Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Nye strålefrie soner?

Therese Lucile Engh
Therese Lucile Engh
Engh er lokallagsleder for Follo i Folkets Strålevern.
STRÅLING / For mange av oss som er blitt el-overfølsomme, er det nærmest umulig å finne et sted der vi kan være friske. Derfor må myndighetene legge til rette for strålefrie områder som ikke dekkes av mobilnettverket.

For åtte år siden begynte jeg å få helseplager fra stråling. Jeg får en slags vibrerende, «strømaktig» hodepine av mikrobølgestrålingen fra mobiltelefoner, WiFi, mobilmaster, smartmålere med videre. Samt en sterk trykkfølelse i hodet og høye pipelyder i ørene.

Symptomene forsvinner om jeg er ute i skogen langt fra basestasjoner og andre strålekilder.

Dette har jeg erfart gang på gang, og jeg kjenner meg ikke på noen måte igjen i norske helse- og strålevernmyndigheters forklaringsmodell om at jeg skal lide av noe «psykisk». Eller at jeg kan bli frisk om jeg går til psykolog og slutter å være «redd for» strålingen. Jeg er nemlig ikke redd for strålingen, og ikke har jeg det minste snev av «teknologifrykt» heller.

Under grenseverdiene

Symptomene mine stemmer overens med det som har vært kjent og beskrevet i forskningen allerede på 1970-tallet som symptomer på mikrobølgesyke, blant annet i tidligere hemmeligstemplede militære rapporter.

Og de stemmer med symptomer som amerikanske og canadiske diplomater (og senere diplomater fra andre land) fikk i 2016 og 2017 da de jobbet ved utenlandske ambassader, som i Havanna, Cuba og i Guangzhou i Kina – og som USAs nasjonale forskningsråd, National Academies of Sciences (NAS), kom frem til at måtte skyldes eksponering for mikrobølgestråling under grenseverdiene.

Dette bunnsolide amerikanske forskningsrådet faller altså ned på samme funn som man gjorde i både øst og vest allerede for mange tiår siden, og som flere hundre stråleforskere over hele verden advarer om: Selv temmelig svak pulset mikrobølget stråling – vesentlig under vestlige grenseverdier – utløser betydelige helseskader. Dels akutt, dels over tid.

Norsk strålevern og digitaliseringspolitikk baserer seg på sikkerhetsgrensene til en privat tysk stiftelse – ICNIRP – som underbygger sine siste retningslinjer ved for det meste å referere til seg selv. De er hardt kritisert for usunne bindinger til telekombransjen, og for systematisk å underkjenne store mengder forskning som peker på helseskader – blant annet forskningen som amerikanske NAS bygger på.

Nye mobilmaster

I første rekke blant de skadelidende for denne politikken står vi som er blitt el-overfølsomme, som merker akutte helseplager fra strålingen. Slik situasjonen er i dag, er vi allerede drevet ut i periferien av samfunnet – ut av skoler, ut av arbeidsplasser, ut av kulturbygg og offentlige områder.

Å måtte flytte fra sitt eget hjem på grunn av nye mobilmaster som skal tette dekningshull.

Og vi kan ikke engang regne med å kunne være trygge i vårt eget hjem. En stor andel av oss, undertegnede inkludert, har blitt tvunget til å flytte fra hjemmet vårt for å komme unna stråling vi blir syke av.

Jeg kjenner flere som nå står i fare for – eller som blir nødt til – å måtte flytte/flykte fra hjemmet sitt for andre eller tredje gang, på grunn av nye mobilmaster som skal tette dekningshull. For mange av oss er det nærmest umulig å finne et sted der vi kan være friske.

Grunnleggende menneskerettigheter, som retten til å kunne bevege seg fritt og retten til å kunne være trygg i eget hjem, blir neglisjert.

Det er et akutt behov for at det opprettes strålefrie soner for el-overfølsomme, der vi kan bo og være friske. Soner uten eksponering fra mobilmaster – og med klausuler om at det ikke settes opp nye. Etter en forskningsgjennomgang oppfordret Europarådet allerede i 2011, i sin resolusjon 1815, sine medlemsland til å innføre føre-var-tiltak, og «med alle rimelige virkemidler å redusere strålingseksponeringen» for å beskytte innbyggernes helse.

