Nye Nato tar form

Nato-toppmøtet i Praha denne uken innebærer at alliansen tar nye, store steg bort fra sin gamle rolle som «forsvarsallianse». Det som tidligere har vært ulne målsettinger om nye Natos virksomhet, begynner å avtegne seg tydeligere. Den viktigste endringen er den som forlengst er varslet: Heller enn å utøve et massivt forsvar av Nato-landenes egne territorier, […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nato-toppmøtet i Praha denne uken innebærer at alliansen tar nye, store steg bort fra sin gamle rolle som «forsvarsallianse». Det som tidligere har vært ulne målsettinger om nye Natos virksomhet, begynner å avtegne seg tydeligere. Den viktigste endringen er den som forlengst er varslet: Heller enn å utøve et massivt forsvar av Nato-landenes egne territorier, skal Nato kunne føre krig hvor som helst, når som helst og under hvilke som helst forhold.

Det er ikke dermed gitt at Nato-landenes styrker kommer til å bevege seg ut på slagmarken særlig ofte. Det som er sikkert, er at Nato nå skaffer seg muligheten til omfattende offensiv krigføring utenfor eget territorium. Og med mulighet følger også ofte handling. Selv om det er vanskelig i dag å se hvor Nato-land skal slåss neste gang – det vil si etter Irak – må man kunne regne med nye slag. Den utenrikspolitiske linjen det politiske flertallet i Norge fører, gjør det sannsynlig at Norge også vil bidra til de fleste framtidige operasjoner ledet av Nato eller USA. Norge har ikke, for å si det forsiktig, tradisjon for å si nei.

Ny Tids avsløringer denne og forrige uke gir et godt bilde av hva Norges bidrag kan bli: Denne uken kan vi fortelle at Norge av ni Nato-land har fått lederansvaret for framføring av mannskap og materiell til sjøs, og at denne nøkkelfunksjonen kan komme i bruk allerede ved en krig mot Irak. Forrige uke kunne vi fortelle at Norge er bedt om å ta et særlig ansvar for spesialstyrkene i Nato – altså i stor grad kommandosoldater som opererer bak «fiendens» linjer. Dette er et område Norge har bygget opp kompetanse på over tid, og de norske styrkene skal kunne måle seg, om ikke i antall så i kampdyktighet, med amerikanske og britiske styrker. Summen av dette tegner et bilde der Norge vil delta i de mest offensive sidene av Natos krigføring.

Samtidig kan Ny Tid avsløre at Norges bidrag til FN-styrkene i dag begrenser seg til et par prosent av hva vi leverte for ti år siden. Riktignok bidrar vi med mannskap til fredsoperasjoner som kan være viktige, men samlet sett styrker dette bildet av at Norge går fra freds- og forsvarsarbeid til offensiv innsats under Nato- og USA-paraply.

Nå har amerikanske myndigheter henvendt seg til det norske utenriksdepartementet med spørsmål om hva Norge kan bidra med ved en krig mot Irak. Vi har ingen illusjoner om at svaret vil bli noe annet enn «mest mulig». Men vi forventer at våre politikere setter seg inn i Norges nye offensive rolle, og tar debatten om dette egentlig bidrar til økt sikkerhet – nasjonalt, regionalt og internasjonalt.

---
DEL

Legg igjen et svar