Ny Tids klage dreier seg ikke om hva som er rett eller gal beskrivelse av hendelsene i New York 11. september 2001, men om hva som er legitimt for Ny Tid å gjengi på̊ den ene siden, og hva som ikke kan være akseptabel behandling av Ny Tid av en institusjon som Faktisk, på den andre siden. Vi mener Ny Tid har utøvd godt journalistisk håndverk basert på̊ tillitvekkende kildegransking og ikke har fortjent de karakteristikker Faktisk har presentert.
Hva ble egentlig påstått i artikkelen? Det er dessverre et høyst relevant spørsmål å stille, fordi anklagene mot Ny Tid og artikkelforfatteren Ted Walter ikke nødvendigvis dreier seg om det som står i artikkelen. Tittelen står i sitattegn og referer bare til et sitat av enkeltperson i artikkelen. Ny Tid har ikke påstått at antagelsen om eksplosjoner er innlysende. Faktisk gjenga også tittelen UTEN sitattegnene, som om avisen påsto dette. Det er uredelig.
Walter legger derimot ikke skjul på at han er overbevist om at tårnene var utsatt for en kontrollert nedriving. At dette krever sprengstoff og utplassering, sier seg selv. Men ikke på noe tidspunkt skriver Walter eller vår redaktør Truls Lie at amerikanske myndigheter står bak angrepet.
Å være korrekt i detaljer som sitater, målinger eller tallfestede fakta kan faktasjekkes. Men faktasjekking er mindre egnet for vurdering av kompliserte spørsmål som krever utredninger, eksperimenter, omfattende gjennomganger, ideologiske eller verdibaserte betraktninger eller rettssaker der mange hensyn må bringes sammen før man kan felle dom som erklærer noe – som om det skulle kunne følge logisk – for «Faktisk helt usant», slik det her har blitt gjort. Vi mener Faktisk ikke har hatt kompetanse eller lagt inn tid eller ressurser til å foreta en akseptabel faktasjekking av Ny Tids artikkel, og at man må være spesielt varsom når man skal faktasjekke hypoteser som legges frem i en artikkel som den vi trykket.
Ny Tid og Walters artikkel ble gjenstand for behandling av Faktisk sin redaksjon samme dag den ble publisert. Faktisk offentliggjorde allerede samme kveld. Et slikt tidsperspektiv må bare karakteriseres som en uansvarlig behandling av en artikkel om et svært alvorlig og omfattende tema. Spesielt når resultatet ble et nedrig angrep på en seriøs og dedikert forfatter og hans publisist. Her er noen av omtalene Faktisk gir:
Karakteristikk som «ukritisk», «konspirasjonsteorier», «ikke objektiv eller uavhengig», «aksjonist», «useriøse nettsteder», og «utgir seg for å være vitenskapelige» forekommer i selve konklusjonen til Faktisk, som lettvinte, diskrediterende karakteristikker uten noen form for seriøs bevisførsel eller tillitvekkende argumentasjon. Og i teksten for øvrig brukes det ytterligere teknikker for å diskreditere artikkelen og dens kilder.
Etter noen få timers arbeid forsøker med andre ord Faktisk å diskreditere Ny Tids artikkel. Metoden er å lete opp synspunkter som støtter de offisielle rapportene for så å hevde at disse er mer pålitelige enn Ny Tid sine, og som motsier og derfor legitimerer en diskreditering av Ny Tid.
Denne typen karakteristikk fra et organ som eies av de tyngste medieaktørene i Norge, kan være svært ødeleggende, også når den er usaklig. Det er vanskelig å se bort fra at mange av reaksjonene som fulgte i norsk presse var oppmuntret av denne måten å beskrive Ny Tid på. Det har Ny Tid merket på mange vis: regelrett utkastelse fra Klassekampen, publiseringsmessige problemer, annonsørsvikt med mer.
Vi mener at Faktisk her har bidratt på en ødeleggende måte med det som International Fact Checking Networks (IFCNs) retningslinjer kaller «ufundert eller partisk faktasjekking som vil øke mistroen til mediene og eksperter, og forgifte den offentlige forståelsen».
