Ny filmpresident?

Den ukjente jokeren i det republikanske primærvalget er Ronald Reagen-kloningen Fred Thompson.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[usa] Ti kandidater kjemper i øyeblikket for det republikanske partiets nominasjon foran neste års presidentvalg. Men mannen det stilles størst forventninger til har fremdeles ikke kastet seg inn i den offisielle kampen: tidligere Tennessee-senator og skuespiller Fred Thompson.

I slutten av mai ble det kjent at han planlegger valgkamp. Og ifølge de fleste partibarometrene er han nå like populær som favoritten så langt, tidligere New York-ordfører Rudy Guiliani. Ett meningsbarometer fra det prestisjetunge Pew Research Centre, tatt opp den første uken i juni, tilsier at begge har oppslutning blant 37 prosent av konservative kjernevelgere, og det til tross for at 64-år gamle Thompson bare er halvparten så godt kjent som Guiliani.

Nordmenn vil først og fremst gjenkjenne Thompson fra kinolerretet, hvor han har markert seg i storfilmer som Cape Fear, Jakten på Rød Oktober, og Days of Thunder. I USA er han imidlertid best kjent fra fjernsynsserien Law & Order, hvor han siden 2002 har lånt ansikt til frontfiguren Arthur Branch, distriktsadvokat i New York.

Mot våpenkontroll og abort

Men Thompson har også bred politisk bakgrunn. I løpet av åtte år som senator fra Tennessee gjorde han det til et sentralt poeng å sammenlikne seg med en annen skuespiller som ble politiker; det republikanske idolet Ronald Reagen.

– Reagan trodde på noe, sier Thompson. Han viste oss hva et enkeltmenneske kan oppnå gjennom overbevisning, vanskelige og ofte kontroversielle valg, samt evnen til å overbevise folk.

Og likhetstrekkene med den avdøde presidenten ligger ikke bare i karriere-valgene: I likhet med forgjengeren forfekter også Thompson skattelette, entreprenør-vekst, minimal statlig innblanding i «private anliggender» samt et sterkt militært forsvar. Gjennomgangstemaet er kritikk av det amerikanske samfunnets modernisering og angrepet på «samfunnets lim», nemlig grunnloven og dens «moralske verdigrunnlag». Han mener den største trusselen mot USAs samfunn i dag er aktivist-dommere i landets rettssystem som forsøker å bringe samfunnet mot venstre.

På dette grunnlaget tar han konsekvent avstand fra enhver form for våpenkontroll, og vil ikke høre snakk om verken homoekteskap eller abort. For å få budskapet ut til folket har han sågar ansatt flere Ronald Reagen-rådgivere, inkludert visestabssjef Michael Deaver og valgkampstrateg Roger Stone, som vil forsøke å fremstille Thompson som en Washington-«outsider». Dette ansees som spesielt viktig i det president George W. Bushs oppslutning er på et historisk lavmål.

Oddsene på sin side

«Outsider»-argumentet er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Thompson har nemlig lang fartstid i landets hovedstad. Etter å ha vært statsadvokat tidlig på 1970-tallet, tilbrakte han hele 18 år som topplobbyist i Washington DC med teknologi- og investeringsgigantene General Electric og Westinghouse på klientlisten. I denne inkarnasjonen tilkjennes han den tvilsomme æren for Kongressens omfattende privatisering av amerikanske bankers utlånstjenester på 1980-tallet, noe som kostet staten 150 milliarder dollar og voldsomme budsjettunderskudd tidlig på 1990-tallet. Etter dette var han senator i åtte år.

Og som om ikke dette skulle være nok har han de siste månedene kjempet med nebb og klør for full frifinnelse av Lewis «Scooter» Libby, Dick Cheneys tidligere stabssjef, som nylig ble dømt til 30 måneders fengsel for å ha lekket topphemmelig informasjon til pressen.

Men til tross for dette har skuespilleren trolig oddsene på sin side. For de andre republikanske kandidatene ansees som «kvasi-liberale» blant konservative kjernevelgere. Eksempelvis forsvarer Rudy Guiliani en kvinnes rett til å velge om hun vil ta abort eller ikke. Han er også tilhenger av våpenkontroll og homofiles rettigheter, noe som er fullstendig uakseptabelt blant kristne republikanske kjernevelgere. Senator John McCain, en annen kandidat, anses som vinglete etter flere tiår som «uavhengig» republikaner, og er under kraftig skyts for sin motstand mot tortur og støtte for immigrasjonsreform. Endelig har toppkandidat nummer tre, Mitt Romney, bakgrunn som guvernør for USAs mest liberale stat, Massachussets, noe som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver republikaner. Staten er for eksempel den eneste i USA hvor homoekteskap er lovlig.

President på film

Thompsons sjanser gjenspeiles i opinionsmålinger, som tilsier at seks av ti republikanske primærvelgere er misfornøyd med de nåværende republikanske kandidatene. Denne gruppen ønsker seg i stedet en kandidat med sterk konservativ ryggrad. En av disse er den innflytelsesrike lobbyisten Curt Kiser, som så langt har jobbet for Rudy Guilianis kampanje.

«Jeg trodde ikke Fred Thompson ville kaste seg inn i kampen, men når han nå ser ut til å gjøre det, vil jeg slutte opp om ham. Med åtte år bak seg i Senatet har han et solid politisk nettverk. Og som tidligere lobbyist har han pengesterke bedrifter i ryggen, noe som vil gjøre valgkampfinansieringen mindre problematisk. Fred er en vinner,» konkluderer han.

Og det er særlig det finansielle aspektet som spiller inn foran historiens dyreste valgkamp, hvor hver kandidat anslagsvis må samle inn minst 100 millioner dollar bare i år for å bli regnet som en «seriøs» kandidat. Washington Post rapporterte i forrige uke at dette neppe vil utgjøre et problem, idet en rekke pengesterke bidragsytere er i ferd med å støtte opp om Thompsons gryende kampanje.

Hovedårsaken til at Thompson fremdeles ikke er offisiell kandidat er imidlertid av teknisk karakter. Amerikansk lovgivning tilsier nemlig at samtlige kandidater må erkjennes like mye sendetid på fjernsyn, uansett inkarnasjon. Det betyr at ingen av Thompsons 18 filmer eller Law & Order-episoder lenger kan vises på tv etter at han senere i sommer offisielt erklærer seg som kandidat.

Det er dermed kanskje skjebnens ironi at siste sjanse til å se Thompson som skuespiller på amerikanske skjermer blir i HBO-filmen Bury My Heart at Wounded Knee, som har premiere senere denne måneden. Der spiller han nemlig Ulysses S. Grant, som var USAs president fra 1869

til 1877. ■

---
DEL

Legg igjen et svar