I punkt 8.1.4. i denne resolusjonen oppfordrer parlamentarikerforsamlingen medlemslandene om det følgende: «være spesielt oppmerksomme på ‘elektro-sensitive’ mennesker som lider av et syndrom med intoleranse mot elektromagnetiske felt og innføre spesielle tiltak for å beskytte dem, inkludert opprettelse av strålefrie områder som ikke dekkes av mobilnettverket.»

Slike strålefrie soner, lavstrålesoner (eller lignende initiativer) der el-overfølsomme kan søke tilflukt, finnes i ulike former i en rekke land. Mange er private initiativer, eller initiativer fra organisasjoner. Noen er opprettet med ulik grad av støtte og tilrettelegging fra myndigheter – blant annet i Italia, Sveits, Frankrike og USA.

Støtte fra myndighetene er sterkt ønskelig for å gjennomføre slike prosjekter, når det gjelder både å sikre og å regulere slike områder, slik at de forblir strålefrie også i fremtiden. Og det blir ofte for krevende for private å opprette den nødvendige infrastrukturen.

En appell til myndighetene

På sikt bør strålenivåene senkes i hele landet, antall strålekilder begrenses, og kablede løsninger bør benyttes der det er mulig. Dette vil være til beste for hele befolkningens helse. 

Men de som er blitt el-overfølsomme kan ikke vente. Derfor har denne kronikken følgende appell – som jeg ønsker svar på – til blant annet Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA): Jeg ber om at norske myndigheter legger til rette for slike strålefrie soner, slik at el-overfølsomme har mulighet for å søke midlertidig tilflukt.



(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)


- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Alle forsøger at skabe intens nærhed, men formår aldrig at zoome ud

ESSAY: Den nuværende krisekapitalismes kulturelle udtryk er ’umiddelbarhed’. Kodeordene er fart og tilgængelighed. Men samtidens umiddelbarhedskunst er den paradoksale omvending af avantgardernes privilegering av kunstneren som kreativt individ og frisættelsen af beskueren. Og er dagens nye ’opstandsanarkisme’ et udtryk for en afvisning af denne logistiske senkapitalismen?

Men det internasjonale samfunnet reagerer ikke

ISRAEL/PALESTINA: Francesca Albanese forklarer at Israel ikke kan påberope seg retten til selvforsvar som svar på angrep fra grupper som utgår fra det okkuperte området. Det betyr ikke at landet ikke har rett til å beskytte sine borgere og svare på Hamas' forbrytelser – men ikke med krig.

Watergate med norsk avløp

Sist mandag vedtok Stortinget at Norges plass fortsatt skal være en fremskutt base i NATOs kommandosystem. SV fikk følge av to representanter fra et annet parti og stemte imot. Store deler av debatten var en sammenhengende kanonade mot Valgforbundet som aldri erkjenner at Norge skal være våpendrager for de store «vestlige demokratier».

Våre hemmelige tjenester — og litt om Norges vei til NATO

Av Svein Blindheim (1974) Orientering nr. 18 brakte et intervju med Vilhelm Evang som er skjevt og mangelfullt fordi leseren vil oppfatte det som om...

En detektivrejse rundt i fortidens fotostudier

FOTOGRAFI: Kulturforsker Özge Baykan Calafato har indsamlet et fascinerende fotoarkiv ved at trawle rundt på Istanbuls markeder for antikviteter og rariteter. Med et udvalg af disse fotografier analyserer hun relationen mellem befolkning og statsideologi under 1920ernes og 1930ernes etablering af den sekulære republik Tyrkiet.

’Det amerikanske århundrede’

USA: Den amerikanske mission ser på det interessante spændingsfelt mellem patriotisme og liberalisme, mellem inklusion og eksklusion, og internationalt mellem hvad der ses som venner og fjender af friheden. En analyse af, hvordan politiske myter dannede grundlaget for en forståelse af USA’s nationale identitet og ageren i internationale konflikter, og om ’det amerikanske århundrede’, som efter alt at dømme er ved at tone ud i disse år.

Når krigshistorien skrives med amerikanske briller

HISTORIE: Å lese denne boken er til tider nesten som å se en av de Hollywood-krigsfilmene som var så populære for noen år siden.

Et helt liv for andre

FOTOBOK: Fotograf Manoocher Deghati er alltid på de fattigstes side, de amputerte, de foreldreløse, eller flyktningene som står i kø for å få vann.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.