Mai 1453: Sultan Mehmet 2, som skal få navnet Erobreren, går inn hovedporten til den bysantinske Hagia Sofia-katedralen i Konstantinopel. Der faller han i bønn og omgjør katedralen til en moské.
Juli 2020: Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan går gjennom den samme porten og utfører et muslimsk bønneritual. 86 år etter at det moderne Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal Atatürk, omgjorde den verdensberømte bygningen til et museum, blir den igjen en moské.
Mehmet Erobreren skjulte både ikoner, store malerier og gullmosaikker og erstattet disse med kalligrafi med religiøse tekster. Erdoğan har skjult fremstillinger av Jesus, Maria og disiplene med lange gardiner som skal skyves vekk når det ikke er bønnetid. For da skal bygningen få være museum.
Mehmet Erobreren
Nyosmanismen er blitt et kulturelt, politisk og ideologisk begrep de senere årene. President Erdoğan og mange andre tyrkere drømmer seg tilbake til osmanertiden, da tyrkerne ledet et verdensrike.
Nyosmanismen er blitt et kulturelt, politisk og ideologisk begrep de senere årene.
TV-serier om Mehmet Erobreren er det blitt flere av de siste årene, og de er blitt favorittene til Erdoğan. Med presidenten i forsetet har den osmanske historien fått en oppblomstring i Tyrkia. I en rekke offentlige bygninger og på kontorer til det regjerende AKP-partiet henger det bilder av tidligere sultaner og kart som viser omfanget av Det osmanske riket da det var på sitt største. I valgkamper har AKP-kandidater ofte latt seg avbilde i osmanske klær, og Erdoğan selv liker å bruke osmanske symboler.
I Istanbul har den multinasjonale hamburgerkjeden Burger King en egen janitsjarmeny.
Det osmanske riket eksisterte i over 600 år, og dette verdensriket strakte seg på sitt største fra Iran til Algerie, og fra Balkan til Jemen. Til sammen 36 sultaner, noen veldig dyktige, andre litt mer drikkfeldige, styrte riket gjennom erobringer, oppblomstring, økonomiske nedgangstider og militære nederlag.
Erdoğan sitter i et stort palass, men uten harem og konkubiner.
Som vi så innledningsvis, føler Erdoğan sterk tilknytning til Mehmet Erobreren. Det er imidlertid én stor forskjell mellom de to. Mens Mehmet ville erobre nytt land, har ikke Erdoğan territorielle, men ideologiske, politiske, kulturelle, militære og økonomiske ambisjoner. Han vil bygge opp Tyrkia som en stormakt med økt innflytelse i de tidligere muslimske osmanske områdene.
Erdoğan sitter i et stort palass, men uten harem og konkubiner. Presidenten fremstår som en from muslim, men er også en ihuga eller troende islamist. Alle sultanene i Det osmanske riket var muslimer, men forholdet til religionen var det ofte så som så med.
Likheter og forskjeller
Erdoğan leder en stat der rundt 98 prosent er muslimer. De osmanske sultanene hersket over muslimer, kristne og jøder; i enkelte områder kunne de kristne være i flertall. De tre trosretningene hadde sine egne milleter (trosdefinert folkegruppe), der det hersket sjølstyre når det gjaldt religion og familierett. Muslimene hadde bukten og begge endene, men systemet fungerte helt til nasjonalismen bølget inn over Hellas og Balkan på begynnelsen av 1800-tallet.
Da land som Hellas, Serbia, Bulgaria og Bosnia-Hercegovina rev seg løs fra Det osmanske riket i løpet av nevnte århundre, fikk de osmanske sultanene enda flere fiender i Europa enn de hadde hatt tidligere. Men det er én vesentlig forskjell mellom dem og Erdoğan. Mens Erdoğan stort sett er uvenn med mesteparten av Europa, var sultanene langt mer pragmatiske. Allerede Osman 1 allierte seg med bysantinske kristne styrker under sine erobringer. Under hele osmanertiden hadde sultanene ikke bare kristne soldater og leiesoldater, de hadde også et godt forhold til europeiske enkeltland. Det osmanske riket og Frankrike hadde gode relasjoner i 250 år, fra 1536 til Napoleon invaderte Egypt i 1798. Forholdet til England, senere Storbritannia, var i perioder godt. Det samme gjaldt forholdet til Venezia og andre land og bystater. Sultanenes mantra var splitt og hersk, og det lyktes de med.
Tyrkisk muslimdemokrat
Recep Tayyip Erdoğan har gjort seg til uvenn med Europa, eller skal vi si det motsatt: at Europa har gjort seg til uvenn med ham?
Det så bra ut da Erdoğan ble statsminister i 2003. Forhandlinger med EU var i gang, og den tyrkiske statsministeren fremsto som en slags tyrkisk muslimdemokrat. 7. mai 2004 avskaffet Tyrkia dødsstraff, og EU-forhandlingene virket relativt lovende. Men en uke tidligere var Kypros blitt medlem av EU, og greskkypriotene, som hadde sett den nordlige delen av landet sitt bli okkupert av Tyrkia i 1974, var ikke villige til å gi ved dørene. Forhandlingene strandet, og både EUs ledere og Erdoğan skjerpet sine krav. Da Tyrkia engasjerte seg i den arabiske våren i 2011, først på Det muslimske brorskapets side i Egypt, deretter som støttespiller for flere islamistgrupper i borgerkrigen i Syria, kjølnet forholdet til Europa ytterligere, samtidig som Erdoğan kom i konflikt med USA.
En diplomatisk kilde fortalte for en tid tilbake at president Erdoğan er blitt stadig sintere etter som Vesten har motarbeidet ham.
Erdoğans dynasti
Alle sultanene i osmanertiden kom fra samme opphavsmann, Osman 1. Hva så med Erdoğans dynasti?
Erdoğans sønner og svigersønner er fremtredende forretningsfolk med nær tilknytning til regimet. Svigersønnen Selçuk Bayraktar er sjef for Tyrkias fremste fabrikkompleks for militære droner.
Erdoğan kan foreløpig bli sittende som president til 2029, men han kan gjøre som Vladimir Putin og beholde makten enda lenger.
Så får vi se hvem som blir hans arvtaker.
