Ny regjering – ny politikk?

Som følge av valgresultatet vil vi om en måneds tid få en ny regjering. Mange forventninger er knyttet til regjeringsskiftet. Forventninger om en ny politikk med nye visjoner. Innen landbruket har vi mange ganger krysset fingrene for en ny kurs ved regjeringsskifter. Men gang på gang er vi blitt skuffet. Politikken har fortsatt i det […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Som følge av valgresultatet vil vi om en måneds tid få en ny regjering. Mange forventninger er knyttet til regjeringsskiftet. Forventninger om en ny politikk med nye visjoner. Innen landbruket har vi mange ganger krysset fingrene for en ny kurs ved regjeringsskifter. Men gang på gang er vi blitt skuffet. Politikken har fortsatt i det støe spor mot færre og færre gardsbruk uansett regjering.

Nedleggingen av gårdsbruk og industrialiseringen av matproduksjonen har imidlertid gått særlig raskt under avtroppende regjering: Nærmere 4000 gårdsbruk er lagt ned hver år under Lars Sponheim. Dette er en sterkere

prosentvis nedgang enn noen gang før, også sterkere enn under krisen rundt 1970 som førte fram mot Hitra-opprøret og opptrappingsvedtaket for jordbruket.

Er tiden nå inne for et nytt opptrappingsvedtak? Ja, men naturligvis ikke som kopi av det gamle. Jordbruket trenger en ny politisk kurs for å møte dagens og morgendagens utfordringer: Å ta vare på jordressursene i en verden med stadig flere mennesker, å gjøre produksjonen mer bærekraftig, å gi forbrukerne et bredt utvalg av høykvalitetsmat og å sikre sysselsettingen i næringa. De nye regjeringspartiene bør allerede nå sette seg mål for en ny landbrukspolitikk. Noen av disse målene bør være:

1) Bygge nye allianser i WTO.

Forhandlingene i WTO foregår nå på høygir fram mot det avsluttende toppmøtet i Tokyo i desember. Norges interesser er sterkt presset, men vi har felles interesser med mange andre land. For Norge er ikke alene om å ønske å beskytte matvareproduksjon for egen

befolkning. Dette er faktisk et utbredt ønske ikke bare blant våre tradisjonelle allierte som Sveits og Japan, men også blant en rekke u-land. Retten til å beskytte eget landbruk med toll, er vesentlig for disse landene, og deres høyeste ønske er at deres eget jordbruk ikke skal utkonkurreres av subsidiert mat fra rike land. I en uttalelse fra toppmøtet for Sør-Asiatiske parlamentarikere i Islamabad 29-30 august i år heter det blant annet: «Det frihandelsregimet som WTO har presset fram det siste

tiåret har gitt ødeleggende resultater for fattige land».

Lignende synspunkter har tidligere kommet bl.a. fra Vest-Afrika. En allianse for matvaresuverenitet og rettferdig handel kan altså bli en viktig maktfaktor i WTO. Dette forutsetter naturligvis at Norge også

respekterer andre lands rett til å beskytte sine vitale interesser innen områder som fiske,utdanning og helse.

2) Vedta et moratorium (midlertidig forbud) mot genmodifiserte uorganismer på åpen åker i ti år.

Saken er svært aktuell siden EU nå krever at Norge automatisk godkjenner genmodifiserte organismer som er godkjent i EU. Den avtroppende regjeringen har gitt klare signaler om at den ikke ønsker en slik automatisk godkjenning. En ny rød-grønn regjering kan ikke være dårligere!

3) Sikre jordbruket en inntektsutvikling på linje med andre grupper.

Dette er viktig for å bremse bruksnedleggingen. For å oppnå dette a) må overføringene til jordbruket få en tydeligere strukturprofil, og det må

settes tak for hvor mye overføringer ett bruk kan motta, b) må overføringene stimulere til utvikling av lokale høykvalitetsprodukter som gir produsentene en høyere fortjenestemargin, c) må overføringene og skattereglene innrettes slik at de stimulerer til bruk av arbeidskraft

og lokale fornybare ressurser framfor industrialisering av landbruket.

4) Det må utarbeides en ny gjerde- og beitelov som sikrer bruken av utmarksbeite.

Dagens lov er uklar og fører ikke til en rasjonell utnytting av beitene. Utmarksbeitene er viktige for landbruket både økonomisk og fordi de kan gi grunnlag for utvikling av nye, økologiske høykvalitetsprodukter.

5) Jordvernet må styrkes.

Stadig mer jord blir bygget ned, og en rød-grønn regjering bør sørge for at jordene forblir grønne, og ikke legges under asfalt. For fireårsperioden må målet været en halvering av nedbyggingen av matjord.

Landbrukspolitikken må inn på en ny kurs. Troen på at større og større bruk skal løse næringas problemer har ikke slått til. USA-modellen basert på industriell stordrift og standardisert volumproduksjon kan ikke fungere i Norge. Hva med å satse på «Alpemodellen», med små bruk, mye beite og lokal produksjon av matvarer som gir bonden inntekter? Skal vi kunne utnytte

jordbruksarealene i landet, må vi akseptere og bygge videre på en småskalastruktur der det også er økonomisk utkomme på små og mellomstore bruk.

Ole-Jacob Christensen er styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

---
DEL

Legg igjen et svar