I Iran gjennomføres det årlig omtrent 2300 nyretransplantasjoner. Nesten tre fjerdedeler kjøpes på gata. Kontroll fra statlig eller ikke-statlig hold finnes ikke.
Send din reaksjon til debatt@nytid.no
Tiam Irani er pseudonym for en kvinnelig journalist og sosiolog bosatt i Teheran. Hun har jobbet i flere reformvennlige aviser i Iran som senere har blitt stengt av revolusjonsdomstolen. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.
Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).
Basar. Støtteforeningen for nyrepasienter i Iran holder til i en smal gate med navn Farhang Hosseini i sentrum av hovedstaden Teheran. Foreningen er en ikke-statlig organisasjon med begrensede ressurser. Daglig henvender det seg hundrevis av mennesker i ønske om medisinsk hjelp.
At så mange pasienter søker hjelp hos denne foreningen gjør at den lille gata har blitt et sentrum for kjøp og salg av nyrer. Langs gata henger det mange små plakater og private annonser av de som ønsker å kjøpe eller de som ønsker å selge en nyre.
Det henger lapper med informasjon om blodtype og alder samt telefonnummer på telefonkiosker og trestammer i gata. De fleste annonsene tilhører selgerne, og det hele minner om en stor basar hvor varen er menneskenyrer. Støtteforeningen hjelper for det meste dialysepasienter, men prøver også å ha en viss kontroll over kjøp og salg av nyrer.
Jeg går inn i venterommet. En eldre dame som antar at jeg er der for å kjøpe nyre, advarer meg mot å kaste bort tiden min i foreningen.
– Vet du hva? Jeg var ute etter en nyre for min syke mann, men det tok alt for lang tid å finne en. Foreningen betaler ikke mer enn 25.000 kroner til selgerne. De tar 30.000 kroner fra kjøperen og jeg vet ikke hva de gjør med de resterende 5000. Selgerne vil ikke selge nyrene sine her til den prisen. Hvis du trenger nyre, bør du begynne med lappene som henger på gata, sier damen til meg i venterommet.
Intens jakt
Jeg sto i den smale gata og studerte alle de små lappene med telefonnumre på veggen og noterte dem ned. En bil stoppet ved siden av meg.
– Leter du etter nyre? Ikke stol på disse lappene. Flere av disse vil bare lure deg. Du får ingen nyre. Gå til støtteforeningen, sa en av passasjerene i bilen og bilen kjørte videre uten at jeg fikk tid til å svare.
Offisiell statistikk viser at mindre enn 600 nyrer blir donert i Iran årlig. Dialysepasientene er derfor på en intens nyrejakt for å slippe dialysebehandling.
Jeg ringte en av selgerne jeg hadde notert telefonnummeret til. Han svarte og introduserte seg selv som Hossein, 35 år med blodtype A. Han ville selge den ene nyren sin for 50.000 kroner, og hadde allerede avtalt et salg med noen andre.
Hossein fortalte sin historie. Han arbeidet i «Den store basaren i Teheran», men etter noen år gikk han konkurs. Hossein var nødt til å skaffe penger for å ha råd til å betale tilbake gjelden han nå var skyldig. Han hadde ikke noe annet valg enn å selge nyren sin.
– Når får du pengene fra kjøperen? spurte jeg.
SALG: «De fleste annonsene tilhører selgerne, og det hele minner om en stor basar hvor varen er menneskenyrer», skriver Tiam Irani. Her fra den dekorerte vegggen med navn og telefonnummer. FOTO: Tiam Irani
– Vi har avtalt at jeg skal motta pengene ved operasjonsrommet, før begge får full narkose. Han vil da betale pengene til min kone, svarte Hossein og fortsatte:
– Jeg har kommet til enden og har ikke noe annet valg. Jeg har ikke lyktes i å skaffe penger noen andre steder. Jeg har hørt at det er mulig å leve med bare én nyre.
Anbefaler andre alternativ
Marashi er en kjøper. Han trenger en nyre til sin mor. Han hadde skrevet opp sitt telefonnummer på en vegg i den smale gaten ved støtteforeningen.
– Jeg annonserte også kjøpet av en nyre på internett. Jeg ville også annonsere i avisene, men de sa at slike annonser er forbudt. Vi står i en lang kø for å få donert en nyre, fortalte Marashi.
Han leter likevel også etter en nyre på det svarte markedet. Han fortalte at de har funnet en nyreselger, en 35 år gammel dame i byen Varamin. Hun har veldig dårlig råd. Men Marashi stoler ikke helt på henne enda.
– Hun må gjennom en del tester før vi kan kjøpe nyren hennes. Vi må være sikre på at hun ikke er narkoman eller har sykdommer, sier Marashi til meg. Selgeren vil selge nyren sin for 35.000 kroner, men handelen kan først skje etter blodtestene.
Offisielle tall viser at det årlig blir utført omtrent 2300 nyretransplantasjoner. Av disse er kun 600 av donerte nyrer, og resten er kjøpt på gata. Nyrer med sjeldne blodtyper som blodtype 0 kan koste opptil 100.000 kroner på det svarte markedet.
Det finnes ikke noen form for kontroll, hverken fra statlige eller fra ikke-statlige instanser. Dette har ført til at det svarte markedet har blitt relativt stort for kjøp og salg av nyrer.
33 år gamle Omid har blodtype B og har solgt sin nyre for 50.000 kroner. Han forklarer at banken hadde pant i boligen hans og hvordan dette var den eneste måten han kunne redde stedet der han og moren bodde. Han vil anbefale andre å velge andre alternativ, hvis de får muligheten.
– Men det hender det ikke finnes noen annen utvei, sier Omid.
Nyremarked og fattigdom
Shahram er bare 24 år gammel. Han har en liten klesbutikk, men klarer ikke å tjene nok til å forsørge sin kone og sin åtte måneder gamle baby. Han har også en stor gjeld som må nedbetales. Hans kone vil ikke at Shahram skal selge nyren sin.
– Men jeg har ikke noe annet valg. Jeg må skaffe de pengene. Ingen bank vil låne meg penger, sier Shahram. Han har blodtype 0 og prisen på hans nyre er 100.000 kroner.
Det er 30 aktive nyretransplantasjonssentre i Iran. Antall nyreselgere bare øker. Iran med 28.000 nyrepasienter som lever med én nyre, ligger øverst av alle land i Midtøsten. Økningen i antall nyretransplantasjoner i grensebyene viser at også folk fra naboland kjøper nyrer på det «iranske nyremarkedet».
Helsemyndighetene snakker om stor økning i antall dialysesentre, fra 70 i 1988 til 428 i 2011. Statistikk og uavhengige undersøkelser viser at den største delen av nyreselgere på det svarte marked er en person mellom 25 og 35 år. De har ofte store økonomiske problemer.
Ferske undersøkelser gjennomført av uavhengige økonomiske eksperter, viser 20 prosent inflasjon i landet. Den Iranske Sentralbanken oppgir ofte feil tall av politiske hensyn.
Et parlamentsmedlem, Servati, har fortalt til avisene at Irans Statistisk Sentralbyrå nylig sendte graderte opplysninger til regjeringen og parlamentet om den økende inflasjon. Det ble bestemt at disse opplysningene ikke skulle bli offentliggjort.
Tall fra Irans Statistisk Sentralbyrå viser at inflasjonen er på 19,6 prosent. Prisen på varer og tjenester har økt kraftig det siste året. Arbeidsledigheten i landet er nå kommet opp i 28 prosent. Nyrene som er til salgs i Iran lukter fattigdom.
Oversatt fra farsi av Nariman Rahimi
(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.09.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)
