Ny bølge av separatisme?

Kosovos uavhengighet kan få konsekvenser langt utover den tidligere provinsens egne grenser.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Søndag 17. februar 2008 erklærte den FN-styrte provinsen Kosovo seg uavhengig fra Serbia. Et av spørsmålene som har meldt seg i dagene etterpå, er hvilke konsekvenser dette kan få internasjonalt – for andre etniske minoriteter som søker løsrivelse. Vil Kosovo bli et eksempel til etterfølgelse for andre separatistbevegelser?

– Det vil den nærmeste tiden vise. Holdningen blant landene som har anerkjent uavhengighetserklæringen er at Kosovo representerer et unikt tilfelle som ikke danner grunnlag for presedens. Argumentet er tosidig: For det første at overgrepene begått av Serbia er av en svært alvorlig karakter, og for det andre at Kosovo som følge av disse overgrepene ble et FN-styrt protektorat i henhold til sikkerhetsrådsresolusjon 1244. De som er skeptiske til å anerkjenne Kosovos uavhengighetserklæring frykter at minoritetsgrupper på eget territorium vil argumentere for at man selv har vært utsatt for liknende overgrep, om enn ikke vært styrt av FN, og at Kosovo således likevel representerer et eksempel til etterfølgelse, sier NUPI-forsker Kari M. Osland.

Blant landene som var tidlig ute med å anerkjenne Kosovos selvstendighet finner vi USA, Australia, Storbritannia, Italia og Frankrike. En rekke andre EU-land har signalisert at de vil følge etter, men unionens utenriksministermøte 18. februar lyktes ikke i å komme fram til en felles anerkjennelse. Til det er det for mange av medlemslandene som frykter nye krav fra egne separatistbevegelser. Ikke minst gjelder dette Spania, som lenge har stått overfor krav om løsrivelse fra både baskerne og katalanerne.

Allerede i forkant av EU-møtet mandag uttalte den spanske utenriksministeren Miguel Ángel Moratinos ettertrykkelig at landet ikke har til hensikt å anerkjenne en unilateral erklæring som «ikke respekterer internasjonal rett». Med støtte fra blant andre Kypros, Romania, Bulgaria og Slovakia, som selv frykter problemer med egne separatistbevegelser, lyktes Spania å svekke EUs samlede uttalelse betraktelig – slik at det ble overlatt til hvert enkelt land å ta stilling til Kosovos erklæring.

Risikabelt trekk fra Russland

Russland nekter å anerkjenne Kosovo som selvstendig stat. Stormakten har et nært forhold til Serbia og et anstrengt forhold til separatistbevegelser innenfor egne grenser. Russerne har imidlertid ført en mindre krass linje overfor separatister i tidligere utbryterstater – deriblant Abkasia og Sør-Ossetia, som søker frihet fra Georgia. Begge disse bevegelsene viser nå til Kosovo for å sette fart på sine egne krav overfor Georgia. Dette har Russland gitt løfter om å støtte dersom Kosovo blir anerkjent internasjonalt. Et risikabelt trekk fra russerne, mener mange analytikere.

­- Russland risikerer at argumentasjonen om at Kosovo skaper presedens slår tilbake på dem selv i Tsjetsjenia og andre områder i Nord-Kaukasus, sier programdirektør Sabine Freizer i organisasjonen International Crisis Group til Radio Free Europe.

---
DEL