I den nye boken Sosialdemokrati versus nyliberalisme forsøker sosiolog Svein Hammer å gi oss en dypere forståelse av samtiden ved å peke på endringer i måten samfunnet styres på, det Hammer kaller «styringskunst». Et viktig poeng for ham er at overgangen fra sosialdemokrati til nyliberalisme ikke har bestått i at staten har trukket seg tilbake eller blitt mindre viktig, men at staten brukes på en annen måte. Der den sosialdemokratiske styringen handlet om mer direkte styringsgrep og planlegging, dreier den nyliberale styringen seg om å skape normer og rammeverk som fremmer konkurranse og markedsstrukturer.
Hammer utlegger en vidtfavnende vekst- og modernitetskritikk som rammer sosialdemokrati og nyliberalisme i like stor grad.
For å forstå forandringen eller transformasjonen av Norge trekker ikke Hammer kun veksler på akademiske innsikter, men også på tidlige år som aktiv i Unge Høyre og en periode med diverse administrasjons- og utviklingsstillinger i Husbanken og Kommune-Norge. Disse erfaringene beriker hans analyse. Ettersom han selv har vært tiltrukket av 80- og 90-tallets frihetsidealer og «oppgjør med sosialdemokratiet», kan han forstå mer av deres appell. Og fordi Hammer senere har stått midt oppi de mer subtile, men minst like viktige endringene av offentlig sektor, ser han også at New Public Management-bølgen har innebåret langt mer enn bare flikking på et allerede eksisterende system.
Michel Foucaults forelesninger
En snikende følelse av at noe tvert imot ble fundamentalt endret gjennom endeløse forsøk på effektivisering og omorganisering, later til å ha vært en utløsende årsak til at Hammer begynte å se på sin egen samtids rådende ideer med et . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
