Norske soldater under EU-kommando

EU tar mål av seg til å bli en militær stormakt. Og de tar gjerne norske soldater under sin kommando for å oppnå det.

Soldater fra Norwegian Engineer Squadron trener i Irak Soldiers from The Norwegian Engineer Squadron practise on rutines in Iraq
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Som Ny Tid skrev i mai i år vil Norge tilbys å fylle restplassene når Sverige ikke makter å skaffe nok EU-soldater til de nye EU-styrkene. Den gang avviste stortingspolitikere hele forslaget som urealistisk, fordi det er snakk om en ren EU-styrke som skal være under EU-kommando. Nå foreligger forslaget, og det ser ut til at regjeringen får det som den vil, og sier ja til norsk deltakelse i oppbyggingen av nye militære enheter under EU-kommando.

Grunnen til at Sverige har spurt Norge om hjelp til å finne soldater til styrken på 1500 personer er at Danmark har avvist å delta i en militær utbygging av EU.

Utenriks- og forsvarsministrene i de 25 EU-landene ble i mai enige om at EU fra 2007 skal ha stridsgrupper som skal kunne sendes ut på fredsoppdrag. Disse planene er nå fremskyndet, og håpet er at de første styrkene skal være på plass allerede i løpet av 2005.

Svensk kanal

Forsvarsdepartementet har gjennom mange måneder jobbet med forslaget om norsk deltakelse i disse nye styrkene. De har blant annet diskutert med svenske myndigheter, og det har også vært vurdert om Norge kunne bli en del av den gruppen Nederland skal være med i. Årsaken til det siste er at Norge har erfaring med å samarbeide med nederlendere i en rekke internasjonale aksjoner.

EU har med disse gruppene tatt mål av seg til å styrke sin evne til krisehåndtering. Gruppene skal blant annet brukes til Petersberg-operasjoner, inkludert bekjempelse av terrorisme i tredjeland, felles avvæpningsoperasjoner, konfliktforebyggende operasjoner og stabiliseringsoperasjoner etter konflikter.

EU har gitt uttrykk for at stridsgruppene skal brukes til å understøtte FN-operasjoner, men det er samtidig en åpning for at gruppene kan delta uten FN-mandat.

Norge har allerede erfaringer med tett militært samarbeid under EU-kommando. Norge deltok i fjor i EUs militære operasjon i Makedonia (Operasjon Concordia). Norske soldater inngikk her i en EU-styrke, så det er ingen prinsipiell motstand hos et politisk flertall i Norge mot deltakelse i EU-styrker.

Vil delta

I forrige uke kom regjeringen endelig til den utvidede utenrikskomiteen med sitt forslag om at de vil at Norge skal tilby 150 soldater til en svenskledet innsatsstyrke – eller stridsgruppe – som skal gjøres tilgjengelig for EU fra 2008.

Forslaget får støtte fra et flertall på Stortinget som består av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. SV og Senterpartiet sier nei, mens Fremskrittspartiet ikke har bestemt hva de skal mene.

Ap har i sitt ja til regjeringen sagt at de først vil ha klarert om forslaget er i strid med Grunnloven eller ikke, før de gir sitt endelige ja.

Utenriksminister Jan Petersen hevder at de har gjort hjemmeleksen, og at forslaget ikke er grunnlovsstridig. Denne påstanden bestrides av flere eksperter.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) uttaler at norske soldater som blir sendt utenlands på et EU-styrt oppdrag, alltid vil være under nasjonal kontroll. Hun understreker at det vil være den norske regjering som bestemmer hva slags type oppdrag den norske kontingenten skal kunne delta i.

En juridisk vurdering vil først kunne foreligge ut på vårparten i 2005, og først etter at denne er klar og saken har vært behandlet i Stortinget vil det være mulig å underskrive avtalen. Forsvarsministeren på sin side understreker at Norge kun vil delta i operasjoner som er folkerettslig forankret, og at det norske bidraget er beskjedent. Men samtidig vektlegger hun at Norge selv bestemmer hva vi vil delta i. Kritikerne mener at det ikke kan være noen diskusjon om at i EUs egne stridsstyrker vil det være EU som har kommandoen, og ikke det enkelte land.

---
DEL

Legg igjen et svar