Ny Israel-politikk! Nå!

Sosialistisk Ungdom besøkte i sommer det okkuperte Palestina. SU krever her at en rød-grønn regjering legger om norsk Midtøsten-politikk og inntar en aktiv støtterolle for palestinerne.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Seks delegater fra SU deltok på et seminar med en palestinsk ungdomsorganisasjon. Vi besøkte flere byer på Vestbredden og Gaza-stripa, hvor vi fikk et innblikk i palestinernes dagligliv under okkupasjon og deres kamp for frihet. Forholdene vitner om en feilslått fredsprosess, en okkupasjonsmakt som tar seg til rette uten at noen griper inn for å hindre grove brudd på folkerett og grunnleggende menneskerettigheter.

Dersom Norge ønsker en fredelig og levedyktig løsning på Midtøsten-konflikten er behovet akutt for en endring av strategi. Israel sementerer i dag et allerede eksisterende apartheidsystem i de okkuperte områdene. Med amerikansk velsignelse fjernes etableringen av en reell palestinsk stat, og i sær flyktningenes rett til tilbakevending, fra agendaen.

Norsk Midtøsten-politikk har de siste femten åra basert seg på Oslo-prosessen. Med Arbeiderpartiet i spissen inntok norske diplomater en aktiv rolle i prosessen. Både forskningsmiljøer og solidaritetsbevegelsen har i ettertid kritisert denne rollen og hevdet at Norge var en aktiv megler som bidro til å svekke palestinernes allerede svake posisjon. Siden den gang har okkupanten Israel benyttet hver time, under dekke av at det har eksistert en «fredsprosess», til å utnytte sin maktposisjon. Realitetene i de okkuperte områdene er slik blitt endret i deres favør.

Uavhengig av hva man mener om Norges framgangsmåte, er det tydelig at det trengs nye virkemidler som baserer seg på en folkerettslig forståelse av konflikten med Israel som både den sterke og den undertrykkende part.

Palestina-konflikten bør fortsatt ha høy prioritet i norsk politikk. Et første skritt for å markere dette, må være en gjenåpning av representasjonskontoret i Gaza. Samtlige partier i det rød-grønne alternativet har uttalt seg positivt til en slik gjenåpning. SU forventer at dette gjøres umiddelbart etter en eventuell overtakelse av regjeringskontorene.

SU krever at en rød-grønn regjering legger om norsk Midtøsten-politikk og inntar en aktiv støtterolle for palestinerne basert på deres rettigheter nedfelt i folkeretten. En slik rolle innebærer:

1. Forsvar for løsning basert på folkeretten

9. juli i fjor vedtok Den internasjonale domstolen i Haag, på oppfordring fra FNs Generalforsamling, en uttalelse om apartheidmuren på Vestbredden. Domstolen slo fast at både muren og bosetterkoloniene er oppført i strid med Geneve-konvensjonen og dermed ulovlige. Videre het det at ingen argumenter kunne forsvare byggingen av muren på okkupert jord. Uttalelsen var en seier for palestinerne og folkeretten, og Generalforsamlingen vedtok med overveldende flertall å kreve at Israel rettet seg etter domstolen.

Norge stemte i FN avholdende i spørsmålet om å la domstolen behandle saken. Dette blant annet med begrunnelsen at en juridisk kjennelse ville kunne skade «fredsprosessen». Dette er kanskje det groveste eksempelet på hvordan Norge har bidratt til å undergrave folkeretten til fordel for en «fredsprosess» som skal se bort fra internasjonale rettsprinsipper og overlates til den sterkestes rett.

2.Sanksjoner mot Israel

Til tross for domstolens kjennelse har Israel fortsatt byggingen av apartheidmuren. Trolig er internasjonale sanksjoner det eneste som vil kunne tvinge Israel til å legge om sin politikk. En klar støtterolle for palestinerne, og respekt for folkeretten, bør resultere i at man møter Israels folkerettsbrudd med økonomiske og politiske sanksjoner. SU krever en vanntett våpenboikott og -embargo av Israel. Det er en skam at norske våpen dreper sivile i palestinske flyktningleire og at norsk statskapital sponser Israels militærindustri!

Dette kravet er av enorm prinsipiell betydning og er samtidig et konkret tiltak som vil ramme Israel direkte som voldelig okkupasjonsmakt. Videre krever vi at en stans i norsk våpenhandel med Israel ikke kun skal være en følge av at «vi ikke handler våpen med land i krig». Våpenboikotten av Israel må være et uttalt politisk virkemiddel som følge av Israels folkerettsbrudd. Norge bør også fremme et forslag om våpenboikott og -embargo gjennom FN.

SU støtter forbrukerboikotten av alle israelske varer. Fra regjeringshold bør det også være mulig å gjennomføre et forbud mot import av varer fra de ulovlige bosetterkoloniene. Flere slike varer selges i Norge i dag. De bidrar til en legitimering av Israels kolonisering av Vestbredden og Gaza.

3. Støtte til flyktningenes rettigheter

De palestinske flyktningene nektes fortsatt sin rett til tilbakevending og kompensasjon. På grunn av palestinernes svake forhandlingsposisjon, og Israels totale benektelse av ethvert ansvar for fordrivelsen av flyktningene, er deres rettigheter blitt neglisjert i forhandlingene. Over halvparten av det palestinske folket er med dette satt på sidelinja i det politiske spillet om deres hjemland og rettigheter. Det har foreligget en stilltiende anerkjennelse fra det internasjonale samfunn om at en løsning av flyktningspørsmålet ikke trenger å baseres på folkeretten, og at de såkalte «sluttforhandlingene» vil sette en strek over flyktningenes rettigheter. En slik løsning har ingen legitimitet ettersom flyktningers rettigheter er individuelle og ikke kan forhandles bort av noen.

En ny regjering må stå fast på at de palestinske flyktningenes rettigheter er ukrenkelige og en ny norsk utenriksminister bør foreta en offisiell reise til en palestinsk flyktningleir utafor Palestina for å slå fast Norges støtte til flyktningenes rettigheter.

4. Bistand for frigjøring

Norge har siden opprettelsen av de palestinske selvstyremyndighetene bidratt med store pengebeløp i bistand til de okkuperte områdene. En fortsatt humanitær innsats er viktig. De to første årene av intifadaen resulterte i en nedgang i BNP på Vestbredden og Gaza med 40 prosent, noe som tilsvarer nedgangen under den økonomiske krisa i USA etter krakket i 1929.

Imidlertid er det store deler av den utenlandske bistanden som det bør stilles spørsmål ved, og deler som åpenbart virker direkte mot sin hensikt. Finansiering av infrastruktur i de okkuperte områdene – blant annet gjennom Verdensbanken som har som mål og gjøre palestinernes hverdag innafor okkupasjonens rammer mer «levelig» – bidrar til normalisering av Israels apartheidstrukturer i områdene. I enkelte tilfeller gjør dette okkupasjonen økonomisk bærekraftig for Israel.

Norsk bistand til de okkuperte områdene bør bidra til å gjøre palestinerne i stand til å frigjøre seg fra okkupasjonen, snarere enn å venne seg til den. En ny rød-grønn regjering bør i mye større grad aktivt støtte rettighetsbaserte tiltak og lokale krefter som bygger opp om fredelig, folkelig motstand mot brudd på sine rettigheter. Norske organisasjoner som bidrar til denne typen arbeid bør også prioriteres.

5. Tiltak mot ulovlig bosetterfinansiering

Flere norske organisasjoner finansierer ulovlig bosetteraktivitet i de okkuperte områdene i strid med folkeretten. Blant disse er Shuva Israel Norge og Karmel-instituttet. Pengegaver til disse organisasjonenes virksomhet kan i dag trekkes av på skatten. Slik er den norske staten med på å støtte opp om okkupasjonen av de palestinske områdene, og Norge bryter dermed sine forpliktelser som part i Geneve-konvensjonene.

SU krever at disse organisasjonene fjernes fra listen over godkjente organisasjoner for skattefritak. Videre krever vi at finansiering av folkerettstridig okkupasjon forbys ved lov, og at slik virksomhet aktivt straffeforfølges.

Med disse kravene sender SU en utfordring til vårt moderparti og SVs mulige regjeringspartnere. Hvor hardt vil SV stå fast på sine krav for frigjøring av Palestina også i en regjeringssituasjon? Vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet også innta en aktiv og uttalt støtterolle for palestinerne, som forsvarer av deres rettigheter, med sanksjoner som et av virkemidlene? AUF og Senterungdommen ønsker en slik progressiv rolle. Det samme gjør voksende deler av Ap. og Sp.s grasrot. Hvilke hensyn vil veie tyngst? Det palestinske folket fortjener vår støtte, ikke bare i resolusjoner og vedtak, men gjennom aktiv handling.

---
DEL

Legg igjen et svar