Norske soldater kan bli ansvarlige for andres overgrep

Hvis soldater som blir eskorterte av nordmenn begår krigsforbrytelser, risikerer de norske å bli anklaget for medvirkning

Norske ingeni¿rer kj¿per grus av lokale til den nye delen av Camp Al Shaiba Norwegian engineers buy gravel for the new part of Camp Al Shaiba
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den norske regjeringen hevder at norske soldater er i Irak kun på humanitære oppdrag. Dette stemmer ikke. Eskorteoppdragene som norske soldater blir pålagt av de britiske styrkene kan neppe kalles rene humanitære oppdrag, mener militære kilder.

I verste fall kan norske soldater stilles til ansvar for overgrep begått av andre lands soldater, mener krigsadvokat.

Hva skjer hvis norske soldater som eskorterer britiske soldater ikke griper inn og stopper britiske soldater som gjennomfører angrep eller overgrep mot sivile i Irak.

De norske soldatene har fått klar ordre om at de kun skal forsvare seg selv og styrkene til okkupasjonsmaktene i Irak. Dette står tydelig i avtalen mellom Norge og Storbritannia om styrkene i Irak. De norske soldatene er også underlagt britisk kommando og skal følge ordre fra britene.

Presseoffiser ved Fellesoperativt Hovedkvarter i Stavanger, Thom Knustad, sier at den norske styrken i Irak er militær, og at de alltid vil kunne påta seg militære oppgaver.

– Eskortetjenestene er noe som pågår hele tiden. Det er standard militære oppdrag som skal beskytte oss selv og det som blir eskortert, sier Thom Knustad.

Han sier videre at de i utgangspunktet ikke skiller imellom om et eskorteoppdrag har militær eller humanitær karakter.

– Det er ingen konflikt mellom det norske politikere har vedtatt for Irak-styrkene, og det som skjer i Irak. Både regjeringen og stortingsrepresentantene vet hva som kreves av en situasjon som den i Irak. Situasjonen er vanskelig og det må vi forholde oss til. Det er en militær styrke Norge har sendt til Irak, og vi er utdannet til å utføre militære operasjoner. Derfor vil vi i tilknytning til den humanitære delen av operasjonen også bidra militært, sier Thom Knustad.

Knustad sier at selv om de norske soldatene er underlagt britisk kommando, så finnes norske militære i det britiske hovedkvarteret som skal sikre at de oppdragene de norske soldatene sendes ut på er i samsvar med de politiske retningslinjene som er lagt for operasjonen.

I hovedsak humanitær

Mens regjeringen gang på gang understreker at den norske innsatsen i Irak er av humanitær karakter, så viser forsvarets egne rapporter fra Irak at soldatene også sendes ut på oppdrag som ikke har humanitær karakter.

Verken utenriksminister Jan Petersen eller forsvarsminister Kristin Krohn Devold nevnte de «ikke-humanitære» delene av det norske oppdraget i Irak da de mandag holdt sine redegjørelser for Stortinget om Norges militære deltakelser i operasjoner i utlandet, særlig Kosovo, Afghanistan og Irak.

Det ble heller ikke sagt noe om at en del av oppdragene som de norske soldatene blir pålagt går over store avstander gjennom områder der motstandere av okkupasjonsstyrken kan angripe, eller bli angrepet.

Ifølge forsvarets egne hjemmesider er oppdraget til det norske pansrede ingeniørkompaniet i stabliseringsstyrken av betydning for sivilbefolkningen i Irak. I oppgavene ligger det minerydding, eksplosivrydding, veibygging, brolegging og bygningsmessige reparasjoner.

Devold taus

I redegjørelsen til forsvarsministeren på mandag nevner forsvarsministeren ikke med et ord eskortejobbene til de norske soldatene. I en oppramsing av hva soldatene gjør i Irak nevnes ni punkter.

Her nevnes at skoler pusses opp, broer bygges og hun understreker at minefeltene utgjør en mindre akutt fare for befolkningen. Minerydding var det første og viktigste argumentet som ble brukt da det ble vedtatt at Norge skulle sende soldater til Irak.

I dag er mineryddingen underordnet.

I stedet har den norske troppen i løpet av høsten hatt en rekke eskorteoppdrag, blant annet til Kuwait. I forbindelse med en av disse turene løsnet en norsk soldat skudd for å spre folkemengden som møtte eskorten.

Og den 5. november fikk Norge tildelt ansvaret for å lede en flernasjonal eskorte som går fra Basra-regionen i britisk sektor og nord til Al Hilla i polsk sektor.

Ny Tid har denne uken forsøkt å få en kommentar fra forsvarsministeren eller andre i politisk ledelse i departementet. Men de ønsker ikke å kommentere den ikke-humanitære delen av oppdraget i Irak. Deviser i stedet til fellesoperativt kommando.

Kan stilles til ansvar

Blant militære som Ny Tid har vært i kontakt med, så oppfattes eskortejobbene ikke nødvendigvis som humanitære. I Irak har de norske styrkene hatt i oppdrag å eskortere både soldater fra okkupasjonsmaktene, militært utstyr og andre forsyninger. Det er særlig i forbindelse med disse eskorteoppdragene at de norske soldatene kan komme opp i en situasjon der de blir øyenvitner til overgrep, uten at de kan gripe inn.

– Vi har ikke noe grunnlag for å tro at de britiske soldatene vil bryte folkeretten eller de linjene som er lagt for operasjonen, sier Thom Knustad.

Arne Willy Dahl, advokat og ekspert på internasjonal rett, utelukker ikke at norske soldater i Irak kan bli stilt til ansvar for overgrep som andre lands soldater har utført.

Til Ny Tid sier Arne Willy Dahl, at selv om mulighet sannsynligvis er liten for en slik tiltale, så kan det ikke utelukkes. Han understreker at det avgjørende i en slik situasjon er om de norske soldatene selv har deltatt i en eller annen form for overgrep; selve situasjonen overgrepene skjer under eller om de har utvist passivitet i den aktuelle situasjonen.

– Det skal en del til for at norske soldater skal bli stilt til ansvar. Som hovedregel må det kreves medvirkning, det vil si at de på en eller annen måte har deltatt i eller hjulpet til ved gjennomføring av overgrep.

– Hvis det oppstår en situasjon hvor det åpenbart foregår midhandling, tortur eller andre overgrep uten at norske soldater griper inn, kan det tenkes et ansvar for brudd på militære tjenesteplikter. Vi har ingen skrevne regler eller rettsspraksis som gir en klar plikt til å gripe inn i slike tilfelle, men det vil i hvert fall være en plikt til å melde fra til overordnede slik at gjentagelser kan forhindres.

Arne Willy Dahl regner med at eventuelle overgrep fra okkupasjonsstyrkene vil bli et politisk problem lenge før norske soldater risikerer å havne på tiltalebenken.

– Dårlig moral blant soldatene kan utløse farlige situasjoner, men dette er signaler som skal oppdages tidlig, sier Arne Willy Dahl, som ikke utelukker at norske soldater kan gjøres ansvarlige hvis de hjelper til eller utviser passivitet i tjenesten.

---
DEL

Legg igjen et svar