Ny front for Lakse-Norge

Skipsreder tar styringa. EU kan miste 25.000 jobber.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Samme dag fikk vi to interessante nyheter fra oppdrettsnæringa. Først ble det klart at tankskipsreder og VIF-supporter, John Fredriksen, har kjøpt seg opp i Pan Fish. Ja, han har rett og slett kjøpt ut banken som har hatt alt å si i Pan Fish siden selskapet kom i alvorlige problemer for et par år siden, og de opprinnelige eierne ble lempet ut av kontorlokalene i Aalesund.

Laksenæringa har i mange år lokket til seg spennende investorer. Flere av disse har fra før av hatt interesser i fiskeindustrien. Men også navn som Tiedemann-arvingen Johan H Andresen jr og en annen VIF-supporter, Øystein Stray Spetalen, har vist interesse for lakseselskapene.

Men med John Fredriksens innmarsj i Pan Fish, der han har kjøpt nærmere halvparten av aksjene for nesten 800 millioner kroner, har norsk laksenæring fått en av de mest aggressive investorene sentralt inn i den videre satsingen. Og han kan i løpet av sommeren kjøpe resten av aksjene i Pan Fish.

John Fredriksen har vist at han både kan seile medvinds på bølgetoppene, men at han også tåler et par solide atlanterhavsorkaner. Det er derfor skapt skyhøye forventninger i laksemarkedet til det som nå skjer. Aksjene til alle de store innen oppdrett gjorde et hopp på børsen. Og her finner vi Pan Fish, Nutreco, Fjord Seafood, Lerøy-gruppen og Domstein.

Lakseselskapene har i flere år vært på en endeløs jakt etter kontanter. Lakseprisen har stupt, sykdommer rammer og i tillegg har all oppdrettsnæring utenfor EU en konstant trussel mot seg fra EU-byråkratene som nærmest er satt til å finne på nye vedtak som hindrer et fritt marked mellom EU og verden utenfor.

John Fredriksen har penger på bok, og nå håper mange at han vil bruke noen av disse til å få fart på norsk oppdrett igjen. Fredriksen skal ha en formue på 3,4 milliarder dollars.

Lakseoppdrett og shipping har mange fellestrekk. Mange vil kunne peke på at i begge bransjene har vi en stor representasjon av lykkejegere som håper på en rask og stor gevinst. Dette har vist seg ikke å stemme helt – hvis ikke en har et solid fundament. Men langsiktighet kan vise seg å være lurt.

En annen milliardær som for lenge siden har sett mulighetene i laksenæringen er shippingmilliardær Jens Ulltveit-Moe, storaksjonær i Fjord Seafood. Han sa på årsmøtet i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening i 2004:

«Produktene er homogene. Det er lang produksjonssyklus: Laks og tankskip har omtrent det samme med 18 til 30 måneder. Etterspørselen skifter uavhengig av produksjonen. Det er mye informasjon tilgjengelig. Det er stor prisfluktuasjoner og konsolidering i bransjen. Fiskeoppdrett er svært kapitalkrevende, uvanlig risikofylt og egenkapitalen må være solid.»

Derfor er det viktig at de lokale oppdrettsanleggene sikrer seg tilgang på solide lommebøker. Oppdrettsnæringen har vært tenkt som en viktig distriktspolitisk investering som skal sikre bosetting og arbeidsplasser rundt om i landet. Dette ser ikke ut til å være mulig uten sterke private investorer. Politikerne ønsker ikke å hjelpe de små oppdretterne, derfor vil vi få enda færre og større selskaper. Det kan tenkes at selskaper som Pan Fish og Nutreco, som er blant verdens største selskaper velger å fusjonere.

Men bak alle disse store beløpene, tallene og investorene finner vi arbeidsfolket på gulvet. Selv om oppdrettsnæringen ikke skaper like mange arbeidsplasser som fiskerinæringen, så er det viktige lokale arbeidsplasser. I den evige kampen med EU om dumpinganklager er det derfor bra at LO tidligere denne uken kunne legge frem tall som viser at bare norsk laksenæring står bak 18.000 årsverk i EU, eller 25.000 arbeidsplasser. I tillegg skal vi regne det som færøysk og chilensk næring skaper av arbeidsplasser i EU.

Med sin proteksjonistiske politikk har EU allerede sørget for at minst 500 arbeidsplasser har blitt borte i Danmark hittil i år. Hvis EU fortsetter å straffe oppdrettere utenfor unionen vil alle disse 18.000 årsverkene etter hvert bli rammet i tillegg til at oppdrettere utenfor EU går konkurs. EUs egne oppdrettere klarer ikke å produsere like mye laks til konkurransedyktige priser som landene utenfor EU.

---
DEL

Legg igjen et svar