Nytenkende 3D i Oberhausen

Kan man tenke 3D-film på nye måter, som noe annet enn forførende dybdeeffekter? Som noe annet enn en tjener for involverende historiefortelling?

Endre
Underviser filmvitenskap på NTNU Epost endreeid@gmail.com

Vi er vant til den mestrende filmen, den som er herre over seg selv, og som luller oss inn i sin konservative drøm. Vi er vant til filmen som mestrer sin representasjon av verden, og som utøver sin mesterlighet over oss. Bare tenk på logosekvensene til de store studioene: Der demonstrerer filmstudioene sin beherskelse av teknikken, sin dyktighet og kontroll, før de serverer deg en forståelig verden. Den dominerende 3D-filmen følger samme logikk. Den er herre over sin verden og sin teknikk. Den ber deg leve seg inn i en verden hvor også dybdedimensjonen finnes, og vil – som den klassiske fiksjonsfilmen – forføre deg inn i sitt spesielle univers, og presentere en ofte klar og tydelig historie.

Årets 3D-fokus under kortfilmfestivalen i Oberhausen tok snarere utgangspunkt i 3D-teknikken som et destabiliserende og prøvende tankemodus; som et middel som ikke mestrer seg selv, men som prøver seg frem. Dette er utgangspunktet for en eksperimentell praksis som potensielt forskyver fundamentet for tenkning. En moden, reflekterende bevissthet er ikke en som hviler i seg selv, men en som gransker, leker, eksperimenterer og stiller seg usikker overfor tingene og sin egen tankehorisont. En genuint kritisk tankevirksomhet er en som «bruker» sin egen usikkerhet for å jakte på nye erkjennelser og erfaringer som kan øke spillerommet for hva som er mulig og hva som kan tenkes. Kan man gjøre noe tilsvarende med film?

Kan man se 3D utenfor den konvensjonelle fiksjonsverdenens prisme og undersøke den på tenkningens premisser?

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL