Ny Tid som brønnpisser

Mange av oss menige medlemmer i SV har ofte lurt på hvorfor vi holder liv i Ny Tid. Denne avisa, som det vel stort sett er medlemmer som leser, er ikke i stand til å engasjere ledelsen i debatt med medlemmene. Jeg veit hva jeg snakker om, fordi jeg lot meg lure til å fungere […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mange av oss menige medlemmer i SV har ofte lurt på hvorfor vi holder liv i Ny Tid. Denne avisa, som det vel stort sett er medlemmer som leser, er ikke i stand til å engasjere ledelsen i debatt med medlemmene. Jeg veit hva jeg snakker om, fordi jeg lot meg lure til å fungere som fast spaltist for noen år siden, og gjorde mange forgjeves forsøk på å ta opp spørsmål som det var ulike meninger om i partiet. Det var ikke mulig å få partilederne til å forsvare og forklare sin politikk for oss som stemmer på dem. Men jeg måtte jo tro på redaktøren når jeg ble fortalt at det var umulig å få respons i partitoppen.

I nr. 11 er det imidlertid innslag som kan tyde på at redaksjonen er sterkt og aktivt engasjert i arbeidet med å legge debatten død, eller sørge for at den degenererer til tabloidnivå. Jeg har vært med på å skrive ei kritisk bok om norsk innvandringspolitikk, støttet av Fritt Ord, og opplever å få et seriøst arbeid for å få viktige temaer på dagsorden baktalt og forvrengt i min egen partiavis. Ny Tid bekrefter litt for godt en viktig påstand i flere av artiklene: At venstresida har skylda for at viktige spørsmål ikke blir diskutert, fordi en kan få sitt gode navn og rykte ødelagt om en ikke deltar i Norgesmesterskapet i verbal menneskekjærlighet.

Forfatterne av Gode formål – gale følger? har bare ett mål felles: At innvandrerne, eller i alle fall deres barn, skal få det godt i Norge. Ellers er vi uenige om det meste. Men Ny Tid framstiller boka slik at vi deltar i et felles «brunt», altså fascistisk prosjekt, «et stygt angrep på det flerkulturelle Norge», ved hjelp av en sitatkunst som avisen må ha lært av Djevelen. I stedet for å tolke enkeltsetninger slik at vi vil «stanse innvandringen», kunne avisen ha sitert dette avsnittet fra vår felles innledning: «For redaksjonen er det selvinnlysende at Norge må kunne være et generøst tilfluktssted for folk som må forlate sine hjemland for å berge liv og frihet» (s.10).

Andre aviser, fra Aftenposten til Klassekampen, har vært i stand til å lese boka gjennom andre briller, og det tror jeg ærlig talt at mange Ny Tid-lesere også vil være i stand til. Jeg vil be redaksjonen forklare meg hva som er fascistisk med disse synspunktene:

  • Jeg vil ikke ha større klasseforskjeller i vårt samfunn. Det er det vi får når norske bedrifter slipper å tilpasse seg det norske lønnsnivået, men får høve til å rekruttere arbeidskraft i fattige land, som et alternativ til å gjøre arbeidsplassene mer attraktive. Vil den norske venstresida ha en etnisk definert underklasse?
  • Om «flerkulturell» bare betyr at folk i Norge har ulike religioner og bunader, eller prøver å vedlikeholde språket fra gamlelandet ved siden av norsk, kan vel ingen ha viktige innvendinger. Men om det betyr at noen ungdommer som vokser opp i Norge skal ha mindre frihet enn flertallet til å velge utdannelse, omgang eller livspartnere enn andre, er det ikke mange «multikulturalister» her i landet. Om jeg ikke har misforstått, er ikke Karin Andersen mindre i mot for eksempel tvangsekteskap enn Hege Storhaug, selv om den siste bruker sterkere uttrykk.
  • Hva er galt med å ta vare på viktige norske verdier, når disse spesifiseres som «mindre sosial ulikhet, kriminalitet og fattigdom enn i mange andre land»? Men disse verdiene er nok viktigere for innvandrerne enn for den «venstreorienterte» norske middelklassen, som ser ut til å være villig til å hive dem på skraphaugen.
  • Det er ikke nok å ha gode og attraktive motiver for sine politiske tiltak, om disse tiltakene har jævlige konsekvenser, som underklasseutvikling, fremmedhat og oppslutning om Carl I. Hagen.

Som Inger-Lise Lien har påpekt, har venstresida ingen problemer med å bruke «verstefallstenking» på andre politikkområder, som for eksempel miljø, mens dette er tabu i innvandringsdebatten. Det er «progressivt» å argumentere slik: Om vi fortsetter å slippe ut like mye karbondioksid som vi gjør nå, kan havet stige til et katastrofalt nivå om et visst antall år. Det kan være et effektivt argument for å legge om industri- og transportpolitikk . Men om en sier at den jubelombruste norske likheten kan gå fløyten gjennom NHOs og Bondevikregjeringens arbeidskraftimport, eller at vi kan få sterke spenninger mellom innfødte og importerte låglønnsgrupper, risikerer en å bli skitnet til med brunfarge av venstresidas egen avis.

---
DEL

Legg igjen et svar