få vite mer om adgangen til de sovjetiske/russiske kildene. Hva skjer nå? Forfattere peker inn i den kalde krigens tid.

Ett moment vil jeg likevel etterlyse, evakueringsplanene for Finnmark i samband med uttestingen av dommedagsbombene over Novaja Semlja tidlig på 1960-tallet. Noe annet bør trekkes fram: De sovjetiske troppene trakk seg først tilbake 25. september 1945, slik at deler av Norge faktisk stod under sovjetisk kommando lenge etter krigens slutt. Kontreadmiral Jørgen Berggrav nevnte dette da han på vegne av Landsdelskommando Nord-Norge talte under 60-års-jubileet i fjor. Han minnet om at de sovjetiske troppene som gikk for frigjøring av Øst-Finnmark 18/10-44, i løpet av en uke tapte 15 773 soldater og offiserer, 2 122 på norsk jord. I løpet av oktober var en fillet og sulten hær ute av Finnmark.

Krigen var over, men minnene om den blir frisket opp og får nytt innhold med en betydelig bok som denne.

A.A. Gorter, W.T. Gorter, M.N. Suprun:

«Frigjøringen av Øst-Finnmark 1944-45»

Forlaget Arkhangelsk-Pomor 2005

---
DEL

Legg igjen et svar