Ny Tid i TV2s Okkupert

Det er interessant å merke seg hvordan vår avis Ny Tid spiller i TV2s serie Okkupert rollen som kritiker av regjeringen og okkupasjonen av Norge. Vel så interessant er det å se en statsminister visjonært legge ned oljeproduksjonen til fordel for verdens første «energirene» thoriumkraftverk. Men nå var det slik i serien at verden trenger […]

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Det er interessant å merke seg hvordan vår avis Ny Tid spiller i TV2s serie Okkupert rollen som kritiker av regjeringen og okkupasjonen av Norge. Vel så interessant er det å se en statsminister visjonært legge ned oljeproduksjonen til fordel for verdens første «energirene» thoriumkraftverk. Men nå var det slik i serien at verden trenger olje og gass, og Russland «okkuperer» Norge for å tvinge regjeringen til å åpne kranene igjen.
I første episode er Ny Tids journalist (spilt av Vegard Hoel) den eneste tilstedeværende idet Norges statsminister (spilt av Henrik Mestad) blir kidnappet av russerne. Statsministeren som blir truet og siden slippes løs, skjuler hendelsen som «en øvelse». Ny Tids sannhetssøkende journalist slipper imidlertid ikke den unnvikende statsministeren av kroken. Vår avis forteller folk sannheten og vokser enormt i opplag – helt til Ny Tids SV-aktige redaktør etter hvert trues med å miste pressestøtten. Men Ny Tids journalist fortsetter arbeidet med å avdekke flere ubehagelige sannheter. Mer bør jeg vel ikke røpe fra serien jeg har sett. Journalistikken i fortsettelsen er i det minste avslørende, og påvirker beslutninger både på statsministerens kontor og i PST.
La meg likevel fortelle litt til: Vår journalist kommer i kontakt med motstandsbevegelsen Fritt Norge, disse frihetskjemperne som opererer i det skjulte. Statsmakten kaller som vanlig disse for «terrorister» – et kjent fenomen som serieskaperne har fått med seg. Journalisten i Ny Tid arbeider etter hvert mer undercover, da sannheten og «statssikkerheten» ikke går helt i hop. Ei heller med visse interesser …
Men er Okkupert en tv-serie som skildrer sannsynlige scenarioer? Serie-regissør Erik Skjoldbjærg fortalte i Aftenposten (2/9) at hovedutfordringen i dag ikke nødvendigvis er «at fiksjonen nærmer seg virkeligheten, men at makthaverne er blitt flinkere til å bruke narrative virkemidler i presentasjonen av sin politikk». Ergo: Pressens kritiske rolle er stadig viktigere. Statsministeren lar seg i tv-serien instruere av russerne fremfor å ytre motstand mot okkupasjonen, redd for at liv kan gå tapt – han lar idealene sine fare selv om han later som noe annet. Men Ny Tid er avisen for «det lille vi»; klartenkte mennesker som engasjerer seg for at Norge fortsatt skal beholde sin demokratiske frihet. Den øvrige befolkning – og journalistens kone – lar livet gå videre som normalt, eller plusser på inntektene ved å betjene russerne. Skal idealer og etikk velges bort til fordel for familieidyll og konsum?
Det er flere grunner til at mer kritisk journalistikk skjer i små publikasjoner, som avisen du holder i hånden. Interessant er at det ofte er essaysjangeren som kan «avsløre» makthavernes spill. Den frie essayistikken kan fremme et sant samfunnsengasjement i en tid med politisk diplomati og kynisk interessekamp. Her er siste utgave av tidsskriftet Vinduet forbilledlig, slik det handle rom essayistikk. Vinduet fremhever også den samfunnsrettede skribenten, eller essayisten som vender seg mot verden – mot noe som står på spill. Legg merke til hvordan redaktør Jordal avviser føleri, bidragsyter Eivind Tjønneland kritiserer sentimentale pseudo-essayister, eller Morten Strøksnes etterlyser historiebevissthet og nærvær. Også Espen Stueland etterlyste i Klassekampen (9/10) mer de kunnskapsbaserte essayene her i Norge. La meg tilføye at viktig essayistikk bør bygge på subjektiv erfaring (kontakt med verden), forsøke prøvende å bryte ut av vaner (gjerne visjonære tanker), være nysgjerrig lekende, og ikke minst være kjettersk (slik som motstandskamp). Journalister må også kunne være essayister, og kunne bryte grenser og reflektere seg frem til noe klargjørende. Som undersøkende må journalistikken også våge noe.
Men i Okkupert, hva er det motstandsgruppen Fritt Norge våger livet for? Det spørs om det lenger er miljøsaken, men heller Norge, fedrelandet, selve nasjonen. Og hvilke norske verdier kjemper man for i dette Fremtids-Norge? Om det kunne vært at vi oljebaroner satset annerledes, og sluttet å forurense verden der ute; kjempet for ytringsfriheten ved å åpne slusene for politiske flyktninger; eller med kosmopolitiske visjoner skapte et multikulturelt forbilde – friheten til å være annerledes, det være seg etnisk, seksuelt eller kulturelt. Jeg beveger meg her prøvende utenfor serien … men legg merke til at Ny Tids rødsvarte logo vist på tv-skjermen i år er byttet ut med en positiv grønnaktig en.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.