Nytt atomangrep på Hiroshima

I nærheten av Hiroshima kjemper fiskere, miljøvernere og en shinto-prest mot et planlagt kjernekraftverk. Til tross for erfaringene fra atombombene, har Japan i dag 52 kjernekraftverk. 13 nye er planlagt innen 2010.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Historien vår går over tusen år tilbake. Det er her vi vil bo. Vi er fiskere og har sterke følelser for naturen og øya vår, så vi kommer aldri til å gi fra oss rettighetene til havet, sier Sadao Yamato.

51-åringen kneler ned ved familiegraven og ber en bønn for sine forfedre. Nedenfor gravplassen ligger den idylliske fiskelandsbyen som huser 700 mennesker på Iwaishima. Den lille, frodige øya reiser seg bratt opp i Setonaikai – havområdene som ligger inneklemt mellom tre av Japans fire hovedøyer.

Yamato er ferdig med bønnen og peker over fjorden til Japans største øy Honshu:

– Der borte, rett ved vår beste fiskeplass, er det de vil bygge atomkraftverket, forklarer han.

Nær Hiroshima

Det er 20 år siden kraftselskapet Chugoku Electric lanserte planene om å bygge to reaktorer i Kaminoseki i Yamaguchi fylke.

– Planene førte umiddelbart til store protester, ikke minst fra folk i Hiroshima, som ligger bare 7-8 mil herfra. Atomspøkelset fra fortiden gjorde motstanden så sterk at Chugoku Electric i mange år lå lavt i terrenget og Kaminoseki-kjernekraftverket forble et sovende prosjekt, forteller Shoji Kihara.

– Men det siste året har selskapet igjen kjørt saken offensivt for å få den endelige godkjenningen, fortsetter Hiroshima-mannen, som de to siste tiårene utrettelig har jobbet mot kjernekraftverket.

For at Chugoku Electric skal kunne bygge Kaminoseki-reaktorene, må tre forutsetninger ligge til grunn: Selskapet må eie jorda hvor kjernekraftverket skal bygges, fiskerne må selge fiskerettighetene i området, og planene må få lokalsamfunnenes støtte.

– Ingen av delene er i boks i Kaminoseki, slår Kihara fast, mens vi rusler ned mot landsbyen hvor de siste fiskebåtene legger til kai med dagens fangst.

Utsatt for stråling

– Vi for vår del kommer aldri til å selge ut fiskerettighetene våre. Her på Iwaishima er 90 prosent av befolkningen imot atomkraft-planene, sier Yamato, som er leder for fiskekooperativet på øya.

– Mange av våre innbyggere har hatt erfaring med radioaktivitet og vet hvor farlig det er. Her har det bodd og bor folk som opplevde Hiroshima-bomben eller som har jobbet i kjernekraftverk andre steder i Japan – med ødelagt helse som resultat.

I samme øyeblikk som Yamato forteller dette, møter vi 76 år gamle Ichiro Isobe.

– For femten år siden forlot jeg Iwaishima og jobbet i et kjernekraftverk i Fukushima, noe flere av oss herfra gjorde. Vi hadde de farlige jobbene inne i reaktorene, og hver dag ble strålingsverdiene på kroppene våre målt, minnes Isobe.

Selv ga han seg etter et par måneder fordi han ble engstelig for helsa. Men flere av hans kolleger jobbet til strålingsverdien nådde den «tillatte» grensen, hvorpå de ble oppsagt.

– Fem av de herfra som tidligere jobbet i atomkraftverk, døde senere av kreft, sier Isobe.

Beste fiskeplassene

Fiskekooperativet på Iwaishima er bare ett av åtte kooperativer med fiskerettigheter i havområdene som kraftselskapet må erhverve for å gjennomføre sine planer. Fiskerne på Iwaishima er de eneste som ikke har solgt ut sine rettigheter.

– De andre fiskekooperativene er fra landsbyer som ligger lengre unna Kaminoseki. Dessuten fisker de lenger ute med trålere, det vil si de få som fremdeles driver fiske. De lot seg friste av pengene, sier en skuffet Yamato.

I motsetning til de andre fiskekooperativene, driver fiskerne på Iwaishima alle med linefiske.

– Her er flersteparten fremdeles fiskere, og vi er stolte over kunnskapen vår om linefiske som har gått i arv fra far til sønn. Kvaliteten på fisken vår er bedre enn trålerfiskernes, det vet vi fordi sushi-restaurantene foretrekker å kjøpe fisk fra oss, mener Yamato.

