Ny avtale med USA utfordrer norsk basepolitikk

pixabay
BASE-ERKLæRINGEN / Etter at Norge og USA i april inngikk avtale om praktiske forhold ved amerikansk militær aktivitet i Norge, har debatten om norsk basepolitikk blusset opp for alvor. De fredspolitiske skillelinjene i saken er klare.

Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement) angår praktiske forhold ved amerikansk militær aktivitet i Norge. Avtalen ble undertegnet 16. april av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, men skal opp i Stortinget til høsten. Da fremlegges to proposisjoner i saken: en samtykkeproposisjon og en lovproposisjon. Lovproposisjonen og avtalen sendes nå ut på alminnelig høring med tre måneders høringsfrist. Dermed vil denne saken også være aktuell i lang tid fremover.

Debatten dreier seg i første rekke om at norsk basepolitikk endres med den nye avtalen. Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sier at «avtalen innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Base-, atom- og anløpspolitikken ligger fast».[1] Ikke alle er enige i det. Aftenposten mener avtalen gir amerikanerne et historisk fotfeste i Norge.[2] Dagsavisen går lenger og mener avtalen er et åpenbart brudd med norsk basepolitikk.[3] Dette fordi avtalen strider mot baseerklæringen Gerhardsen-regjeringen formulerte i forkant av Norges tilslutning til NATO i 1949 (se til høyre).

Avtalen strider mot baseerklæringen Gerhardsen-regjeringen formulerte i forkant aNorges tilslutning til NATO i 1949.

Gjennom den nye avtalen med USA blir det opprettet såkalt «omforente områder» på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Dette innebærer at amerikanske avdelinger får operere i Norge som om de var i USA. Med egne soldater, våpen, sivile eksperter på IT, materiell for kryptering, motormekanikk, bygningsarbeid og velferd. Dessuten med eget vakthold inne på de norske basene. Amerikanerne skal ifølge avtalen ha «uhindret tilgang til og bruk av» disse områdene. Alle disse «omforente områdene», med unntak av Sola og Ramsund, er de siste årene også kjent for folkelig motstand mot nettopp amerikansk militær tilstedeværelse lokalt.

Til gjengjeld skal USA respektere at de er på norsk territorium. De kan ikke lagre atomvåpen, landminer eller klasevåpen ifølge avtalen. De skal følge norsk lov. Og rammen for aktiviteten her til lands skal godkjennes av Norge. Det er USA som har ønsket den nye avtalen – som skal vare i minst ti år. Kjernen i avtalen er at USA skal bruke betydelige summer på å bygge mottaks- og øvingsanlegg inne på de norske basene.

Base-erklæringen fra 1949: Den norske regjeringen «ønsker derfor å gjenta på den mest kategoriske måte at den hverken vil medvirke til en politikk som har aggressive formål eller åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep».

[1]   Regjeringens presseuttalelse 16. april 2021. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/undertegner-tilleggsavtale-om-forsvarssamarbeid-med-usa/id2844970/

[2]   Aftenposten, 3. mai 2021: «Amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA. Naturlig, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.»

[3]   Dagsavisens leder 4. mai 2021.

 



(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)


Abonnement kr 195 kvartal