Når Faktisk skriver at «Ny Tid viderebringer ukritisk en konspirasjonsteori» og bygger på «useriøse» akademikere, må dette være skrevet utelukkende for å diskreditere. Faktisk nevner overhode ingen saklige argument som disse akademikerne tar opp. Faktisk bygger i stedet på påstander fra et populærvitenskapelig, kommersielt tidsskrift (Popular Mechanics) som på ingen måte er fagfellevurdert. Hvis man hadde lett kunne man for eksempel funnet at Lynn Margulis, som er medlem av det amerikanske vitenskapsakademiet, æresdoktor ved 15 universitet og i 1999 tildelt USAs «National Medal of Science» av president Bill Clinton, har synspunkter til støtte for Ny Tids artikkel.
Den raskt publiserte, diskrediterende kommentaren fra Faktisk bidro med stor sannsynlighet til at Klassekampen sa opp sin samarbeidsavtale med Ny Tid. Dette fikk store økonomiske konsekvenser for Ny Tid. Faktisk har slik redusert muligheten for en åpen diskusjon om dette alvorlige temaet og vært instrumentell i å legge press på Ny Tid og på Klassekampen for å «hindre en åpen debatt og fri informasjonsformidling». Å bakvaske en motpart på denne måten er ikke å «verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet».
I sum mener vi at Faktisk med sine brudd på Vær-varsom-plakaten har bidratt til å diskreditere den viktige funksjonen faktasjekking må ha for gode medieaktører, og bidratt til uakseptabelt press med ødeleggende effekt på Ny Tid. Og vi har derfor bedt Pressens faglige utvalg være med på å rette opp i dette.
Motstand og debatt tåler vi, og ønsker vi velkommen, men da må motstanden og debatten komme og foregå på saklige premisser. Det har ikke skjedd her, og det bør Faktisk ta innover seg.
Pressens faglige utvalg møtes for å diskutere saken i dag klokken 09.30, og hele møtet overføres direkte via Journalisten.no.
Uansett utfall mener vi pressens sannhetsvilje er så viktig å diskutere, at vi arrangerer debatt på Kunstnernes hus 11.september. Faktisk er selvsagt invitert, og det er alle dere andre også.
Oppdatering: Faktisk ble ikke felt på noen av punktene. Det var kun ett av punktene som ble drøftet, da PFU mente de resterende punktene var utenfor deres kompetanseområde. Vi er uansett fornøyd med at PFU var med på å åpne denne viktigte debatten. Vel møtt til debatt 11.september. Se vår arrangementsside på Facebook for mer info.
Klagen er ført i pennen av John Y. Jones og Arne Ruth som begge sitter i Ny Tids redaksjonsråd.
John Y. Jones er cand.philol.fra Universitetet i Oslo med hovedvekt på amerikansk kulturstudier og jødisk-amerikansk litteratur. Han har bak seg 30 år innen norsk bistand med informasjons- og evalueringsarbeid. De siste årene har han vært tilknyttet det svenske kultursenteret Voksenåsen med Dag Hammarskjöldprogrammet og blant annet brakt en rekke internasjonale varslere som David Ellsberg, Jesselyn Radack og Thomas Drake til Norge. Jones skriver jevnlig i Ny Tid innen feltet «global justice» og gjerne om koreanske spørsmål etter mange opphold i landet de siste 10 årene.
Arne Ruth er en nestor i svensk presse. Ruth har i hele sitt yrkesaktive liv arbeidet i pressen, blant annet som journalist i Sveriges Radio og som kultur/sjefredaktør i Expressen og Dagens Nyheter. Han kom til Sverige med De hvite bussene i krigens siste uker. Han er engasjert i flyktningers og innvandreres rettigheter – ikke minst i Sverige. I tillegg til å ha vært leder i svenske PEN er Ruth også leder for Stig Dagermannselskapet som årlig deler ut Stig Dagermannprisen i forkant av Nobelprisen i litteratur.