Problemet, forklarer han, er at linefisket foregår nært land. Noen av de beste fiskeplassene ligger rett utenfor stranda hvor Chugoku Electrics reaktorer skal stå. Yamato frykter at det kan få katastrofale konsekvenser for deres fiske.

Det ultimate paradis

– Havområdene i Setonaikai er rikt på fisk, og huser dessuten skjeldne arter. Verdens minste hval – sunameri – holder for eksempel til her. Når vi er ute og fisker, ser vi den rett som det er komme opp til overflaten. Likevel viet Chugoku Electric sunameri-hvalen ikke ett eneste ord i miljøkonsekvensanalysen, sier Yamato, og rister oppgitt på hodet.

Sunameri-bestanden i Setonaikai-havet har krympet til 15 prosent av det den var for 20 år siden. Miljøvernmyndighetene i Japan har derfor klassifisert den som en verneverdig art.

– De siste årene har vi i fiskekooperativet vårt drevet en systematisk registrering av observasjonene vi gjør av den lille hvalen mens vi er ute og fisker. Ut i fra disse opplysningene har forskere kunnet slå fast at sunameri-bestanden fremdeles er intakt i området mellom øya vår og fastlandet der kjernekraftverket skal bygges. Og ikke minst, at det er her hvalen føder sine unger, forteller Yamato.

I tillegg er også området en viktig hekkeplass for peregrine-falken, som det på begynnelsen av 1990-tallet kun var 2-300 par igjen av i hele Japan. Sammen med en skjelden type skjell-dyr, utgjør disse tre truede artene toppen av et artsmangfold som har fått vitenskapsmenn til å omtale Kaminoseki-området som «det ultimate paradiset».

Protester og rettssak

At Chugoku Electric igjen mente alvor med sine atomkraft-planer, ble offentlig kjent i april i år da departementet for økonomi, handel og industri (METI) ba guvernøren i Yamaguchi fylke om tillatelse til å inkludere Kaminoseki-prosjektet i den nasjonale energiplanen.

– Dette førte til omfattende protester og sit-in-aksjoner foran fylkeskontoret. Likevel gikk guvernøren med på METIs ønske, og den 12. juni ble prosjektet offisielt en del av energiplanen, forteller Shoji Kihara.

Chugoku Electric argumenterte da med at de hadde tilegnet seg den nødvendige lokale støtten. Sammenslutningen av de åtte kooperativene solgte nemlig i fjor kollektivt ut sine fiskerettighetene til selskapet.

Iwaishima-kooperativets leder Sadao Yamato har imidlertid ikke tenkt å gi seg så lett.

– De solgte ut fiskerettighetene mot vår vilje. Vi har derfor reist sak mot Chugoku Electric og de andre kooperativene. Den skal vi vinne, sier Yamato, og viser til at flere atomkraftplaner i Japan tidligere har blitt stoppet nettopp fordi praksis har vært at alle berørte fiskekooperativ må gi sitt samtykke.

Shinto-motstand

– Jeg og andre motstandere av kjernekraftverket har dessuten kjøpt opp små landområder innenfor prosjektområdet. Vi kommer aldri til å selge jordlappene til dem, og da kan de ikke bygge, triumferer Kihara.

Et enda større problem for utbyggerne, er motstanden fra shinto-presten Haruhiko Hayashi. Tilfeldigvis eier shinto-tempelet i Kaminoseki en større tomt akkurat der hvor selskapet skal sette opp den første av de to reaktorene.

– Men gujin-san, som vi kaller shinto-prester, nekter å selge tomta, til tross for at Chugoku Electric har tilbudt 50 millioner yen for den. Han sier at landet tilhører gudene, og at det ikke vil glede deres hjerter dersom et kjernekraftverk bygges der, forteller Kihara.

Shinto er Japans tradisjonelle naturreligion, hvor blant annet keiseren tradisjonelt blir sett på som solgudinnens sønn. Etter krigen har imidlertid shintoprestene velvillig spilt rollen som velsigner av nye industriprosjekter.

– Det har derfor vakt stor oppsikt at gujin-san har motsatt seg Kaminoseki-prosjektet. Pågangen fra media og myndigheter har vært så stor at han akkurat nå har søkt tilflukt hos slektninger i Tokyo, sier Kihara, og legger fornøyd til at det øverste shinto-rådet i hovedstaden har nektet å gripe inn i saken, slik utbyggerne har krevd.

