Ny politikk i 2005?

Høyreregjeringa har i løpet av sin nåværende periode foretatt et massivt angrep på folks frihet. Friheten til å gå på en god og offentlig skole har blitt sterkt svekket gjennom privatskoleloven, og oppfølgingen av den enkelte elev har blitt dårligere gjennom tvungen prioriteringer av kutt under en dårlig kommuneøkonomi. Friheten ved å være en del […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Høyreregjeringa har i løpet av sin nåværende periode foretatt et massivt angrep på folks frihet. Friheten til å gå på en god og offentlig skole har blitt sterkt svekket gjennom privatskoleloven, og oppfølgingen av den enkelte elev har blitt dårligere gjennom tvungen prioriteringer av kutt under en dårlig kommuneøkonomi. Friheten ved å være en del av et arbeidsliv med et lovverk ment for å verne om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen er drastisk endret gjennom svekkelsen av arbeidsmiljøloven. For ikke å nevne friheten til å faktisk ha et fast arbeid uten belastende bekymringer for å miste jobben ved nedskjæringer, omorganisering eller såkalt effektivisering. Grepet har strammet seg rundt vanlige folk sitt liv, og resultatet er økt misnøye over frihetsberøvelsen. Dagens regjering fører en politikk som er i slående utakt med hva folk faktisk mener og ønsker. Mens privatiseringa trapper opp svarer flertallet av Norges befolkning at troen på offentlige løsninger er større, og at motstanden mot privatisering er økende. Og mens Kristin Krohn Devold klemmer på USAs utenriksminister Rumsfeld i en varm mottakelse, ønsker flertallet av oss å heller å hente hjem de norske soldatene som er i Irak mot folkets vilje.

Politikken som føres er så upopulær at til og med Arbeiderpartiet har begynt å innse at det finnes andre partier enn dem selv, og søkt mot samarbeid for å få kastet den sittende regjeringa. Og i god tradisjon er partiet rødt og rakt i opposisjon. Dog ikke så rakt at det ikke lot seg gjøre å slenge øksa mot folketrygda for å gjøre litt «ansvarlig» politisk håndarbeid ved å kutte i framtidas pensjoner. Men så rødt og rakt at de lover arbeid til alle og gratis skole i samme vending som harde kritikker hagler mot regjeringas usosiale politikk. Stoltenberg og vennene hans peker med rette på den faretruende høyredreiningen i samfunnet som resultat av politikken som føres. Problemet er bare at høyreregjeringa slettes ikke kan klandres for å være de eneste som har skyld i høyredreininga av det norske samfunnet. Dagens Norge er preget av en 25 år gammel nyliberalistisk vind, med liberalisering og markedsretting som politiske hovedingredienser. Og som vi alle vet har vi ikke hatt samme regjering i 25 år.

Valgkampen som pågår må kunne regnes som historisk. De mulige regjeringskonstellasjonene er historiske, polariseringen i den offentlige debatten er historisk. Men ikke minst er omfanget i deltakelse historisk. Fagbevegelsen går hånd i hånd med en utvida solidaritetsbevegelse. De folkelige utenomparlamentariske bevegelsene opptrer som en drivkraft i norsk samfunnsutvikling, og kravet er samlet; en ny regjering som leder landet mot en ny politisk kurs. En ny politisk kurs for Norge innebærer kontrastgrep til dagens regjering, det må føres en økonomisk politikk med en motsatt målsetning enn markedstilpasning og liberalisering. Det er avgjørende at folk opplever endringer i hverdagen om troen på fellesskapsløsninger skal styrkes, noe som innebærer at store deler av det som har havnet i private hender må føres tilbake til folkevalgt kontroll. For med tanke på hvor lite det har betydd med regjeringsskifte tidligere må denne valgkampen være bevegelsenes valgkamp, ikke bare fordi det er viktig at flere enn bare de politiske partiene bryr seg, men fordi resultatet av at mange deltar også vil endre fokus på valgkampen. Hvilke saker er viktig, hvilke store mål skal vi sette for framtida i Norge. Hva er våre krav? Dette må vi alle være med på å spørre oss selv og andre.

Den lange valgkampen og det store engasjementet har skapt nye møteplasser. Et av dem finner sted i Oslo 25.-26.juni, under konferansen Ny Politikk 05. Målet med konferansen er at den breie venstresida skal komme sammen til debatt og målretta diskusjon. Fagbevegelse, den globaliseringskritiske bevegelsen og partier er målgruppa, for å diskutere på tvers av grupperinger som ellers ikke møtes. Dette vil ikke bli et møtested i likhet med mange andre konferanser hvor hovedmålet er å lære og skolere seg innenfor nye politiske felt. Møteplassen i juni skal diskutere konkrete områder hvor det samlet kreves en ny politikk, og hvilke krav disse områdene skal ta opp i seg. Det skal utformes et sluttdokument i form av et manifest med krav til høstens regjering, uavhengig av sammensetning etter valget, med hensikt at enkeltpersoner og organisasjoner skal kunne slutte seg til manifestet og jobbe opp i mot det også etter valget. Det er på slike møtesteder SV finner sine viktigste allierte i kampen for et bedre og mer rettferdig samfunn. Oppslutning og deltakelse rundt møtesteder som Ny Politikk 05 er en skrittvis retning av et brudd med nyliberalisemen. SV har alltid vært partiet som spiller på lag med pressgruppene, og som har gått i front sammen med miljøbevegelse, kvinnebegelese og solidaritetsbevegelse, og i oppkjøringa mot høstens valg vil det være viktigere enn noen gang før. Fordi et sterkt SV og et folkelig press er veien for en ny politikk for Norge, og for mer makt og frihet til vanlige folk.

Kirsti Bergstø, faglig leder i Sosialistisk Ungdom

Gjermund Skaar, medlem i Akershus SV

---
DEL

Legg igjen et svar