Bestikkelser

Meningsmålinger har ifølge Kihara vist at det ikke bare er på Iwaishima at flertallet er imot Kaminoseki-prosjektet. Selv i Kaminoseki by, hvor ordføreren er tilhenger av kjernekraftverk, er motstanderne i flertall, ifølge en meningsmåling avisa Asahi utførte rett før nyttår.

– Chugoku Electric har gitt opp å få meg over på deres side. Men opp gjennom årene har selskapet brukt skitne metoder for å kjøpe seg tilhengere. De har invitert folk ut på flotte restauranter og spandert sake på dem, lokket de unge med at de kan få jobb på kjernekraftverket dersom foreldrene deres blir tilhengere, og så videre, sier Yamato.

– Selv om et stort flertall er motstandere av prosjektet, har det dessverre skapt stor splid og uvennskap, også her hos oss. Mange snakker ikke lenger sammen med hverandre, sier en trist Yamato.

– Men vi vil ikke gi opp fisket og vår vakre øy. Mange av de unge som flyttet ut, kommer nå tilbake fordi det er her de har sine røtter, legger han til, og forteller glad at dette også gjelder hans 21 år gamle sønn som nettopp har flyttet hjem igjen etter endt utdannelse i byen.

Dans for Gud-festivalen

Like ved havna, som gjennom en molo beskytter fiskebåtene mot de enorme kreftene fra årlige tyfon-stormer, tar Yamato oss med inn i kooperativets kontor og tilbake i historien.

– For 1114 år siden skjedde det. Folk fra en landsby på Kyushu, den sydligste japanske hovedøya, hadde vært nordpå i Kyoto på tempel-besøk, og seilte hjemover da de ble overrasket av en forferdelig tyfon rett utenfor øya vår. Alle båtene forliste, men takket være våre fiskere, ble de reddet fra stormens frådende vannmasser, begynner Yamato.

– Som takk for redningen, inviterte de våre folk til å komme til Kyushu for å få opplæring i jordbruk, forteller Yamato, og peker på risterassene som ligger oppover fjellsiden på Iwaishima.

Den historiske heltedåden til Yamatos forfedre er noe Kyushu-landsbyen ikke har glemt.

– Siden den gang har de hvert fjerde år kommet tilbake til øya vår. I en prosesjon av utsmykkede båter feirer de at deres forfedre ble reddet i det vi kaller Kammai no matsuri.

Dans for Gud-festivalen er en fargerik hendelse som fanger oppmerksomhet langt utover i landet. Til gjengjeld drar Iwaishima-folket hvert år til landsbyen på Kyushu for å markere deres takk for opplæringen i jordbruk som forfedrene fikk.

– Øya vår har som du skjønner en lang og stolt historie. Vi vil ikke la et kjernekraftverk ødelegge den, avslutter en optimistiskYamato.

Atomstormakten Japan

Den 21. desember 1999 døde Hisashi Ouchi. Sju måneder senere døde Masato Shinohara, mens Yutaka Yokokawa lå flere måneder på sjukehus før han ble utskrevet.

Alle tre ble ofre for radioaktiv stråling da de som ansatte ved atomanlegget JCO Co. i Tokai drøyt ti mil nord for Tokyo, utløste en kjedereaksjon i det som skulle bli den verste atom-ulykken i fredstid i Japan.

Men ulykken ved anlegget, som omformer anriket uran til uranoksid, sprer fremdeles frykt. I en undersøkelse som organisasjonen Citizen’s Nuclear Information Center (CNIC) har utført, kommer det fram at lokalbefolkningen i Tokai lider av både fysiske og psykiske ettervirkninger.

Tokai-ulykken er kun en av mange ulykker som har rammet atomindustrien i Japan de siste ti årene. Landet, som i areal er like stort som Norge, har hele 52 reaktorer i virksomhet. Uanfektet av ulykker og lokale protester, har myndighetene godkjent bygging av 13 nye kjernekraftverk innen år 2010.

I noen tilfeller har imidlertid myndighetene måttet gi etter for press. Det beste eksempelet, ifølge CNIC, så dagens lys i februar i fjor. Etter 37 års strid klarte da lokalbefolkningen å stanse et planlagt kjernekraftverk i Mie fylke.

---
DEL

Legg igjen et svar